På shopping med barn

Jeg ble utfordret via Facebook til å skrive om hvordan det er å dra på handletur med fire barn. Jeg må innrømme at det er sjeldent jeg er på shopping med alle fire alene.

Årsaken til det er kanskje også litt det hun som utfordret meg er ute etter; «Det er ikke lett å handle med fire barn.»

Jeg kommer til å skrive om å handle med barn generelt. Jeg vil dele litt av de utfordringene jeg har erfart, og som nok de fleste foreldre opplever. Jeg vil også skrive litt om hvordan jeg har håndtert utfordringene, og hva jeg gjør for å forebygge de. En av de er utfordringer man gjerne kan møte på da og hvordan jeg unngår utfordringene og også hvordan jeg unngår å handle med fire barn.

Planlegge

Jeg pleier å skrive handleliste på søndag. Handlelisten legger jeg inn i en App som heter Bring!. Både mannen min og jeg har denne appen, slik at begge kan legge inn varer etterhvert som vi ser at det mangler noe.

Photo by Kaboompics .com on Pexels.com

Vi prøver å ha storhandel en gang i uka, gjerne mandag eller tirsdag. Oftest legger jeg shoppingen slik at jeg tar det i forbindelse med henting på skolen, da kan jeg få hjelp av de to eldste guttene. Ellers handler jeg mens barna er på skole og i barnehage.

Jeg sender gjerne en SMS til guttene, og ber de møte meg i butikken etter skolen. Jeg vurderer om de også skal få Bring! appen. Foreløpig sender jeg de noen av tingene vi skal ha på SMS. Guttene begynner å plukke oppi varene, før jeg kommer. En vinn vinn egentlig; jeg får hjelp med handlingen, og de slipper å gå hjem.

I helgene, spesielt når vi er på hytta, hender det at vi drar på shopping alle 6. Da ser vi oftest ikke de største guttene fra vi ankommer kjøpesenteret, og til vi skal dra. De går rundt i de butikkene de liker, mens vi handler nødvendigheter med de to små.

Håndtere situasjoner som oppstår

Jeg vil ha…

For en tid tilbake hadde jeg et par krevende handleturer med de to små. «Jeg vil ha…» -rop, som alle foreldre sikkert har hørt. Ropene eskalerte til hyling da vi kom til kassa. Jeg opplever situasjonen som svært pinlig, og får mange forståelsesfulle blikk fra de som selv har eller har hatt små barn…. Kanskje du deg igjen?

Frustrert forlot jeg varene, tok med ungene og gikk til bilen. Barnet fortsatte å hyle: «Jeg vil ha…» gjentagende, til vi kom hjem… Sammenhengene roping i ca 10 minutter. Flere slike episoder gjorde at jeg lenge unnlot å ta med begge i butikken, om jeg var alene.

Photo by mohamed Abdelgaffar on Pexels.com

Nå har jeg en strategi om jeg kommer i en tilsvarende situasjon. Ved dårlig oppførsel gir jeg barnet en muntlig advarsel. Fungerer ikke det, kommer advarsel nummer to med en konsekvens: f.eks. at vi går til bilen. Om det heller ikke hjelper, gjennomføres konsekvensen.

Gjør avtale på forhånd

Om jeg har med de små i butikken, gjør vi en avtale før vi går inn. Noen eksempler på avtaler kan være:

  • «I dag kan vi se på lekene, men vi skal ikke kjøpe noe.» ,
  • «Det er ikke lørdag i dag, så vi skal ikke kjøpe noen godterier.»
  • «Dere må oppføre dere vint, ellers drar vi hjem igjen med en gang.»
Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Når vi har snakket om det på forhånd, kan jeg minne på avtalen inne i butikken. Da er det oftest ikke noe mer problem.

Barnet tar ikke et nei for et nei

Det hender at ungene vil ha noe som ikke står på handlelista. Det er mindre mas om slikt når de skal finne varer på handlelista selv.

Men dersom ungene maser, og ikke tar et nei for et nei, bruker jeg metoden; «Spurt og svart». Den er effektivt.

«Spurt og svart»-metoden:

Dersom barnet ditt spør om å få noe du allerede har svart nei til, svarer du følgende:

«Du har spurt om dette før, og jeg har svart på dette før. Se på meg! Synes du jeg ser ut som en person som kommer til å skifte mening, dersom du spør mange ganger?»

Barnet svarer nok nei på det.

Neste gang dere kommer i en tilsvarende situasjon og det blir spurt om noe du har svart nei på, svarer du litt kortere: «Du har spurt om dette, og jeg har svart»

Og deretter svarer du bare; «Spurt og svart».

