Bunaden min

Jeg fikk meg bunad i 2016. Jeg hadde ønsket meg det lenge. Da jeg arvet penger, var det ingen tvil om hva pengene skulle brukes til. I 2018 startet jeg på Eurodiet, og har gått den 20 kg. Til 17. mai 2018 var bunaden altfor stor.

I forbindelse om at jeg måtte få sydd om bunaden til vesla til 17. mai 2018, gjorde jeg avtale om å få sydd inn min egen bunad til 17. mai 2019. Dersom du leste nyttårsforsettene mine (Her) vet du at jeg hadde et mål jeg ville nå før mars. Målet ble litt vel heftig. Jeg har bestemt meg for å gi meg et år til.

Et år til

Bunaden ble ikke levert inn i mars. Jeg hadde for mange kilo igjen til målet mitt. Jeg ønsker ikke å si den inn to ganger.Jeg skal klare det nå, sakte men sikkert går kiloene av. Sakte men sikkert er rette veien å gå. Jeg gleder meg veldig til å bruke bunaden neste år!

Bedre inspirasjon til å nå målet litt innen tiden får jeg vel ikke!

Hva er ditt forhold til bunad? Har du bunad selv?

Vektnedgang

For ca 1 år siden startet jeg og mannen min på diett. Jeg har siden oppstart gått ned 25 kg og mannen min over 30 kilo. Siste halvåret har jeg ikke gått ned noe, men har holdt vekten stabilt. Jeg har plan om å gå ned endel til, og har derfor gjort noen endringer igjen både når det gjelder kosthold og mosjon. Jeg hadde egentlig plan om å nå målet mitt til mars i år, men ser at med siste halvåret utfordringer, bør jeg gi det et år til. Jeg har en bunad som nå er altfor stor, og som må sys inn. Skal den passe til 17. mai, må den leveres til innsving i mars. Jeg har allerede avtalt med ei som skal gjøre jobben for meg. Jeg vurderer svært å utsette dette et år nå, ellers må jeg få sydd den inn to ganger.

Bilde tatt før oppstart av Eurodiett

Mannen min og jeg startet på Eurodit 1. mars 2018. Første måned var veldig hard. Da levde vi på Eurodiett produkter og grønnsaker. Etter en måned inkluderte vi et måltid med kjøtt, skalldyr-eller fisk i kosten. Maks 150 g kjøtt til dagen, evt 2 egg.

I fase tre skulle vi gjeninnføre gradvis andre matvarer. I august gikk mannen min over i fase fire, som er en fase for å stabilisere kosten. Jeg ønsket å gå ned mer, og ønsket meg tilbake i fase 2. Det ikke ikke så godt. Det var tøffere å være i diett når mannen min ikke var det. Samtidig ble mannen min syk i august, med det fulgte trøstespising og igjen fant jeg matvarer i hus som fristet meg veldig. Jeg ble skremt over hvor svak viljestyrke jeg hadde.

Dette er omtrent slik jeg er nå.

I sommer har jeg vært flink til å gå turer og å jogge, men dette har også sklidd veldig ut. Spesielt har jeg lagt skylden på været. Bestemor ble syk og døde. Mannen min ble etterhvert sendt til sykehus. Pappaen min ble alvorlig syk. Så døde pappa, mens mannen min fortsatt var innlagt på sykehus. Videre fulgte måneder hvor mannen min var sykemeldt, han hadde store smerter, og det ble mye trøstespising for ham. Desember kom med sine fristelser. Unnskyldningene mine er mange! Den viktigste av de var at jeg ikke klarte å holde motivasjonen oppe i den krevende tiden! Det var så mye annet som krevde meg og jeg bøyde av for fristelsene. Jeg er glad jeg ikke gikk opp mer.