3. utfordring!

Dersom du følger serien om de tre utfordringene er jeg nå kommet til den siste. Har du ikke lest de to første? Da finner du de her og her.

Kjøkken

Den tredje utfordringen handler altså om kjøkkenet. Alejandra utfordrer oss til å ta oppvasken, rydde kjøkkenbenkene og tørke over de før du setter deg ned for kvelden.

Deilig å stå opp til rent og ryddig kjøkken!

I demonstrasjonsvideoen som du får av Alejandra den tredje dagen, bruker Alejandra under 9 minutter på å rydde kjøkkenet.

Lag din variant

Jeg tenker at det er viktig å finne din måte som fungerer for deg og din familie. Alejandras familie består av henne, mannen og hunden. Ikke sikkert hennes måte fungerer for din familie.

Hos oss gjør vi det litt annerledes. Vi er 6 stykker i husholdningen, og har små unger. Vi måtte finne en måte som fungerte for oss. Du må finne en måte som fungerer for din familie.

Vi har et mål om at oppvaskmaskinen skal være tømt før vi setter oss til bords. Barna hjelper gjerne til med dette. Nå som vi ikke har overskap, kan til og med de yngste nå opp til det aller meste! Etter måltidet, skal alle skylle sine kopper, og sette de rett inn i oppvaskmaskinen. Alt går lettere når man deler det på flere!

Jeg rydder ikke kjøkkenet ferdig, før jeg har fått barna i seng. For oss fungerer kveldsrutinene best når vi kan gå rett fra kveldsmaten til badet. Dersom jeg rydder kjøkkenet først, rekker barna å begynne med noe. Da unngår vi en ny overgangssituasjon.

Jeg har blitt utfordret på å lage et innlegg om kveldsrutinene våre. Dette kommer i et innlegg over påske.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Når vi har fått alle fire barna i seng er det fristende, slik Alejandra også påpeker, å sette seg ned. Mannen min og jeg pleier å sette på timeren, og bruker 15 minutter til å rydde før vi setter oss ned. Da er det ikke bare kjøkkenet, men det som trengs. Det er veldig greit å ta en felles innsats, intensivt, før man setter seg ned, sammen. Anbefaler dette!

Tre utfordringer i kveld

Dette var den tredje av utfordringene til Alejandra. Nå er det meningen at du i kveld skal gjøre alle tre:

  1. Badet: Rydde gulv og benken. Vaske over servanten og benken.
  2. Rydde bort 5 ting.
  3. Rydde kjøkkenet: Ta oppvasken, rydde og tørke av benkene, vaske komfyr og servant. Jeg vil også tilføye rydde og tørke av kjøkkenbordet, om du har det.

Jeg utfordrer deg til å gjennomføre disse utfordringene. Det skal jeg! Alejandras serie med tre enkle utfordringer er over.

Her du forslag til andre enkle grep man kan gjøre, eller vaner man kan legge seg til? Jeg er takknemlig for flere tips av denne typen! Kanskje har du så gode tips, at jeg må lage en oppfølger til denne serien.

Hvordan etablere nye vaner, som varer?

Det sies at det tar 21 dager å etablere en ny vane. Mulig det stemmer, iallefall er det sikkert at det kreves gjentakelser over tid. Det er også lurt å konsentrere seg om en ting om gangen.

Det er ikke alltid det er like ryddig hjemme hos oss. Photo by Jonathan Francisca on Unsplash

Jeg liker veldig godt struktur. Da jeg bodde alene hadde jeg både CD-ene og krydderet ordnet i alfabetisk orden.

Hjemme hos oss er det allikevel mangel på strukturer. En årsak til det er at vi har altfor mange ting, og mange ting har ikke sin faste plass. En annen årsak er jeg ikke er tålmodig nok til å få innarbeidet rutinene i familien forøvrig.

Dette er en av årsakene til at mannen min og jeg har besluttet at vi i 2019 skal fokusere på forenkling.

4. trinn for å lykkes

#1.) Finne metodene. Jeg leser mange blogger, og følger flere YouTubere som er knallgode på organisering og rydding. Der er det mye inspirasjon å finne. For meg er det ikke noe problem å finne metodene, problemet er å få de etablert.

#2.) Ta beslutninger, sammen. Jeg har erfart at skal omorganisering og struktur fungere i vår familie, må begge vi voksne være enig. I en familie er det vanskelig å få med alle på organiseringen om ikke begge de voksne er enige OM at det trengs en endring, og også om HVORDAN endringen bør gjøres. Bestem dere. Nå blir det endring her!

Nye vaner Photo by Drew Beamer on Unsplash

#3.) Vær realistisk. Det er lett å bli ivrig, jeg har lett for det. Kanskje det også er noen du kjenner deg igjen i? Jeg vil så mye, og ser så mange muligheter. Skal du lykkes må du ta en ting av gangen, og vente til den er etablert. Jeg har nok lett for å gi opp, også bytter jeg systemer. Gjør det enkelt, og gjør jobben det krever.

#4.) Hold ut. Det tar tid å etablere nye vaner, når du er motivert. Når noen sier at du skal endre måten du gjør ting på, tror du ikke at det tar tid da også?? Du må være tålmodig når du skal etablere nye vaner for hele familien.

Alejandras utfordring – er du med?

En av de jeg får mye inspirasjon av er Alejandra. Jeg anbefaler virkelig å se på hennes filmer, dersom du har lyst til å få tips om hvordan du kan organisere hjemme.

Har du lyst til å begynne med nye vaner for et mer organisert hjem? Da anbefaler jeg å melde deg på hennes «Get organized» videoserie. Du får en mail daglig, tre dager på rad. Hver mail inneholder en film med en utfordring.

Du finner påmelding til hennes gratis filmer her. Hver utfordring er en oppgave, som du skal gjøre om kvelden før du legger deg. Når du gjør disse tingene, får du en bedre start neste morgen.

Utfordringen fungerer på følgende måte:

  • Dag 1, utfordring 1
  • Dag 2, utfordring 1+2
  • Dag 3, utfordring 1+2+3

1. utfordring

Den første oppgaven er en enkel oppgave. Den tar deg mindre enn 5 minutter. Første utfordring handler om badet, her skal du rydde overflatene; gulv, servant og benkeplate. Avslutt med å tørke over benkeplaten og servanten. Dette skal du gjøre hver kveld.

Ryddig bad før du legger deg, betyr et koselig bad å stå opp til.
Photo by Camille / Kmile on Unsplash

Hvorfor er det lurt å begynne med badet?

  • Badet er det første rommet du kommer til om morgenen, etter at du har stått opp.
  • Å komme inn i et ryddig bad hver morgenen kjennes godt og inspirerende. Det gir deg inspirasjon til å fortsette der du slapp kvelden før.
  • Morgenstellet går fortere når du starter med et rent og ryddig bad.
  • Å etablere små men gode organiseringsvaner, hjelper deg å forbli organisert.

