Sliten, men verdt det!

Endelig kom dagen vi hadde ventet på. I nydelig solskinn, skyfri himmel og 12 grader på gradestokken, våknet vi og hilset 17. mai, nasjonaldagen vår! For en start på barnas store festdag! Jeg har tenkt å dele med deg hvordan dagen har vært for oss her i residensen. Sett fra en sliten mammas perspektiv.

Lite søvn

Dagen startet kl 6.00. Da kimte det i flere vekkeklokker. Vi kunne ikke risikere å forsove oss. Jeg holdt det gående til kl 03.00, før jeg sliten kunne krabbe til sengs! (Her kan du lese om forberedelsene mine til 17. mai) Så stolte ikke på at jeg våknet uten betydelig hjelp i dag.

Den første timen, halvannen, ble brukt på å få alle opp av sengene og innom badet. En badet og tre dusjet, de to andre gjorde seg ferdige med det i går. Ganske hektisk når alle skal ut døra på samme tid, og spesielt lang tid tar det jo når mamma skal godkjenne påkledning og frisyre.

Vi startet med hverdagstøy i dag. Vi gjør alltid det for at barna ikke skal søle på finstasen under frokosten. Et godt tips faktisk, som du gjerne må kopiere. Kl 8 «heiste» vi balkongflaggene, også samlet vi alle til felles frokost. Det er ikke ofte vi spiser frokost sammen alle 6. Derfor var det en ekstra hyggelig ting å gjøre.

Balkongflagg
Balkongflagget vaier i vinden

På med finstasen

Etter frokost, var det på tide å få på finstasen. Selv om de to store kler på seg selv, måtte alt kontrolleres. Har du husket svarte sokker? Har du tatt på beltet? Hvor har du lagt fra deg slipset? Nå må du få kledd på deg! Jeg maser vistnok mye! De to yngste klarer ikke å kle på seg bunaden selv, så de måtte ha hjelp begge to i dag.

Selv om de burde vært gode på å vente på tur, de som er to, kan det bli mye utålmodighet på en slik dag. Spesielt siden de begge er avhengige av min hjelp for å bli klare. Også mistenker jeg at de kanskje var litt slitne i dag. Lillebror startet dagen kl 5.00 og snuppa har vært syk denne uka. De pleier å være slitne mot slutten av uka.

I dag føles det som at jeg har kledd opp 5 stykker!!!!

Vi tapte kampen mot klokka

Balkongflagg på dukkestua
Balkongflagg på dukkestua

Da alle var kledd, og alle hadde håret på stell, kom vi oss ut i bilen. På dette tidspunkt var vi 15 minutter forsinket i forhold til oppsatt skjema. Det bød oss på litt utfordringer, men ikke verre enn at det lett lot seg løse.

Vi måtte endre på planen. Guttene måtte rekke skoletoget. Pappa skulle gå sammen med speiderne i flaggborgen først i toget. Jeg måtte rekke å levere «kaken» til Misjonskirka før toget. Den ville ikke tåle varmen i bilen mens vi gikk i toget. Derfor måtte vi dele oss, slik at vi fikk gjort alt.

Vi rakk toget

Mannen min og guttene ble sluppet av i sentrum, mens jeg tok med de små for å levere kake. Så kjørte vi tilbake til sentrum og parkerte. Vi rakk frem til der toget startet i tide, og fikk sett speiderne med pappa i flaggborg. Vi så guttene sammen med sine klasser. Vi så mange andre kjente også, før vi hoppet inn i toget sammen med barnehagen.

Jente som ser på 17. mai toget
Lillesøster hilser 17. mai toger ved å vinke med flaget og rope Hurra

Barna var veldig flinke i toget, selv om mor ble sliten av å holde styr på de. En alltid ved min side og en aldri ved min side. Enten lagt foran eller langt bak. Jeg ropte mer på barna enn jeg fikk ropt Hurra føltes det som. Jeg er ganske sikker på at barn koste seg med å gå i tog sammen med barnehagevennene og deres foreldre. Skulle ønske jeg kunne vært litt mer sosial med de andre foreldrene i toger og ikke alltid på leting etter et savnet barn.