Gi meg gjerne tilbakemelding om du bruker metoden. Hvordan fungerer den på dine barn?

Forebygge episoder

La barna hjelpe til

Alle barna hjelper til når vi handler. Hva de hjelper til med varier utifra alder og ferdigheter:

Små barn

På handletur med de to små er det viktig at de får lov til å gå med egen handlevogn. Har ikke butikken egne handlevogner for barn, fungerer det greit med en slik du drar etter deg.

Barna vil gjerne hjelpe til med å fylle vognen. Her må en ha et våkent blikk. Plutselig kan det komme noe uventet i vognen. Spesielt dersom vi er to voksne, og ikke har helt kontroll på hvem som har lagt oppi de uventede varene!

Rettferdighetssansen er stor, og ungene våre er nøye på at det er like mange varer i vognene. Ellers blir det brå! Ved kassen, slipper jeg å legge på varene. De er veldig ivrige etter å få lov til å hjelpe til.

Photo by Oleg Magni on Pexels.com

Større barn

Når guttene er med i kolonialbutikken, får de andre oppgaver. De hjelper til med å finne frem varene, men må også vurdere hvilket alternativ som gir mest for pengene. De begynner også å bli beviste på ting som innhold av gluten, grovhetsskalaen på brød og nøkkelhullsmerking.

Når vi kommer til kassa, går det sport i å gjette den totale prisen på varene våre. Det er gøy når guttene ber om kvitteringen, for å se hvorfor prisen ble høyere eller lavere enn forventet.

Jeg vil at barna skal trenes i å være oppmerksomme på hva de handler. Er det sunt? Kan alle spise det, eller må vi ha et alternativ? Er det verdt prisen, eller finnes det noe billigere?

Lytte til forslag og gi valg

Av og til får barna gjennomslag for sine ønsker eller forslag. Det kan være en müsli som ikke sto på handlelista, eller et pålegg som er lenge siden vi har hatt. Jeg tenker at det er viktig å ikke svare nei, uten å tenke over hvorfor. Det hender at jeg også putter oppi noe, som ikke står på handlelista.

Noen ganger kan barna få lov til å velge. I dag har f.eks. Snuppa og jeg vært på handletur. Det var noen småting vi manglet. Pappa hadde bedt henne kjøpe Nugatti. Han hadde oppdaget at Nugatti fyller 50 år, og i den anledning var det sokker til de som kjøpte 2 bokser Nugatti.

Siden det var Snuppas oppdrag, uten føringer fra pappa, fikk hun velge hvilke Nugatti bokser vi skulle kjøpe. Hun valgte ikke den sunneste av de, men spiller det så stor rolle egentlig? Ungene våre får bare ha Nugatti på brødskiva på lørdag, så det utgjør uansett ikke så mye. Hun var så stolt over å få velge. Det var verdt det!

Hvordan håndtere ønsker?

Leker

Barna finner alltid noe de ønsker seg. Når det gjelder leker og andre større ting, sier jeg at de kan ønske seg det til jul eller bursdag. Denne strategien fungerer veldig godt i forhold til masing.

Jag tar gjerne bilde av leken. Jeg har en app der jeg kan legge inn det barna ønsker seg til bursdag eller jul. Mannen min og jeg formidler ønsker til tanter, onkler og besteforeldre. Noen ganger legger jeg de inn i en app jeg har (Jeg glemmer ofte å oppdatere den). Appen heter addwish.

Mannen min handler gaver på vegen av sine foreldre og sin bror. De bor langt unna. Hans bror gjør det samme fra oss, til sine barn. Dette sparer vi mye porto på!

Små ting

Er det mindre ting de ønsker seg som f.eks et blad, må de kjøpe det selv for egne penger. Ofte har de ikke med seg penger. Da kan de bruke penger via en app som heter RoosterMony. Vi kaller den bare for Rooster. Der legger jeg inn ukelønnen deres, belønning for oppdrag og lignede.

Det fungerer som en konto, der jeg setter inn og tar ut penger. De kan selv holde oversikt fra sin egen mobil. Dersom de ønsker noe i butikken, spør jeg om de har penger på Rooster. Har de ikke det, blir det ingen handling.

Godterier

Ønsker om dessert eller godterier løses ganske enkelt med; «Det var et godt forslag, kanske vi skal ha det til lørdagsgodt?»

Photo by Pixabay on Pexels.com

Selv om vi er flinke til å handle inn for en uke, handler vi lørdagsgodt på lørdag. Kjøper jeg det inn før, har jeg noen som snoker og tømmer lageret før lørdag. Ikke nødvendigvis barna….