2. og 3. utfordring

Jeg har delt utfordring 2 og utfordring 3 i egne innlegg. Jeg gjør det på Alejandras måte; en utfordring hver dag. Oppgave 2 og 3 er like enkle som oppgave 1. Det er en stund siden jeg gjennomførte denne utfordringen selv, men de fungerer!

Ikke sikkert du har behov for å endre rutiner i forhold til organisering av hjem eller familie. Det kan være andre vaner du trenger å forandre. Prinsippene er de samme uansett hvilken vane du vil forandre. #1.) Finn metodene. #2.) Ta beslutninger. #3.) Vær realistisk og #4.) Hold ut.

Har du dårlige vaner du ønsker å forandre? Del gjerne dine tanker omkring dette med meg og mine lesere.

Klar for 2. utfordring?

Ønsker du å endre vaner? I går hadde jeg et innlegg om å endre vaner, og å holde på de nye vanene. Jeg delte også Alejandras første utfordring i det innlegget. Dersom du har skrevet det på maillista hennes har du kanskje allerede fått mailen med dagens utfordring?

To oppgaver i kveld

I kveld skal du altså gjøre to oppgaver:

  1. Rydd overflatene på badet og tørk av vasken og benken. (Du finner utfordringen her)
  2. Gjennomfør dagens utfordring som følger her:

Den 2. utfordringen Alejandra gir i denne serien er at hun ber deg rydde bort 5 ting før du legger deg. Gjerne 5 ting som har irritert deg litt, eller ting som du har utsatt å ta deg av. Det kan ha vært forskjellige grunner til det. Bare 5 ting altså. Det er ikke så mye? Det er overkommelig! Og når vi først er i gang kan 5 ting gjerne bli flere enn 5 også.

Våre er faringer

Vi erfarer det veldig da vi hadde utfordringen vi tok i mars. Der vi skulle fjerne 1 ting fra huset den første dagen, 2 ting den andre dagen, osv. De dagene vi skulle deale med få ting, var det vanskelig å stoppe etter det antallet vi MÅTTE ta. For når vi først var i gang var det greit å fortsette!

Det vanskeligste er å begynne

Som Alejandra også sier i denne filmen, det vanskeligste er å begynne. Så det gjelder å ta en avgjørelse og holde seg til den. Bare 5 ting!

Dersom du gjør dette hver kveld før du legger deg, vil huset bli litt ryddige hver morgen når du står opp. Sammen med den andre oppgaven, får du et litt ryddigere hus før påske! Det skal jeg også få!

Det vanskeligste er å starte. Photo by Arūnas Naujokas on Unsplash

Synes du disse utfordringene er nyttige? Kommer du til å legge til deg disse vanene hver kveld før du legger deg? Jeg er takknemlig for tilbakemeldinger på dette.

Den siste av disse 3 utfordringene finner du her.

Du vet, denne dagen er Guds gave til deg. Hva du gjør med den er din gave til Ham! Nyt dagen din!

Barn og ukelønn

Det er mange forskjellige synspunkter på dette med barn og ukelønn. Vi har prøvd litt forskjellige modeller hos oss. Vi er nok mye preget av hvordan våre foreldre lærte opp oss om penger.

Penger kommer ikke fra ingenting

Pappa var veldig opptatt av at vi barn skulle lære oss at penger kommer av arbeid. En tanke jeg også deler. Det er viktig å lære seg hvor penger kommer av arbeid, da lærer man også å være forsiktig med penger.

Penger må tjenes. Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Penger er ikke noe du får når du knipser med fingrene. Du må jobbe for de, og lære deg å spare om det er noe du vil ha. Å lære slike holdninger fra du er barn, tror jeg er fornuftig.

Da får du ikke sjokk når du flytter for seg selv, og selv skal disponere inntektene disponere. Forskning viser jo at barn lærer gjennom praktisk øving. Så å trene på dette fra du er barn, tror jeg er lurt. Dessuten er det nok lettere å lære barna en god vane, enn senere å avlære de en dårlig.

Lær å spare

Ønsker du deg noe, er det lurt å spare. Vi har noen ganger hjulpet barna, dersom de har spart til større ting. Desom de har vært flinke til å spare, har av og til inngått en avtale. Det kan være at når de har spart halvparten, kan vi være med å sponse den andre halvparten.

Penger kan spares. Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Igjen tenker jeg det er for lettvint å tro at man kan få alt opp i hendene. Barna våre er egentlig litt bortskjemte. Når de ønsker seg noe, er vi foreldre flinke til å formidle ønskene deres videre i familien.

Derfor har de nesten alltid fått alt det de ønsker seg til jul og bursdager, enten fra tanter og onkler eller fra besteforeldre. De har egentlig aldri hatt behov for å spare. Jeg er redd vi gjør de en bjørnetjeneste.

Jeg tror de ville tatt mer vare på tingene sine, om det hadde kostet de litt mer å få tak i de. Det burde være slik at de kjente at det kostet litt. Enten i form av at de måtte arbeide og spare til tingen, eller i form av at de har måttet prioritere bort noe. Kanskje begge deler.

Jeg husker da jeg gikk i 4. klasse. Jeg var endelig gammel nok til å sykle til skolen. Pappa tok meg med i butikken, og jeg skulle få min første nye sykkel! De hadde to jentesykler, en var dyp lilla og en var rød.

Jeg hadde så veldig lyst på den røde, men den var dyrest. Jeg husker at jeg kunne velge å få den røde sykkelen, men da måtte jeg betale mellomlegget selv. Det gjorde jeg.

Jeg var så glad i den sykkelen. Jeg passet godt på den. Jeg har hatt mange sykler etterpå, men denne sykkelen tror jeg faktisk fortsatt står i garasjen hjemme hos mamma.

Bidra for fellesskapet

Jeg tenker også at det er viktig at barn lærer seg at man bidrar i samfunnet, stort eller lite, uten å bli belønnet. Uten å være for påståelig, har jeg inntrykk av at dugnadsånden er i ferd med å dø ut. Kanskje har vi en generasjon, som ikke har lært å se verdien av dette?

Alle må bidra til fellesskapet. Photo by Pixabay on Pexels.com

Folk vil ikke bidra, og betaler seg heller ut av dugnadene. En konsekvens av det er for eksempel at mange velger kulturskolen fremfor skolekorps. Ikke noe vondt om kulturskolen alle vare 4 har vært innom der og snuppa går på dans på kulturskolen nå.

Jeg lurer bare på om kulturskolenes fremvekst har sammenheng med at skolekorpsene for svinner? Kan du tenke deg noe tristere enn et 17. mai-tog, uten korps musikk??

…også i familiefellesskapet

Vi ønsker altså at barna skal lære seg at man bidrar med det man kan. Utenfor hjemmet, og hjemme. Derfor har vi en liste med oppgaver som skal gjøres hver ettermiddag. Disse oppgavene må gjøres før de kan holde på med det de har lyst til, som for eksempel gaming. Oppgavene de må gjøre er ikke krevende, bare slike ting alle må gjøre.