Etter at toget var slutt vanket det is til alle barna. Mens tvillingene koste seg med is, forsøkte vi å samle troppene igjen. Alle var spredd etter barnetoget! Etterhvert fikk vi samlet troppene, og vi kom oss til bilen.

Vi kom ca 30 minutter for sent

Da vi ankom bilen var vi over 30 minutter forsinket. Siden vi er foreldre på mellomtrinnet har vi ansvarsoppgaver under tilstelningen i kirka. Mannen min og jeg skulle bytte på å stå på «katta i sekken». Vi ankom kirka mer enn 30 minutter etter at aktiviteten skulle ha startet.

Både mannen min og jeg hadde begge behov for medisiner rundt lunsjtid. Disse hadde vi glemt hjemme. Så jeg slapp av mann og barn og alle kontantene mine ved kirka, og kjørte hjem for å hente de nødvendige medisinene. Da jeg ankom Misjonskirka igjen denne gangen, var jeg nesten en time forsinket. Jeg ankom midt i elevrådslederens 17. mai tale. Det var stappfull kirke!. Ikke en ledig stol.

Dugnad og full kirke

Jeg avløste mannen min fra «katta i sekken» da jeg kom. Han er relativt nyoperert ennå, og var sliten allerede da jeg kom. Jeg ble stående her. De store guttene var flinke til å hjelpe til med å passe på de små, og hjalp de så de fikk seg mat og drikke. Det var ikke ledige sitteplasser så barna sto i gangen, og spiste maten sin. Det var trist å se at så mange snudde i døra fordi det ikke var ledige plasser. Trist for de barna som hadde gledet seg til å feire 17. mai her, sammen med klassekamerater og venner. Samtidig veldig kjekt å se så mange mennesker.i kirka vår. På tide med nytt bygg (er under planlegging) så vi kan romme flere!

13 åringen kjedet seg i kirka. Det var vist ikke så mye leker og konkurranser, og ikke var det noe sted og sitte. Til slutt lot jeg ham få nøkkelen til bilen, så satt han der og spilte på mobilen.

Uten mat og drikke…

Siden jeg ankom så sent, var det ikke glutenfri mat igjen i kafeen. Det var rett og slett ikke noe jeg kunne spise der. Der og da angret jeg på at jeg ikke hadde med meg matpakke. Det skal jeg tenke på til neste år. Vanligvis har jeg litt mat liggende i bilen i slike tilfeller, men i forbindelse med at bilen ble vasket til 17. mai, ble nødprovianten fjernet, og glemt erstattet i farten!

Borgertoget

Borgertoget begynte kl 15.00. Denne gang med både sønn og ektefelle i flaggborgen først i toget. Russen går alltid bakerst i toget. De pleier å kaste de siste russekortene sine på veien når de går i toget. Derfor ble jeg igjen der sammen med tvillingene og 13 åringen. De plukket og plukket russekort. Store mengder!

Her kommer borgertoget
Politi og flaggborg kommer først i toget

Etterhvert flyttet vi oss, og fant et sted å stå det vi kunne se hele borgertoget når det passerte. Gøy å få sett når 11 åringen bar flagget! Stolt men sliten! Borgertoget avsluttet i Kimenparken utenfor kulturhuset i Stjørdal; Kimen. Her ble nasjonalsangen sunget ogdet var tid for taler. Vi valgte å avslutte dagen her. Snuppa var sliten og la seg i gresset. Alle tre brødrene satte seg ned i gresset, de var også slitne alle tre. De to minste hadde det nok også ganske varmt i bunadene sine. Selv hadde jeg ikke spist siden frokost, og med lite søvn siste natt, så jeg kjente jeg var sliten, og så virkelig frem til å komme hjem.

Festmiddag

Hjemme tilberedte jeg sodd. Enkel og god festmat her i Trøndelag. Deilig også at det er noe alle barna våre liker. Akkurat det er ikke en selvfølge i vår familie, men også særlig viktig på en dag som 17. mai.