Som regel har vi med et eller flere av barna på lørdagsrunden. I dag var det jeg og Lillemor som handlet. Da fikk hun være med å bestemme hva vi skulle ha.

Hvilke strategier har du for å overleve handleturen med dine barn? Kanskje du har andre gode tips? Jeg håper du vil dele de med meg og leserne mine, ved å benytte kommentarfeltet. Har du brukt noen av mine strategier? Hvordan fungerer de på dine barn?

Gå ut med jentene, for helsas skyld.

Har du dårlig samvittighet for å forlate familien hjemme, bare for å finne på noe gøy sammen med venninnene dine? Da er du ikke alene.

Venninnedate er bra!

Viste du at forskere har funnet ut at det er bra for oss damer å treffe venninnene våre regelmessig. Det er bra for helsa di å ha venninnedate to ganger i uka. Tenk det!

Se denne filmen:

Norsk forskning har også vist at det var bra for kvinner å ha jevnlig kontakt med venninnene sine også opp i alderdommen. Disse kvinnene hadde bedre helse og livskvalitet, enn de som ikke hadde slike gode relasjoner.

Forskning viser klare helsegevinster ved vennskap:

  • sterkere immunforsvar
  • mindre stress
  • forbedret selvbilde
  • bedre lykke
  • generelt bedre helse

En svensk undersøkelse viste at de som hadde få eller ingen nære venner, hadde 50% større sjanse for å få sitt første hjerteinfarkt, enn de som hadde flere venner, og større sosial krets.

Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Lag avtaler

Jeg og mine venninner har en fast avtale hver 4. uke. Da treffes vi hjemme hos hverandre og bare skravler om løst og fast. Vi treffes også utenom det, ikke hele gjengen, men to, tre stykker av oss for en shoppingtur, en lunsj eller lignende. Nå er det altså dokumentert at vi damer bør treffe venninnene våre 2 ganger i uka. Så da er det bare å sette opp avtaler da! Lunsj til uka kanskje??

Photo by Adrienn on Pexels.com

Er du flink til å prioritere kvalitetstid med venninnene dine? En jentekveld, en damelunsj eller kanskje en weekend tur?? Hva gjør dere sammen? Del gjerne i kommentarfeltet. Det kan være til inspirasjon for andre.

Jeg er en moderne husmor

Jeg er hjemmeværende. Om noen spør hva jeg jobber med, svarer jeg at jeg er daglig leder for familien Simonsen. Jeg kunne svart husmor, men det er så lite respektert, og mange ser sikkert for seg ei kone med oppsatt hår, skaut og forkle på 50 tallet. Husmor på 50 tallet og husmor i 2019 arter seg ganske forskjellig.

Ikke sosialt anerkjent å være husmor

I vårt likestilte norske samfunn, blir man gjerne sett ned må om man velger å «bare gå hjemme». Det er ikke noen sosial anerkjennelse knyttet til tittelen husmor. Det er mye nedlatenhet knyttet til rollen som husmor. Vi blir sett på som kvinner uten ambisjoner, uinteressante, uproduktive, uopplyste og dovne. Det synes jeg egentlig er veldig trist. For er det ikke viktig å ta vare på familien?

Det er provoserende å bli møtt med uttalelser som at jeg motarbeider kvinnesaken, fordi jeg velger å være hjemmeværende. At jeg dermed støtter opp om et tradisjonelt kvinnesyn.

Kvinnekampen handlet en gang om kvinnelig frigjøring. Er vi kvinner frigjorte, om vi blir presset inn i en hverdag vi ikke ønsker? En hverdag med en hjemmesituasjon og en jobbsituasjon, som ikke er forenelig? Er ikke frigjøring å kunne ta sine egne valg, uten å presses til det man ikke vil av samfunnet?

«Ei husmor utfører husarbeid (husstell) og er ofte overhode for hjemmet.» 

Wikipedia

Betegnelsen dagligleder er mer betegnende for de ansvarsoppgavene jeg har i hjemmet og familien vår, enn husmor tittelen. Det fører også til at jeg blir møtt med nysgjerrighet og interesse i forhold til hverdagen min.

Illustrasjonsfoto. Photo by Lisa Fotios on Pexels.com

Ikke en gjennomsnittsfamilie

Nå skal det sies at vår familie ikke er en gjennomsnitts familie. Familien vår startet med at to mennesker ble glade i hverandre. Vi giftet oss, og fikk etterhvert to barn. Jeg var på dette tidspunkt i jobb som sykepleier. Da eldstemann var omkring 4 år merket vi at ikke alt var normalt. Rett før han ble 6 år fikk han diagnosen Asperger.