Tidligere byttet vi WeFe koden daglig, slik at de ikke fikk koden før de hadde gjord det de skulle. Det ble litt tungvindt, fordi vi har så mange enheter som er avhengige av nett. Vi vurderer å finne en annen tilsvarende måte, for det var veldig effektivt.

Barna har også frivillige oppgaver, disse oppgavene får de betalt for å gjøre. Trenger de penger til noe, må de jobbe for det. Vaske trappene, vaske bilen, lage middag osv. Jeg skal komme tilbake med et DIY-innlegg om hvordan vi har laget et godt system for dette. Ukelønnas størrelse varierer derfor etter innsats hos oss.

I en familie bidrar alle med litt, stort eller lite. Photo by Juan Pablo Arenas on Pexels.com

Unntak for Share

Det er en ting de store guttene våre får penger til av oss, uten at de må jobbe for det. Annenhver uke er det Share, en fritidsklubb i menigheten vår, for barn i alderen 10-13 år. Der er det kiosk, og de får alltid litt lommepenger når de skal dit. Det er fordi vi ønsker at de skal ville gå der. Kall det «nådepenger» om du vil.

Hvordan vi gjør det rent praktisk (DIY innlegg kommer):

  • Jeg går gjennom hva som trengs å gjøres, og setter de aktuelle pinnene (ispinner med påskrevet oppgave og beløp) i «to do» boksen.
  • Barna velger den pinnen, eller oppgaven om du vil, med hva de vil gjøre.
  • Barnet fullfører oppgaven.
  • Barnet setter pinnen med oppgaven i sin boks (hvert barn har sin egen boks).
  • Jeg overfører lønnen på appen RoosterMony. (Jeg har skrevet litt om den appen i dette innlegget – se her) og setter pinnen tilbake på plass.
Pinner med oppgaver barna kan velge å utføre for å tjene penger.

Hva skal lønna brukes til?

Når man fastsetter ukelønn, bør en også fastsette hva ukelønnen skal brukes til.

Hos oss har ungene ganske gode muligheter til å tjene penger, om de vil. Derfor synes vi det er greit at de også bruker egne penger på det de vil ha. De får alt det de trenger av oss, men ønsker de leker, blader, spill, datautstyr og godterier, så må de koste det selv. Eneste unntaket er at de får lørdagsgoderier, dersom de har gjort rent rommet til helgen.

Jeg vet at noen foreldre gir barna et større beløp fast i uka, hver 14. dag eller hver måned. Da skal barna også må dekke sine kinobilletter, utgifter til kollektivtransport mm selv. Andre gir et enda større beløp, så må barna lære seg å disponere pengene og kjøper selv toalettartikler og klær. Det er god trening.

Jeg har noen ganger utstyrt barna (11 og 13 åringen) med gavekort på for eksempel H&M, og bedt de om å kjøpe bestemte plagg. Så kan de selv velge hva de vil ha. Dette er også en form for å øve på å håndtere penger.

Jeg tenker at det er fornuftig at det er samsvar mellom hva barna må betale selv, og beløpet de får.

Snakk om økonomi hjemme

Det er fornuftig å snakke om økonomi med barna. I innlegget mitt om å ha med barna på handletur, kommer jeg litt innpå dette.

De store guttene våre som er 11 og 13 år gamle, er med å velger hvilke varer vi skal kjøpe. Da snakker vi om hvorfor den ene varen er et bedre valg enn den andre, vurdere tilbud og lignende. De får også tippe totalprisen på det vi handler. Noe som handler om å bli bevist på at alt vi handler koster noe.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Vi hadde ikke så god råd i min oppvekst, men det viste jeg ikke før jeg ble voksen. Jeg er imponert over hvordan mamma og pappa håndterte det. De var sikkert bekymret til tider, men klarte å skjule det for oss barna. Vi hadde alt det vi trengte, vi manglet aldri noe.

Jeg tenker at barna kan vite litt, men de trenger ikke vite alt. Det er greit å vite at vi måtte ha egenkapital da vi kjøpte huset vårt, uten det fikk vi ikke lån. Vi må betale tilbake, med renter, hver måned. Det kan de lære av. Detaljene som hvor mye vi har i lån, hvor mye et hus koster, hvor mye vi har i lønn osv er ikke relevant.

I denne reportasjen fra NRK kan du lese litt mer om barn og økonomi. Spennende lesning om hvordan dine barn kan bli beviste på økonomi.

Hva tenker du om barn og ukelønn? Har du smarte appen som du bruker sammen med dine barn når det gjelder økonomi? Da vil jeg veldig gjerne ha tips! Jeg er takknemlig for innspill enten her eller på facebook. Liker du bloggen min på Facebook, får du også med deg når jeg kommer med nye innlegg.

Barnas helgerengjøring

Det er snart helg igjen. Her i residensen er det et mål at barna selv rydder og rengjør rommene sine til helgen. Vi har ikke vært så strenge på dette tidligere, men jeg jobber med å få på plass gode rutiner. Jeg har funnet en ny strategi som er under innarbeiding. Det fungerer ganske fint, så da passer det å dele den med deg.

Illustrasjonsfoto – Barna må re opp sengen selv. Photo by Daria Shevtsova on Pexels.com

Barna våre er nå 13, 11, 4 og 4 år gamle. Alle har hvert sitt rom. Alle kan rydde rommet sitt selv. De store kan vaske gulv og støvsuge selv, de små trenger litt hjelp til det. Alle kan re sengene sine selv. Alle kan tørke støv selv. Alle trenger hjelp, i forskjellig grad, til å bytte på sengen.

Reglene er som følger:

  1. Rydding. Rommet skal være ryddig, og sengen oppredd. Dette skal være ferdig før jeg handler lørdag formiddag.
  2. Vaske og tørke støv. Støvtørking og gulvvask /støvtørking skal være ferdig og godkjent før kl 18.00 på lørdag.
  3. Bytte på sengene. Annen hver uke skal det byttes på sengene.
  4. Hjelp. Barna får disponere meg fritt til hva de vil i 10 minutter. Det betyr at om noe er vanskelig kan de få hjelp. Sist helg hjalp jeg til med å bytte på en seng, vaske to gulv og rydde klær.
  5. Belønning. Alle som får godkjent rom, inkludert vasking og støvtørring, får lørdagsgodt. De som ikke får godkjent, må se at mannen min og jeg spiser deres godteri, mens søsknene koser seg med sitt.
Illustrasjonsfoto: Barna må vaske rommene sine til helgen. Photo by Pixabay on Pexels.com

Slik innførte vi de nye rutinene

Dette er nye regler hos oss. Vi har innført de gradvis. Vi hadde en light person første helgen. De fikk vite at gulvene måtte vaskes/støvsuges for at de skulle få lørdagsgodt. Tre var ivrige, og med litt hjelp kom de i havn. Sistemann sa at han ikke trengte godterier.

Da godteriet ble utdelt angret han. Søndag ryddet han, og rengjorde rommet sitt. Han fikk lørdagsgodt da, men han fikk mindre enn sine søsken. Det var ikke så mye igjen etter lørdagen. Han innså at det var rettferdig.