Etter ønske fra lillebror spiste vi ute. Det vil si lillesøster sovnet på sofaen, hun var sååå sliten. Vi lot henne få sove. Hun har vært mye syk denne uka, og trengte en hvil. De to store guttene tok med seg maten inn da det dukket opp veps ute. Lillebror syntes det ble litt i varmeste laget, så han søkte tilflukt i skyggen, men nøt å spise maten ute slik han hadde ønsket. Så satt vi der da, to voksne helt mutters alene med festmiddagen på 17. mai. Det blir helt sikkert ikke siste gang heller!

Bare en liten hvil…

Siden alle var spredd for alle vinder besluttet vi å drøye desserten litt. Kransekake og is. Jeg kjente at jeg trengte litt fred og ro,jeg var nok mer sliten enn jeg ville innrømme , og søkte inn på soverommet, ikke fordi jeg var så trett egentlig, men dette er det svaleste rommet når sola står på slik den har gjort i dag. Der på senga ble jeg overmannet av tretthet, og sovnet!!!

Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg duppet av. Mannen min vekket meg. Da var klokka allerde 18.45!!!

Steinvikholmen

I hui og hast pakket vi unger, kveldskos og dessert (ikke isen, bare kransekaka) i bilen. Vi dro til Steinvikholmen. En nydelig plass, sammen med fantastiske mennesker og flere av mine nærmeste venner. Deilig med et pusterom, for det er det for meg…. når jeg får være sammen med de rette menneskene. Det gir meg energi og påfyll.

Vi ble der i ca halvannen time: Hyggelig så lenge det varte. På tide å avslutte dagen for slitne smårollinger, og for såvidt også sliten 11 åring og 13 åring også.

17. mai pyntet inngangsparti
pyntet til 17. mai

På tampen av dagen…

Nå sitter jeg i kosekroken min, med macbooken på fanget og skriver dette. Jeg har slengt opp slitne bein på fotskammelen. Det er stilt i huset, iallfall nesten. De to minste sover. Guttene har også lagt seg. 11 åringen overnatter hos 13 åringen. De småprater. De overnatter ofte hos hverandre når de har fri neste dag.

Mannen min er ikke helt i form, og har brukt all sin energi i dag. Han er også sliten, og har lagt seg…

Dagen har vært travel for mor. Det har vært verdt det, alt sammen. Så takknemlig over å få bo i dette fantastiske landet. Så takknemlig for Eidsvoll og det de karene den gang gjorde for landet vårt. Så takknemlig for at vi kan få lov til å løfte nasjonalsymbolet vårt, flagget, og for full hals synge: Ja vi elsker dette landet!!

Gratulerer med dagen til alle slitne mødre!

Klar til 17. mai?

Er du klar til 17. mai? Det er ikke jeg. Mannen min har vært syk, med innleggelse på sykehus og operasjon. Dattera har vært syk, og jeg har hatt henne hjemme fra barnehagen. Første dag i dag denne uka at hun er i barnehagen…. Unnskyldninger… Jeg er god på de! Uavhengig av årsak. Jeg er IKKE klar til i morgen ennå!!!

Norsk flagg som vaier i vinden. 17.mai
17. mai er på mange måter forbundet me stress. Det er så viktig at dagen blir perfekt for barna!

17. mai-klær til alle

Tvillingene skal ha bunad. Vesla skal ha sørtrønderbunad. Den har vi prøvd og vet at den passer i år også. Den må sys ut igjen til neste år. I går kjøpte vi hårpynt, strømpebukse og nye sko. Kun bunadsskjorten som mangler nå, også må jeg finne frem søljene!

Lillebror arver bunad og bunadssko etter storebrødrene sine. Hans har vi ikke prøvd på ennå. Men med bunad tilgjengelig i både 4 og 6 årsstørrelse skal ikke det by på problemer. Jeg er mer spent på om vi har bunadssko som passer. De må prøves etter barnehage tid i dag. Eventuelt må vi ta en liten tur i butikken, og håpe at det fortsatt finnes bunadssko i riktig størrelse til ham.

Junior fikk nytt antrekk i går. Han skal også gå i borgertoget med speiderne. Derfor skal skal spevderskjorta vaskes og strykes i dag. Ellers har han alt på stell nå.

Storebror fikk skjorte og genser i går. Bukse og sko hadde vi i boks fra før.