Sommeren 2012, før han begynte på skolen, flyttet vi fra Rogaland til Trøndelag. Guttene var da 6 og 4 år gamle. Vi hadde da allerede gått PRIDE kurs i regi Bufetat i Stavanger. Det tok litt tid før familien vår landet.

Etter 1,5 år i Trøndelag tok vi kontakt med Bufetat i Trondheim, og sa at vi var klare til å bli fosterforeldre. Selv om vi allerede hadde gått kurs og var godkjente, ble det noen runder her i Trøndelag, før vi fikk plassering 1. desember 2014. Et tvillingpar på 7 måneder ble en del av familien vår.

Illustrasjonsfoto. Photo by Guduru Ajay bhargav on Pexels.com

3 av barna våre har nå spesielle behov, og behov for tettere oppfølgning enn jevnaldrende. Fra 1. desember 2014 og ut 2017 har jeg vært helt eller delvis frikjøpt fra barnevernet for å dekke barnas behov.

Da jeg høsten 2017 begynte å jobbe igjen som sykepleier, så vi at dette medførte betydelige utfordringer for barna og familien vår for øvrig. Etter noen måneder valgte vi å si stopp.

Vi måtte finne en løsning som passet bedre for vår familie. Barnevernet ville ikke gi ytterligere frikjøp. Så vi bestemte til slutt at vi ville klare oss på en inntekt, med meg hjemme som husmor. Iallfall for en periode.

Husmor gjør husarbeid

Ungene svarer nok at det er pappa som er sjefen hjemme. Sannheten er nok heller slik at vi har hver våre områder. Han styrer med økonomi, bilene og det meste utendørs når det gjelder huset og hagen. Jeg har hovedansvaret for det som skjer inne, for innkjøp av mat og klær og for organiseringen av familien.

Nå er det klart at det meste av husarbeidet faller på meg, siden jeg er hjemme på dagtid. Dessuten har mannen min en jobb som innebærer endel reising, og da er jeg alene med hjem, fire barn og alt som følger med.

Likestilling handler ikke for meg om hvem som gjør hva. Det handler om at vi har gjensidig respekt for at hverandres jobb, og en gjensidig forståelse for at vi begge er like viktige for at familien vår skal fungere.

Husmor-sysler og ansvarsfordeling

Man kan også halle meg «logistikkminister». Det er jeg som har overblikket. Selv om mannen min deltar i husarbeid, og deltar mye i det som angår barna, er det jeg som har kontrollen og overblikket. Det er jeg som koordinerer og administrerer hjemmet og familien.

Illustrasjonsfoto Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Det er jeg som har kontroll på når barna trenger nye sokker (eller har jeg det? Se dette innlegget), eller ny jakke. Jeg har kontroll på når barna skal i bursdager, og handler inn gaver. Jeg skriver handleliste, barnas «to do» lister og mine egne lister.

Jeg planlegger bursdags- og julefeiring. Jeg har regien på innkjøp til familiemiddager osv. Jeg planlegger, administrerer hverdagen og koordinere alles aktiviteter, inkludert henting og kjøring hit og dit.

Mannen min har sine ansvarsområder, jeg har mine. En moderne husmor har mye mer administrasjon i hverdagen, enn den tradisjonelle husmoren med skaut og forkle. De tradisjonelle huslige syslene har endret seg.

Selve husarbeidet er nok lettere i dag, med så mange fikse maskiner vi ikke klarer oss uten. I vårt forbrukssamfunn har vi mange flere plagg som skal vaskes, flere kopper og kar som skal vaskes. Klær er billigere så vi kjøper i stedet for å sy eller strikke, og vi kaster i stedet for å stoppe eller lappe.

Tar mødre mer ansvar hjemme?

Jeg er sikker på at det er mange mødre som kjenner seg igjen i hvilke oppgaver jeg har ansvar for. Kjenner du deg igjen i rollen som den som planlegger, administrerer og koordinerer i din familie og i ditt hjem, selv om du kanskje er i full jobb også.

Jeg tror at vi mødre har noe å lære av hverandre. Jeg har iallfall lært mye av andre mødres erfaringer.

Illustrasjonsfoto. Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Det er dette som er bakgrunnen for at jeg ønsker å skrive denne bloggen. For å dele mine erfaringer, og for å få tilbakemelding fra deg som har denne rollen i ditt hjem og din familie. Selv om våre hjem og våre familier er ulike, selv om jeg er husmor og kanskje du er i jobb, tror jeg vi har mye å lære av hverandre.

Hvem påtar seg det største ansvaret med å administrere disse ansvars- og omsorgsoppgaver hjemme hos dere? – alle behov, aktiviteter og begivenheter? Er dette et ansvar vi kvinner liker å gi fra oss? Bruk gjerne kommentarfeltet for å dele dine tanker!