Illustrasjonsbilde; lørdagsgodt er belønning for helgerengjøring. Photo by Pixabay on Pexels.com

På bakgrunn av denne erfaringen, kjørte vi fullversjonen helgen etter. De vet at de har en deadline, de vet hva konsekvensen blir, og de vet at jeg holder det jeg lover. Alle gjorde det de skulle, og alle fikk godteri!

Dette lover godt for helgen!

Jeg begynner allerde i dag med påminnelser. Flere av barna våre har et ekstra stort behov for forutsigbarhet. Så det er viktig å være tidlig ut med informasjonen til rutinen har satt seg.

Andre oppgaver barna har:

Barna våre har faste oppgaver de må gjøre hver dag. En av de er å rydde rommet. Gjør de en god innsats daglig, blir det greit å ta gjøre rommet klart til helgen. Barna får ikke lov til å bruke skjermer før de har gjort sine daglige gjøremål.

Hos oss har vi også laget et system for at barna skal kunne tjene penger selv. Vi synes det er viktig å lære barna at penger kommer av arbeid.

Kommer snart: Ukelønn til barn

Jeg jobber med et innlegg om barn og ukelønn. Våre barn har plikter. Ting som vi voksne ser på som en selvfølge at blir gjort. Mer om dette i det kommende innlegget. Der deler jeg også litt tanker om det med ukelønn.

Gi ikke glipp av det! I høyre marg finner du en knapp der du kan klikke på, om du vil følge bloggen min. Da får du mail hver gang jeg har et nytt innlegg. Du kan også følge bloggen via Facebook.

Har dine barn faste arbeidsoppgaver? Hva tenker du om ukelønn?

Kommenter gjerne om du har innspill til dagens innlegg, eller om du har tanker omkring barn og ukelønn. Kanskje ditt innspill blir tatt med i blogginnlegget?

Vår vei til å bli fosterhjem

Første desember 2014 ble vi fosterhjem, og livet slik vi kjente det, var endret for alltid. Familien gikk fa å være fire, til å bli seks. Veien dit hadde vært lang. Her er historien om vårt «svangerskap»:

Fra vi giftet oss i 2004, til 2012, bodde vi på Sokn i Rennesøy kommune, utenfor Stavanger. I denne perioden ble vi foreldre til våre to flotte sønner.

Andre vi kjente ble fosterhjem

I 2010 ble et vennepar av oss fosterforeldre. Dette var mitt første møte med fosterhjem og fosterbarn på nært hold. Jeg kjente til noen fosterbarn og fosterhjem, men nå fikk jeg vite mer hva det innebar.

Jeg ble nysgjerrig. Jeg pratet endel med den nybakte fostermoren, og begynte å lese endel på nettet om det å være fosterforeldre.

Sommeren 2011 ble broren min og hans samboer også fosterforeldre. Ei nydelig lita prinsesse beriket familien deres. Hun kom til dem rett etter fødselen.

babyføtter i voksne hender
Photo by Pixabay on Pexels.com

På dette tidspunkt hadde vi innsett at det ikke var bare bare for oss å få vårt tredje barn. Vi hadde forsøkt i flere år, og enda ikke lyktes.

PRIDE grunnkurs

Høsten 2011 begynte vi på PPRIDE grunnkurs i Stavanger. Kurset var veldig bra, og jeg anbefaler alle par å ta kurset. Uavhengig av om du planlegger at dere skal bli fosterhjem eller ikke.

Gjennom kurset jobber vi mye med oss selv og våre erfaringer på forskjellige områder i livet. Vi ble bedre kjent med oss selv, og hvordan våre erfaringer påvirker væremåte og reaksjoner i møte med andre. Vi ble også enda bedre kjent med hverandre, mannen min og jeg.

Iløpet av kursperioden innså vi at vi måtte ta noen viktige valg for familien, før vi kunne ta imot plassering. Vi måtte avgjøre hvor vi skulle bo, før vi tok inn et nytt barn i familien.

Vi måtte ta fremtidsvalg

Jeg lengtet tilbake til Trondheim, jobben på St Olavs hospital, vennene mine og ikke minst menigheten. Skulle vi bli boende i Rogaland, eller skulle vi flytte til Trøndelag?

Veivalg
Veivalg! Photo by James Wheeler on Pexels.com

Vi måtte vurdere hva som var best for våre sønner. Eldstemann var snart skolegutt. I perioden vi gikk PRIDE-kurset ble han også utredet og diagnostisert med Asperger. Vi viste lite hva det innebar. Hvordan ville det påvirke fremtiden vår?

Vi innså at det var ekstra viktig med stabilitet og trygghet for ham. Vi kunne ikke bryte opp etter at han hadde begynt på skolen. Vi måtte ta et valg i løpet av våren.

Det endte med at vi valgte å flytte. Sommeren 2012 kom vi til Stjørdal. Den høsten startet eldstemann på skolen, og yngstemann på siste året i barnehage. Vi måtte finne oss til rette, etablere nettverk og vi kjøpte hus og startet oppussing.

Godkjent igjen

Våren 2014 bestemte vi oss for at tiden var inne. Vi tok kontakt med bufetat i Trondheim. Vi var godkjent fra Bufetat i Stavanger, men Bufetat her trengte å bli kjent med oss. Det ble flere runder, og etterhvert ble vi godkjent her også. Vi var godkjent som fosterhjem og fosterfamilie.

Photo by Public Domain Pictures on Pexels.com

Vi ventet, ventet og ventet.

Våren 2014 ble vi vurdert som fosterforeldre til en babygutt. Det ble ikke full klaff. Vi fortsatte å vente.

Et annerledes svangerskap med usikkerhet og venting. Venter på å bli fosterhjem.
Ventetid! Photo by Pixabay on Pexels.com

Jeg måtte rydde kalenderen for ansvarsoppgaver jeg ikke kunne ha samtidig med at vi skulle ha et lite barn hos oss. Jeg trakk meg fra styret for HalloVenn i Stjørdal, og jeg sluttet som selger for Perfect Home. Samtidig begynte jeg i et vikariat som sykepleier i demensomsorgen her i Stjørdal.

Tvillinger?

En onsdag i slutten av november fikk jeg en telefon fra min venninne. Hennes familie hadde fått spørsmål om å være beredskapshjem, for et afrikansk tvillingpar. De hadde ikke anledning, hun viste at vi ventet på plassering.

Vi var ikke på listen over aktuelle beredskapshjem. Vi hadde også sakt at vi ikke ville ta imot søsken. Vi ville derfor aldri blitt spurt om å ta imot disse to.

Min venninne fortalte meg det hun viste om barna, og ga meg telefon nummeret til hennes kontakt i Bufetat. Da jeg kom hjem fra jobben den dagen, gjenfortalte jeg dette for mannen min. Vi ble enige om å tilby oss å ta imot disse to babyene.