Mannen min kjøpte ny dress for et år siden. Jeg har bedt ham om å prøve den. Aner ikke om han har gjort det eller ikke. Både mannen min og jeg har gått ned mye i vekt siste året. Derfor er det ikke en selvfølge at den passer. Akkurat den biten overlater jeg til ham.

Jeg selv må ha noe alternativt til 17. mai i år. Jeg kan ikke bruke bunaden min. Jeg kjøpte en enkel kjole på H&M i går, jeg må se etter om jeg har sko og tilbehør som passer til. Så det blir muligens en handletur der også.

Flagg, 17. mai-sløyfer og fløyter

Da ungene var yngre kjøpte jeg noe nytt hvert år. Nå tar jeg vare på det som er brukbart fra år til år. Det er like stor stas, om ikke mer, å få igjen de gamle greiene. Jeg gikk gjennom 17.mai utstyret i går kveld. Flagg og sløyfer må strykes. Ellers ser det greit ut.

Norsk flagg er heist til topps og flagger i vinden. 17. mai
Glattstrøkne flagg skal vaie i morgen på 17. mai.

Pynte hjemme

Jeg pleier å pynte hjemme med balkongflagg. De skal jeg finne frem og sette klar i kveld. Det er hyggelig med blomster ute også. Her har det vært en periode med mye dårlig vær nå, derfor har jeg satt litt på vent å plante sommerblomster ute. Jeg må nok ta meg en tur på plantasjen i dag.

Servietter til frokosten og middagen er jo veldig hyggelig, og gjerne noe bordpynt for å markere nasjonaldagen. Jeg fant det meste av det jeg trengte i kjelleren. Både servietter, duker og sløyfebånd.

Skolens 17. mai-arrangement

Hos oss samles alle elevene, med familier i Misjonskirka, etter toget. Der er det foreldrene til mellomtrinnet som har ansvar for arrangementet. Siden vi har to barn på mellomtrinnet, er vi begge med på oppgaver i forbindelse med arrangementet. Skulle gjerne hatt mer familie å spille på på en slik dag.

Alle bidrar med litt

Alle foreldre skal dessuten ha med en festkake eller et fat med snitter, og alle elevene skal ha med to gaver til «katta i sekken» hver. «Katta i sekken»- gavene er ordnet, men kake gjenstår. Siden jeg har cøliaki, er jeg jo opptatt av at det finnes et glutenfritt alternativ. I fjor hadde jeg med en glutenfri kake, men siden kaken havnet på kakebordet turde ikke jeg spise av den. En smule fra en annen kane er nok til at en med cøliaki kan bli syk. Jeg har i år bestemt meg for å lag noe som kan mosjoneres og pakkes i cellofan, slik at det er garantert glutenfritt også helt frem til den skal spises.

Festmiddag hjemme

Etter borgertoget, der speideren vår er med i flaggborgen først i toget, skal vi hjem og spise middag.

Middagen hos oss på 17. mai er Inderøysodd. Det er blitt fast tradisjon. Vi serverer med kokte poteter, gulrot, skjenning og ingefærøl. Noe av tilbehøret mangler ennå, så det må bli en tur i kolonialen. Desserten blir is og kransekake. Siden det er meldt fint vær, må jeg også få fylt opp fryseren med småis.

Det norske flagget vaier i vinden. 17. mai
Jeg ønsker deg og dine en nydelig 17. mai i morgen; GRATULERER MED DAGEN!!!

Hyggelig kveld med gode venner

På kvelden skal endel venner av oss treffes på Steinvikholmen for å nyte det fine været og solnedgangen sammen. Vi må vurdere formen til de to som ikke har 100% helse, før vi bestemmer oss endelig for å dra eller ikke. Dagen i morgen er krevende nok for den som er frisk!

Da er det bare å sette i gang!

Det skulle vel være alt! Nå må jeg bare få satt i gang med rydding, stryking, handling og baking!

Som du forstår er det mye jeg ikke har klart til 17. mai ennå, men jeg har oversikt og jeg har en plan. Jeg pleier å komme i havn. Er du i rute til nasjonaldagen? Hva gjenstår hos deg ennå?