Syke barn

Å ha syke barn kan være veldig slitsomt. Vi har fått farrangen, også kjent som omgangssyke, i hus. I skrivende øyeblikk er 50% av familien rammet. Jeg har foreløpig holdt meg frisk.

Farrangen

Vi har nå holdt det gående siden fredag, og nettene har vært værst. Det har vært snakk om 2-3 hele sengeskift hver natt. Sist natt sov jeg ikke mange timene. Det er jo greit å være nattevakt, når man ikke må jobbe om dagen også. Når det gjelder syke barn, har man jo ikke det privilegiet at man kan gå av vakt.

Photo by Pixabay on Pexels.com

I natt har jeg lagt de to yngste, som begge er rammet, på liggeunderlag på stua. Gulvtepper og andre ting som ikke kan tas i vaskemaskinen er ryddet unna. De har pledd over seg og jeg skal ordne meg et lite lager av pledd før jeg tar kvelden.

Utrustet for natten

Jeg har vært i butikken en ekstra tur i kveld, og handlet inn bleier, sengebleier, våtservietter, engangs vaskekluter, søppelposer, klorin og plasthansker. Så da er jeg vel rustet for natta.

Antibac hjelper ikke mot magevirus, så god gammeldags håndvask med såpe er det som gjelder nå. Jeg begynner å merke det på huden. Jeg skal ta med meg en god håndkrem, også skal jeg også finne meg en plass å sove på stua. Jeg har lyst til å være i nærheten av de. Slik at jeg lett kan trå til, dersom det blir nødvendig.

Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Praktiske tips

I løpet av uka kommer det et innlegg med praktiske tips når farrangen rammer familien. Hvor fort jeg får delt det er avhengig av situasjonen her hjemme. Barna og deres behov er naturligvis førsteprioritet.

Har du noen gode tips som du gjerne deler, så er jeg takknemlig for alle gode råd nå. Kanskje blir ditt råd eller tips også med i innlegget mitt.

Abonner gjerne på bloggen, så er du sikker på at du ikke går glipp av innlegget!

Vaffeldagen

I morgen, mandag 25. mars, er vaffeldagen. Jeg har ikke laget vafler etter at jeg fikk cøliaki. I morgen har jeg imidlertid planlagt å servere barna vafler til frokost. Vaflene lager jeg ferdige i kveld, også varmer jeg de i mikroen slik at de kan serveres lunkne. Det er for travelt her om modningen til at jeg rekker å steke vafler i morgen.

Her er oppskrift på glutenfrie vafler (4-5 plater):

Du trenger:

  • 3 egg
  • 1 dl sukker
  • 1 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1 ts kardemomme
  • 1 dl melk
  • 100 g margarin
  • 2 dl maisenna
  • 2,5 dl glutenfrie lettkokte havregryn

Slik gjør du:

  • Egg og sukker piskes til eggedosis
  • margarin smeltes og blandes med melk
  • melkeblandingen blandes med eggedosisen
  • det tørre blandes inn i røren
  • røren skal svelles i 15 min, før vaflene stekes i vaffeljern.

For at de glutenfrie vaflene skal holde seg glutenfrie, må de stekes i et glutenfritt vaffeljern. Har du ikke et glutenfritt jern, steker du vaflene i ditt vanlige vaffeljern, men passer på at de to første platene spises av noen som tåler gluten. Resten av vaflene er trygge for den med cøliaki.

Den siste plata, skal jeg kose meg med nå før jeg tar kvelden. De andre skal barna få i morgen for å markere vaffeldagen. Jeg gleder meg til å overraske de.

Skal du markere vaffeldagen i morgen?

Rockesokk

I dag er det Rockesokk dagen, som er ne markering av den internationale dagen for Down Syndrom. Har du ikke hørt om den dagen? Du kan lese mer om den her.

Hjemme hos oss er det ikke alle som takler annerledeshet like godt, og da snakker jeg ikke om å ikke tolerere mennesker som er annerledes, det er vi gode på. Annerledesdager og avvik fra rutiner er ikke så lett. Derfor er det ikke alle her i Residensen som markerer Rockesokk i dag.

Rasisme

Vi har drillet barna på at annerledeshet er bra. Vi hadde nok ikke like mye fokus på det før vi fikk fosterbarn av afrikansk opprinnelse. De siste 4 årene har vi vært veldig bevist på det. Det er stadig snakk om rasisme i vårt samfunn. Nå kanskje mer på grunn av religion enn på grunn av utseende.