Vi kunne ikke tilby de hver sitt rom, og vi hadde bare 5 setersbil. Om Bufetat ikke så på det som hindreringer, kunne vi ta imot disse to. Litt rart kanskje at det kun var de praktiske begrensningene vi så?

De valgte noen andre

Torsdag morgen ringte jeg og tilbød vår hjelp relatert til dette tvillingparet. Det gikk noen timer så fikk jeg telefon tilbake. De hadde valgt en annen familie.

Det var bilen som ble avgjørende. Det føltes rart å bli «dumpet» på grunn av en bil. Det var jo ikke noe problem egentlig. Det er bare en bil, den er jo enkel å bytte ut.

Vi hadde funnet ut at et tvillingpar kunne passe godt i vår familie. Våre egne gutter begynte å bli store, 7 og 8 år var de blitt. De hadde hverandre. De var hverandres beste venner.

Guttene våre begynte å bli store
Illustrasjonsfoto. Photo by Victoria Borodinova on Pexels.com

En baby inn i familien nå, ville være som en attpåklatt. Kanskje måtte vi vurdere enda en plassering etter noen år, for at barnet ikke skulle være uten jevnaldrende søsken?

Fredag morgen ringte jeg tilbake til Bufetat. Vi ønsket å bli vurdert i forhold til tvillinger i fremtiden. Bil var ikke noe problem, den kunne vi bytte om vi måtte.

Kan de komme på mandag?

Det var planleggingsdag på skolen denne fredagen. Jeg og en venninne tok med barna på bytur. Mens vi er i Trondheim, får jeg en telefon fra barnevernet. Jeg fikk ikke pratet stort, for telefonen fikk tom for strøm.

Vel hjemme, ca kle 15.00 på fredag ettermiddag, hadde jeg endelig strøm nok til å ringe tilbake. Det er leder for barnevernet jeg snakker med. Hun forteller at de har ombestemt seg angående plasseringen av tvillingene.

Siden vi ønsket å være fosterforeldre, og den andre familien kun kunne være beredskapshjem, ønsket de oss. Når bil ikke var et problem, ønsket de oss som fosterfamilie til disse barna.

«Passer det at de kommer på mandag, rundt lunsjtid?»

Vi venter barn, over helgen!

For et svangerskap! Mannen min kom hjem fra jobb intetanende om hva som akuratt hadde skjedd! Vi venter barn, over helgen!

Helgen gikk med til å få alt på plass. Mandag kom, guttene åpnet sine første luker i adventskalenderen. To kalendere hang klare til de to nye familiemedlemmene. Mann og barn dro på skole og jobb, jeg var alene.

adventskalender
Annerledes adventstid. Illustrasjonsfoto. Photo by Torsten Dettlaff on Pexels.com

Endelig der kom en bil. To damer komet av bilen, bærende på hver sin bylt. Det var rart da de dro, og jeg satt alene igjen med de to små. Livet vårt var forandret for alltid. En lang ventetid var over.

Et veldig annerledes svangerskap var avsluttet. 1. desember 2014 markerte ikke slutten på noe, men begynnelsen på vårt nye liv.

Du kjenner kanskje selv noen som er fosterbarn eller fosterhjem? Del gjerne noen tanker i kommentarfeltet. Jeg vet at dette er et sårt tema for mange. Vennligst respekter at dette ikke er riktig sted for å kritisere barnevernet i forhold til enkeltsaker.

Vil du vite mer om det å være fosterhjem?

Kanskje du kunne tenke deg å vite mer om hvordan det er å være fosterhjem? Send meg gjerne en melding på Facebook, eller send meg en mail.

Hvordan har ryddeutfordringen fungert for oss?

I mars har vi i ResidensSimonsen hatt fokus på opprydding. Vi valgte å følge en utfordring der vi skulle kvitte oss med en ting 1. mars, to ting 2. mars osv. I går var siste dag. Nå er det på tide å evaluere utfordringen.

Se her, alle disse eskene er ting vi ikke skal ha, men som skal selges eller gis bort:

Vi har enda flere esker som er ferdig pakket i kjelleren. Her i yttergangen er det så trangt på grunn av eskene, at vi nesten ikke kommer oss inn i garasjen.

Vi er veldig fornøyde med egen innsats. Foruten dette, er endel allerede solgt og mye kastet.

Hvordan har det gått?

Vi hadde planlagt å starte tidligere, men utsatte oppstarten til 1. mars. Grunnen til det var at vi ønsket å få ferdigstilt kjøkkenet først.

Utfordringer underveis

Jeg skal innrømme at jeg ikke har tenkt veldig slavisk på hvor mange ting vi skulle ta ut pr dag. Dette har nok litt sammenheng med at vi har hatt flere oppryddings-prosjekter i denne perioden. Fra 22. mars og ut måneden har jeg hatt et eller flere syke barn hjemme. I denne perioden har det ikke vært så greit å bruke tid på rydding og sortering.

Det å ta et valg om å gjøre dette var uansett smart. Fokuset på opprydning har vært veldig positivt, og vi kommer til å fortsette. Du vet, de sier det tar 21 dager å lage en vane!

Delprosjekter

Kjøkkenet

For oss fikk vi en kickstart da kjøkkenet var ferdig, og kjøkkenutstyret skulle ryddes tilbake i skuffer og skap. Det var mye kjøkkenutstyr som ikke kom tilbake. Mange ting hadde vi duplikater av, mange ting var ikke brukt på lang tid.

Vi fylte opp 6 esker med ting som skulle ut av kjøkkenet.

Boden

Etterpå kom prosjektet med å rydde i boden. Her ble det fylt opp søppelsekker med ting som ikke er verdt å ta vare på. Eske på eske ble fylt av ting vi ikke trenger, men som kan gå videre til andre.

Vi hadde flere esker og poser med utvokst barnetøy på boden, som jeg ikke hadde orket å sortere. Det er gjennomgått, sortert og solgt nå. Tror jeg har solgt omkring 20 bæreposer med utvokst barnetøy.

Jeg hadde også masse utvokste sko etter barna. Her har jeg vel samlet sammen 2-3 fulle esker.

Vi er ikke ferdige i den siste av bodene i kjelleren ennå. Så det blir mer som skal ut. Det er godt å være i gang.

Leker

Vi hadde også en gjennomgang av lekene til Lillebror. Der ble det kastet mye. Du kan lese mer om det her.

For oss er jo ikke dette bare et prosjekt for mars, men hele 2019 handler om forenkling og da er det å eie mindre en viktig del av det.

Tips for å redusere det du eier:

——-> Her kan du lese om 8 god grunner til å eie færre ting.