Ikke om, men når

Det ligger endel holdninger i folk, som skremmer meg. Jeg ser det også antydning av det hos mennesker jeg kjenner godt. Vi vet at de kommer til å bli konfrontert med sin annerledeshet på en negativ måte. Spørsmålet er i grunnen bare når, og hvordan kan vi utruste de til å møte det?

Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Fra de var små har vi trekt frem deres mørke hud som noe bra. Jeg har fokusert på at jeg er en «bleikfis», som ønsker blir brun som de. Derfor soler jeg og andre «bleikfiser» oss om sommeren. Jeg sammenligner brunfargen deres med pepperkaker og sjokolade. Min egen hud sammenligner jeg med fiskeboller og marsipan.

Jeg snakket en gang med ei som var adoptert fra Asia. Hun opplevde endel merkelige kommentarer og spørsmål relatert til hennes annerledes utseende. Det var ikke forventet at hun var oppvokst innen samme kultur, språk, religion og verdisett som de selv.

Kan VI endre samfunnet?

Vi kan kanskje ikke forandre samfunnet vesentlig. Vi kan bygge opp en stolthet over det de er og har. Et selvbilde og en selvfølelse, som holder også når det røyner på. Om alle bidrar kan vi kanskje også få samfunnet til å bli litt varmere og litt mer inkluderende. Og det er vel det som er intensjonen med Rockesokk også. Vær med å hylle annerledeshet!

Mange måter å være annerledes på

Vi har også et barn som har diagnosen Asberger. Han ser ikke annerledes ut, men oppfører seg gjerne uventet, fordi hans hjerne virker litt annerledes enn andres. Ting som er naturlig for deg og meg, er ikke like naturlig for ham.

Selv om alle er forskjellige, utenpå og inni, er vi like verdifulle og viktige alle sammen. Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Rockesokk handler om at vi alle er like mye verdt, uavhengig av funksjonsnedsettelse og egenskaper, men også uavhengig av opphav og utseende. Vi er alle forskjellige; Høye, lave, mørke, lyse, fregnete, brunøyde, blåøyde, krøllete eller slett hår…. Vår verdi måles i hvem vi er, ikke hva vi kan eller hvordan vi ser ut.

Bli med og marker dagen du også! Publiser gjerne et bilde av dine Rockesokker på facebook og Instagram med #Rockesokk, men del gjerne også på ResidensSimonsen s facebookside.

Kjøleskapsgrøt

Det er omtrent et halvt år siden jeg oppdaget kjøleskapsgrøt. For en fantastisk oppdagelse det var. Tanken på å lage frokosten kvelden før, er jo veldig forlokkende. Og når maten lager seg selv i tillegg, ja kan det da egentlig bli noe bedre?

Jeg er en travel småbarnsmor, og skal ha 4 barn ut døra hver morgen. Derfor setter jeg pris på alle tidsbesparelser om morgenen. Jeg spiser sjeldent før barna har dratt. Det er bedre å spise i fred og ro, enn å kaste i seg maten for å rekke det som skal rekkes. Da er det deilig å nyte en pasjon kjøleskapsgrøt med deilig topping.

Her har du min oppskrift på kjøleskapsgrøt:

Du trenger til selve grøten (1 posjon):

  • 1 dl yoghurt. Jeg bruker gresk yoghurt, naturell.
  • 1 dl melk. Jeg bruker laktosefrimelk, fordi vi bare har det i hus. 4 av medlemmene i husstanden reagerer på melkesukker. Da er det mest praktisk å bare bruke denne melken.
  • 1 dl lettkokte havregryn. Jeg bruker glutenfrie, siden jeg har cøliaki. Det er ikke mange butikker som selger lettkokte havregryn som er glutenfrie.
  • evt 1-2 ss chiafrø

Fremgangsmåten:

Bland sammen ingrediensene i en beholder med lokk. Et syltetøyglass kan være smart. Selv bruker jeg disse beholderne:

Glassbeholder fra IKEA, perfekt til kjøleskapsgrøt.

Sett på lokket, og sett grøten i kjøleskapet over natten.

Praktisk med mat som tilbereder seg selv.

Når grøten skal serveres kan du toppe den med det du ønsker. Her er det vel egentlig bare fantasien som setter begrensningene. Noen favoritter her:

  • honning og hakkede nøtter
  • raspet eple med kanel
  • syltetøy
  • kakaonibs
  • Organic Breakfast Topping – er min favoritt. Finnes i to smaker, og er glutenfri.
Finnes i to forskjellige smaker, og er min personlige favoritt til topping på kjøleskapsgrøten.

Smaker nydelig, og gir en god start på dagen.