Her er noen tips du kan ha med deg dersom du har bestemt deg for å kvitte deg med ting:

  • Bestem deg for at det skal gjøres. Finn frem tomme esker og søppelsekker. Da vi jobbet i boden hadde vi plassert ut de yngste barna slik at vi hadde tid til å holde på med dette uten store avbrytelser.
  • Ikke kvitt deg med ting som ikke er dine! Be den som eier tingen ta stilling til den.
  • Har du ikke brukt en ting på over et år, er det virkelig på tide å vurdere om dette virkelig er en ting du trenger å ta vare på.
  • Kvitt deg med duplikater. Det er ikke mange ting du trenger flere av. Reduser antallet.
  • Hold tingen du vurdere å kvitte deg med i hånda, og still deg selv spørsmålene under:
Jeg har prøvd å lage en skjematisk fremstilling av hvilke spørsmål du bør stille deg selv, og hvordan du bør reagere på svarene dine.
  • Er det ting du fortsatt er usikker på om du kan klare deg uten? Legg de ei en eske, godt merket. Sett esken i boden. Legg en påminnelse i kalenderen om et år. Da tar du frem esken og går gjennom den på nytt.

Kanskje du har noen andre gode ideer å dele? Har du selv blitt inspirert og fulgt utfordringen vår? Bruk gjerne kommentarfeltet og del dine erfaringer med meg og mine lesere! Det setter jeg stor pris på!

På shopping med barn

Jeg ble utfordret via Facebook til å skrive om hvordan det er å dra på handletur med fire barn. Jeg må innrømme at det er sjeldent jeg er på shopping med alle fire alene.

Årsaken til det er kanskje også litt det hun som utfordret meg er ute etter; «Det er ikke lett å handle med fire barn.»

Jeg kommer til å skrive om å handle med barn generelt. Jeg vil dele litt av de utfordringene jeg har erfart, og som nok de fleste foreldre opplever. Jeg vil også skrive litt om hvordan jeg har håndtert utfordringene, og hva jeg gjør for å forebygge de. En av de er utfordringer man gjerne kan møte på da og hvordan jeg unngår utfordringene og også hvordan jeg unngår å handle med fire barn.

Planlegge

Jeg pleier å skrive handleliste på søndag. Handlelisten legger jeg inn i en App som heter Bring!. Både mannen min og jeg har denne appen, slik at begge kan legge inn varer etterhvert som vi ser at det mangler noe.

Photo by Kaboompics .com on Pexels.com

Vi prøver å ha storhandel en gang i uka, gjerne mandag eller tirsdag. Oftest legger jeg shoppingen slik at jeg tar det i forbindelse med henting på skolen, da kan jeg få hjelp av de to eldste guttene. Ellers handler jeg mens barna er på skole og i barnehage.

Jeg sender gjerne en SMS til guttene, og ber de møte meg i butikken etter skolen. Jeg vurderer om de også skal få Bring! appen. Foreløpig sender jeg de noen av tingene vi skal ha på SMS. Guttene begynner å plukke oppi varene, før jeg kommer. En vinn vinn egentlig; jeg får hjelp med handlingen, og de slipper å gå hjem.

I helgene, spesielt når vi er på hytta, hender det at vi drar på shopping alle 6. Da ser vi oftest ikke de største guttene fra vi ankommer kjøpesenteret, og til vi skal dra. De går rundt i de butikkene de liker, mens vi handler nødvendigheter med de to små.

Håndtere situasjoner som oppstår

Jeg vil ha…

For en tid tilbake hadde jeg et par krevende handleturer med de to små. «Jeg vil ha…» -rop, som alle foreldre sikkert har hørt. Ropene eskalerte til hyling da vi kom til kassa. Jeg opplever situasjonen som svært pinlig, og får mange forståelsesfulle blikk fra de som selv har eller har hatt små barn…. Kanskje du deg igjen?

Frustrert forlot jeg varene, tok med ungene og gikk til bilen. Barnet fortsatte å hyle: «Jeg vil ha…» gjentagende, til vi kom hjem… Sammenhengene roping i ca 10 minutter. Flere slike episoder gjorde at jeg lenge unnlot å ta med begge i butikken, om jeg var alene.

Photo by mohamed Abdelgaffar on Pexels.com

Nå har jeg en strategi om jeg kommer i en tilsvarende situasjon. Ved dårlig oppførsel gir jeg barnet en muntlig advarsel. Fungerer ikke det, kommer advarsel nummer to med en konsekvens: f.eks. at vi går til bilen. Om det heller ikke hjelper, gjennomføres konsekvensen.

Gjør avtale på forhånd

Om jeg har med de små i butikken, gjør vi en avtale før vi går inn. Noen eksempler på avtaler kan være:

  • «I dag kan vi se på lekene, men vi skal ikke kjøpe noe.» ,
  • «Det er ikke lørdag i dag, så vi skal ikke kjøpe noen godterier.»
  • «Dere må oppføre dere vint, ellers drar vi hjem igjen med en gang.»
Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Når vi har snakket om det på forhånd, kan jeg minne på avtalen inne i butikken. Da er det oftest ikke noe mer problem.

Barnet tar ikke et nei for et nei

Det hender at ungene vil ha noe som ikke står på handlelista. Det er mindre mas om slikt når de skal finne varer på handlelista selv.

Men dersom ungene maser, og ikke tar et nei for et nei, bruker jeg metoden; «Spurt og svart». Den er effektivt.

«Spurt og svart»-metoden:

Dersom barnet ditt spør om å få noe du allerede har svart nei til, svarer du følgende:

«Du har spurt om dette før, og jeg har svart på dette før. Se på meg! Synes du jeg ser ut som en person som kommer til å skifte mening, dersom du spør mange ganger?»

Barnet svarer nok nei på det.

Neste gang dere kommer i en tilsvarende situasjon og det blir spurt om noe du har svart nei på, svarer du litt kortere: «Du har spurt om dette, og jeg har svart»

Og deretter svarer du bare; «Spurt og svart».

Gi meg gjerne tilbakemelding om du bruker metoden. Hvordan fungerer den på dine barn?

Forebygge episoder

La barna hjelpe til

Alle barna hjelper til når vi handler. Hva de hjelper til med varier utifra alder og ferdigheter:

Små barn

På handletur med de to små er det viktig at de får lov til å gå med egen handlevogn. Har ikke butikken egne handlevogner for barn, fungerer det greit med en slik du drar etter deg.

Barna vil gjerne hjelpe til med å fylle vognen. Her må en ha et våkent blikk. Plutselig kan det komme noe uventet i vognen. Spesielt dersom vi er to voksne, og ikke har helt kontroll på hvem som har lagt oppi de uventede varene!

Rettferdighetssansen er stor, og ungene våre er nøye på at det er like mange varer i vognene. Ellers blir det brå! Ved kassen, slipper jeg å legge på varene. De er veldig ivrige etter å få lov til å hjelpe til.

Photo by Oleg Magni on Pexels.com

Større barn

Når guttene er med i kolonialbutikken, får de andre oppgaver. De hjelper til med å finne frem varene, men må også vurdere hvilket alternativ som gir mest for pengene. De begynner også å bli beviste på ting som innhold av gluten, grovhetsskalaen på brød og nøkkelhullsmerking.

Når vi kommer til kassa, går det sport i å gjette den totale prisen på varene våre. Det er gøy når guttene ber om kvitteringen, for å se hvorfor prisen ble høyere eller lavere enn forventet.

Jeg vil at barna skal trenes i å være oppmerksomme på hva de handler. Er det sunt? Kan alle spise det, eller må vi ha et alternativ? Er det verdt prisen, eller finnes det noe billigere?

Lytte til forslag og gi valg

Av og til får barna gjennomslag for sine ønsker eller forslag. Det kan være en müsli som ikke sto på handlelista, eller et pålegg som er lenge siden vi har hatt. Jeg tenker at det er viktig å ikke svare nei, uten å tenke over hvorfor. Det hender at jeg også putter oppi noe, som ikke står på handlelista.

Noen ganger kan barna få lov til å velge. I dag har f.eks. Snuppa og jeg vært på handletur. Det var noen småting vi manglet. Pappa hadde bedt henne kjøpe Nugatti. Han hadde oppdaget at Nugatti fyller 50 år, og i den anledning var det sokker til de som kjøpte 2 bokser Nugatti.

Siden det var Snuppas oppdrag, uten føringer fra pappa, fikk hun velge hvilke Nugatti bokser vi skulle kjøpe. Hun valgte ikke den sunneste av de, men spiller det så stor rolle egentlig? Ungene våre får bare ha Nugatti på brødskiva på lørdag, så det utgjør uansett ikke så mye. Hun var så stolt over å få velge. Det var verdt det!

Hvordan håndtere ønsker?

Leker

Barna finner alltid noe de ønsker seg. Når det gjelder leker og andre større ting, sier jeg at de kan ønske seg det til jul eller bursdag. Denne strategien fungerer veldig godt i forhold til masing.

Jag tar gjerne bilde av leken. Jeg har en app der jeg kan legge inn det barna ønsker seg til bursdag eller jul. Mannen min og jeg formidler ønsker til tanter, onkler og besteforeldre. Noen ganger legger jeg de inn i en app jeg har (Jeg glemmer ofte å oppdatere den). Appen heter addwish.

Mannen min handler gaver på vegen av sine foreldre og sin bror. De bor langt unna. Hans bror gjør det samme fra oss, til sine barn. Dette sparer vi mye porto på!

Små ting

Er det mindre ting de ønsker seg som f.eks et blad, må de kjøpe det selv for egne penger. Ofte har de ikke med seg penger. Da kan de bruke penger via en app som heter RoosterMony. Vi kaller den bare for Rooster. Der legger jeg inn ukelønnen deres, belønning for oppdrag og lignede.

Det fungerer som en konto, der jeg setter inn og tar ut penger. De kan selv holde oversikt fra sin egen mobil. Dersom de ønsker noe i butikken, spør jeg om de har penger på Rooster. Har de ikke det, blir det ingen handling.

Godterier

Ønsker om dessert eller godterier løses ganske enkelt med; «Det var et godt forslag, kanske vi skal ha det til lørdagsgodt?»

Photo by Pixabay on Pexels.com

Selv om vi er flinke til å handle inn for en uke, handler vi lørdagsgodt på lørdag. Kjøper jeg det inn før, har jeg noen som snoker og tømmer lageret før lørdag. Ikke nødvendigvis barna….

Som regel har vi med et eller flere av barna på lørdagsrunden. I dag var det jeg og Lillemor som handlet. Da fikk hun være med å bestemme hva vi skulle ha.

Hvilke strategier har du for å overleve handleturen med dine barn? Kanskje du har andre gode tips? Jeg håper du vil dele de med meg og leserne mine, ved å benytte kommentarfeltet. Har du brukt noen av mine strategier? Hvordan fungerer de på dine barn?

Farrangen i hus!

Farrngen eller omgangssyke er kommet til ResidensSimonsen. Med 6 personer i husholdningen, er dette sjeldent en kortvarig happening. Jeg forbereder meg på mye klesvask, våkenetter og trolig å bli smittet selv!

Jeg gikk på nettet for å finne tips til å overleve med omgangssyke, men fant lite praktiske tips. Det er mye om hygiene, væskeinntak og hva man bør og ikke bør innta.

Jeg savnet praktiske tips til hvordan man skal gjøre tilværelsen som mamma midt oppi dette bedre og enklere.

  • Hvordan forebygge at barnet kaster opp i sengen?
  • Hva kan man gjøre for å unngå at barnet kaster opp på gulvet?
  • Hvordan forholder man seg om uhellet er ute?
  • Hva kan man gjøre for å redusere på klesvask?
  • Hvordan få barnet til å beholde mat og drikke?
  • Hvordan hindre at smitten spre seg?

Jeg har selv fått mange råd om hvordan jeg forholder meg ved diare i huset av en gjeng erfarne mødre; Tvillingmødre gruppa på Facebook. De er et oppkomme av gode tips og ideer. I det følgende prøver jeg å dele tips og råd som kan være nyttige for deg om du får farrangen i hus. Håper det gir deg gode svar.

Hvordan håndtere hverdagen med Farrangen/omgangssyke i hus:

Hygiene, hygiene, hygiene

Hygiene finner du mye om på nettet, men siden det er alfa og omega når det gjelder å stoppe spredning av viruset, tar jeg med noen tips der også.

Håndhygiene

Vær nøye med håndhygiene. Har du ikke lært barna å vaske hendene på sykehus måten er det på tide nå. Når det er magevirus som går hjelper det ikke med Antibac, da er det god gammeldags håndvask med såpe som gjelder:

Folkehelseinstituttets oppskrift på håndvask med såpe. Denne kan man kopiere og henge på badet, slik at alle lærer å vaske hendene riktig!

I perioder med omgangssyke er det lurt å bruke papirhåndklær. Det er veldig viktig å bruke papirhåndkleet til å stenge vannet også. For kranen er det siste du tar i med skitne hender, og det første du tar i når de er nyvasket.

Vask av overflater

Er du uheldig og får en ladning på gulvet, enten av den ene eller den andre sorten, bør dette dekkes til omgående, gjerne med tørkepapir. Tørk opp, og vask gulvet med klor.

Når du skal vaske overflater er klor det mest effektive. Det er lurt å vaske toalettet hver gang en som er smittet har benyttet det, ikke glem spyleknappen. Dersom den syke har kastet opp i bøtte, bør denne også rengjøres med en gang. Servanten bør også vaskes hyppig i denne perioden.

Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Har man mulighet til det kan man la de som er syke benytte et bad, og de friske benytte et annet bad. Dørvrider, dørblad, dørkarm og trappegelender blir ofte tatt på, og bør fjerne få en runde med klor innimellom.

Bruk gjerne engangshansker, men bruk hodet når du bruker hansker. Tenk over følgende:

  • Hansker kan det gå hull i, så ikke bruk de i stedet for håndhygiene. Bruk de i tillegg til.
  • Det du tar i med skitne hansker, er skittent fortsatt når du tar av deg hanskene.

Isolasjon

Har du anledning til det, så isoler gjerne et bad til bruk for de smittende.