Kom gjerne med tips til andre toppinger på grøten. Det er alltid spennende å høre hvordan andre gjør det. Så del gjerne i kommentarfeltet!

Så mye å være takknemlig for!

I dag er det søndag, og jeg og min nest eldste sønn skal ha ansvaret for søndagsskolen. Det er virkelig noe jeg er takknemlig for, at jeg får lov til å tjene Gud, men kanskje enda mer at jeg får gjøre det sammen med min sønn. 

I dag er det takknemlighet som er temaet på søndagsskolen. Vi skal snakke om kvinnen som av takknemlighet vasket Jesu bein med tårene sine, og siden tørket beina med håret sitt.

Min pappa fortalte en gang en annen historie, som har satt seg i hjertet mitt. Den handler om å åpne øynene for de velsignelsene vi så lett tar for gitt. Vi har så mye å takke for, om vi bare åpner øynene og ser. Historien handler om å se ting i riktig perspektiv. Jeg ønsker å dele historien med deg.

Hos skomakeren

En mann kommer til skomakeren med sin sønns slitte sko. Han beklager seg ovenfor skomakeren over sønnen som sliter skoene så fort. Mannen synes det er dyrt å holde sønnen med sko. Skomakeren lytter til mannens ord, men kommenterer de ikke. Når mannen er ferdig med sin klage, inviterer skomakeren mannen med inn på bakrommet.

Photo by Pixabay on Pexels.com

«Kom, jeg har noe her bak. Kom, jeg vil du skal se.» Mannen følger etter skomakeren inn i bakrommet. Der sitter skomakerens sønn. Han sitter i rullestol.

Skomakerens sønn

Skomakeren vender seg mot mannen også sier han: «I sitt 12 år lange liv har han aldri slitt ut et eneste par sko. Han kommer aldri til å slite ut noen par. Jeg skulle ha blitt så lykkelig om sønnen min bare hadde slitt ut et par sko.»

Photo by Carl Attard on Pexels.com

Jeg tror vi tar mange ting for gitt i livet; God helse, menneskene vi er glade i, maten i kjøleskapet. Hvor annerledes ville ikke livet blitt om vi klarte å se alle de velsignelsene vi har i livet vårt, eller i dagen vår. Tenk om vi hadde vært takknemlige for det vi har, i stedet for å ville ha mer? Tenk for en velsignelse det er i å være i stand til å åpne øynene, slik at du kan se alle velsignelsene du har i ditt liv.

Hva er du takknemlig for i dag?

DIY menytavle

I går delte jeg 6 tips til hvordan man kan planlegge og handle for ei uke eller lengre. I innlegget viste jeg blant annet menytavlen jeg lagde for en god tid tilbake. Jeg tenkte at jeg skulle vise deg hvordan jeg har laget den.

Her er hva du trenger:

  • 1 ramme med glass. Den kan med fordel ha litt størrelse. Min er fra Perfect Home (gammel kolleksjon)
  • Tapet, eller annet fint papir. Jeg har brukt en rest etter at jeg tapetserte soverommet vårt. Lurt å ikke velge for mørkt eller urolig mønster.
  • Sprittusj (permanent tusj)
  • tom shampooflaske eller tilsvarende
  • 7 klesklyper
  • lærertyggis/blutec/heftekitt – kjært barn har mange navn.
  • Evt limpistol med lim
  • Handleliste
  • Whiteboard tusjer
  • Papir med litt tykkelse, gjerne i farger. Noe å skrive med, evt PC og printer.
  • Knagg med dobbeltsidig tape.

Jeg skal nå beskrive hvordan jeg gjorde det. Jeg har ikke bilder av alle prosessene, for det er flere år siden jeg laget min tavle. Jeg har kun redigert min tavle denne gangen. Jeg viser det jeg kan i bilder, resten beskrives i teksten.

Slik gjør du:

  • Ta av glasset på rammen.
  • Klipp til tapet/pyntepapiret i samme størrelse som glasset.
  • Skriv ønsket tekst speilvendt på glasset. Jeg anbefaler å skrive med whiteboardtusj, slik du vil det skal være, snu glasset og skrive med en permanent tusj over de speilvende bokstavene. Når du er ferdig visker du bort det du skrev med whiteboardtusjen på fremsiden.
  • Sett sammen rammen med tapet og glass.
  • Skriv ukedagene på klesklypene
  • Vask en tom shampooflaske, tørk den og klipp den til som på bildet. Hullet jeg har på baksiden er tilpasset kroken jeg har valgt.
  • Nå er alle elementene du trenger klare. Plasser ut klypene, handlelisten og boksen du laget av shampooflasken på tavlen din, slik du synes det passer.
  • Jeg har festet alle mine elementer med bluetec. Med unntak av knaggen. Du kan jo evt. lime de opp med limpistol.
  • Jeg har ikke laget de lappene jeg skal ha ennå. Før hadde jeg lapper i kartong, og skrev rettene med en melkemaskin, og klistret de på. Jeg ble ikke fornøyd med de, og har kastet de. Nå har jeg bare papirlapper som er skrevet på for hånd. Jeg har lyst til å lage nye i litt tykkere papir, men ikke så tykt som kartong. Jeg lyst til å printe ut med retten på fremsiden og kilden (nettadressen/kokebokhenvisningen) til oppskriften på baksiden.
  • I boksen legges lapper som ikke er i bruk.
  • Så er det klart til å henge på veggen.

6 tips for å planlegge middager

I går la jeg ut et spørsmål på facebookgruppa «mat fra bunnen»:

Er dere flinke til å planlegge middager for hele uka eller evt ennå lengre fremover? Noen som har gode tips for hvordan det kan gjøres?

Jeg ble overveldet av svarene. Jeg fikk så mange gode tips, noen av de kommer jeg helt klart til å adoptere. Jeg tenkte at jeg kan dele noen av tipsene jeg likte med deg. For dette er nok nyttig for andre enn bare meg.

1. Oppskrifter i perm

En svarte at hun hadde en perm med oppskrifter, og at hun satte opp menyer for 4 uker basert på disse oppskriftene. Når hun hadde brukt oppskriftene, satte hun de bakerst i permen. Det kom stadig flere gode oppskrifter inn i permen, denne metoden sikret god variasjon i hva de hadde til middag hjemme hos dem. Dette er en av tipsene jeg virkelig skal ta til meg. Jeg liker å prøve nye oppskrifter, og da er det fint å kunne legge inn oppskrifter familien liker og ønsker reprise av.

2. Ta utgangspunkt i det du har.

Flere skrev at de tok utgangspunkt i det de hadde i hus når de planla meny og handleliste. Noen handlet inn for en måned, andre for 2 uker, men de fleste som svarte handlet inn for en uke. For litt siden leste jeg noe tilsvarende på Pinterest. Hun handlet inn matvarer på tilbud, og plottet inn i en kalender når de gikk ut. Denne oversikten brukte hun når hun planla middager. Da viste hun fort hva som måtte brukes før det gikk ut på dato, og reduserte matsvinn.

Photo by Lisa Fotios on Pexels.com

3. Synlig meny

For noen var det viktig at menyen var synlig for familien, spesielt barna. Tavler eller lister, det var mange forskjellige løsninger. Jeg har etter oppussingen av kjøkkenet fornyet vår «Hva er det til middag?» tavle. Den er enkel å lage selv.

Hjemmelaget «Hva er det til middag?» tavle.

Lappene som benyttes på bildet er midlertidige. Planen er å lage nye kort som printes ut med oppskriften eller henvisning til oppskriften på baksiden.

4. Hamstre.

En fortalte at hun en gang i året handlet inn tannkrem, tannbørster, håndsåpe, deodoranter, tørkepapir mm. Jeg liker tanken, men er litt betenkt på å oppbevare tørkepapir og dopapir for et helt år. Vi har jo nettopp ryddet boden! Å kjøpe inn tannkoster, deodoranter og håndsåpe for et år er litt mer overkommelig. Håndsåpe går for eksempel å kjøpe i store kvanta, og å helle over i dispenseren. Flere skrev at de handlet inn økonomipakker, og delte opp og frøs ned i passe posjoner for sin familie. En fortalte at hun kunne kjøpe 10-15 pakker kjøttdeig på tilbud, og at hun stekte det opp og frøs det i passelige porsjonspakker. Da sparte hun også tid når hun skulle lage middagen.

Photo by Lisa Fotios on Pexels.com

5. Handle på tilbud

Flere henviste til apper de bruker for å følge med på hva som er på tilbud. Selv om de handler inn det de trenger til uka, er de fleste opptatt av å fylle på lageret med tilbudsvarer, som kan bli middager i uken som kommer eller senere.

6. Send mannen

En av de som svarte hadde erfart at mannen var flinkere enn henne til å følge handlelista, og kun komme hjem med det de skulle ha. Sto det ikke der, ble det ikke med hjem. Ikke alle har en slik mann, men det kan være lurt å passe på at man ikke er sulten når man handler. Er man sulten kan det være mange fristelser som er vriene å forsake. Det kan også være nyttig å sende barna i butikken. De er flinke til å holde seg til det de skal ha, men det er ikke noen god ide å sende barna alene på storhandel.