I institusjoner har vi strenger regimer for isolering av de som er syke. Det er ikke like lett å gjennomføre isolasjon i en familie, spesielt ikke med små barn. Det kan imidlertid være greit å unngå mest mulig kontakt mellom friske og syke, så langt det lar seg gjøre.

Har du mulighet, så la de syke disponere eget bad. Selv om det er ideelt å benytte papirhåndklær, er det ikke alltid man har det i hus. Da bør hvert familiemedlem bruke hvert sitt håndkle til å tørke hendene på etter toalettbesøk.

Praktiske tips som gjør hverdagen enklere

Beskytte sengene

Tisselaken er bra å ha i senga. Jeg er veldig fornøyd med våre fra IKEA. De er geniale. De er litt tykke, nesten som ei dyne. Ikke noe plastikk som knitrer når du beveger deg i senga, og det er strikk som du kan dra over hjørnene på madrassen, slik at lakenet ligger på plass.

Her du ikke tisselaken, kan du bruke en svartsekk. Tre den på madrassen, eller klipp den opp, og legg den under lakenet.

En av tvillingmødrene tipset om at det kan være lurt å re opp med liggeunderlag, pute og pledd på badet for større barn, i den mest akutte fasen. Da er det kort vei til toalettet, og mindre fare for at det går galt.

Photo by Pixabay on Pexels.com

En annen mor forteller at hun fjerner gulvteppene i stua og rer opp der for seg og sine barn. Da har de kort vei til do, dusj, kjøleskap der drikke står klart, samtidig som sengene på denne måten blir beskyttet!

Vi har gjort dette i natt. Siden barna har hver sitt rom, var det veldig greit å samle de. Jeg hadde mulighet til å være tett på. Så da de kastet opp i natt var jeg der med en gang. En stor fordel i forhold til om ungene skulle kaste opp, også gå gjennom huset til vårt soverom for å få hjelp.

I helgen opplevde vi også å få en nattelig gjest i vår seng. Det skjer ganske ofte, så det i seg selv er ikke noe unormalt, men når barnet er sykt, vel, det gikk som det måtte gå. Fult sengeskift!!! Når ungene sover på stua og jeg er nær, er det ikke lenger nødvendig for de å komme opp i vår seng.

Photo by Simon Matzinger on Pexels.com

Det er også mulig å få tak i engangs sengekladd på apoteket. De selges i pakker av 7 stk. Disse kan du bruke til å beskytte sengen eller sofaen. Fordelen med de er at det bare er å kaste de rett i søpla etterhvert.

Når barnet ligger i senga eller på sofaen, og har ei bøtte ved siden av seg, kan det være lurt å ha et håndkle over puta og madrassen på den siden bøtta står. Dette beskytter litt om barnet ikke rekker helt frem til bøtta for å kaste opp.

Bøtter til spy

Bruk doble søppelposer i spybøttene, så er det bare å kaste etterhvert. Jeg bruker små bøtter (gamle Innerøysodd bøtter) til mine små. Det går også an å bruke isbokser. Det er bare å sette på lokket, og kaste rett i søpla. Jeg pleier å ha isboks i bilen på lange bilturer, tilfelle bilsyke. Det går også fint å ha en skvett vann i bunnen av bøtta, også å tømme innholdet i toalettet.

Mat og Drikke

Generelt sett kan kan si at alt man får i seg er bedre enn ikke noe, så gi det den syke ønsker. Gi små posjoner både av mat og drikke. Gjerne eggeglass med drikke hvert 5-10 minutt i den mest akutte fasen. Småjenter synes det er stas å drikke av dukkeserviset sitt.

Så lenge man får i seg nok drikke, er det ikke så farlig om man spiser lete noen dager.

Væskebalansen

Væskeinntaket er det viktigste å passe på når man har omgangssyke. Kroppen mister mye væske og salter, så tilskudd av begge deler er viktig for å unngå dehydrering.

Drikke som inneholder salter er bra, for det binder vannet til kroppen. Drikke med sukker er bra fordi salt tas opp sammen med glukose. Så en god miks ab vann, salt og glukose er det aller beste.

Anbefalt mat og drikke:

  • blanding med farris og eplejuice. blandes 50/50
  • Man får også kjøpt GEM på apoteket. Dette er pulver som blandes i drikken. Har samme effekt som farris/juice blandingen.
  • blåbærsaft, eller solbærsaft, tilsatt 1/2 ts salt pr liter.
  • avsilt havresuppe
  • Salt kjeks som f.eks Ritz, salte supper og buljong
  • Lyst brød som loff
  • kokte poteter, ris, hvete og pasta er stivelsesholdig mat og anbefales.
  • små hyppige måltider

Unngå å spise eller drikke følgende:

  • Tunge karbohydrater som rå frukt og grønnsaker eller grovt brød.
  • Meieriprodukter, spesielt på grunn av melkesukkeret. Laktosefrie melkeprodukter tåles derfor bedre enn laktoseholdige.
  • Unngå også mat du får luft i magen av, f.eks. erter, bønner kål og løk.
  • Sukkerholdig mat og drikke som f.eks coca cola. Dette var tidligere anbefalt, men det har de lærde gått bort i fra.
  • fet og krydret mat.

Andre nyttige tips

Planlegg uka. Det kan bli vanskelig å komme seg i butikken. Så handle inn i forkant når noen begynner å bli syke. Jeg rakk ikke å være så fremsynt, fordi jeg i forrige uke var sengeliggende med forkjølelse selv. Så i går dro jeg ut en ekstra tur etter at jeg hadde gjort ukeshandelen. Da handlet jeg inn endel ekstra remedier, som blant annet:

  • våtservietter
  • bleier. 4 åringene har sluttet med bleier, men ved diare, gir dette økt trygghet.
  • søppelposer
  • gem
  • saft
  • potetgull, ritz og riskaker
  • klorin spray
  • engangshansker
  • Hvit helpepper
Photo by Pixabay on Pexels.com

Flere av tvillingmødrene anbefaler å spise hele pepperkorn forebyggende når man har forrangen i hus. Dette var for meg et helt nytt råd. Angivlig påvirker det bakteriefloraen i magen. Noen hevder at det må være hvitpepper. Noen tar 10 pepperkorn andre 4-5 pepperkorn 2-3 ganger daglig. Dette må jeg teste ut.

Det er forrang tid nå, så håper at om din familie rammes, at du kan finne noen tips eller råd her som kan være til nytte hos deg. Kanskje har du andre tips og erfaringer du vil dele med meg? Jeg setter veldig stor pris på alt det du kan dele nå.

Midlertidig kjøkken

Nå er jeg virkelig lei av midlertidige løsninger. Lei av å lage middag til familien på bare ei kokeplate, lei av å gå i kjelleren for å vaske kopper på vaskerommet og lei av å ha kjøleskap i yttergangen. Jeg er rett og slett lei.

I dag har rørlegger koblet til vannet og oppvaskmaskinen. Vi har oppdaget noen småting, så vi er ikke helt ferdige med håndverkere i hus ennå.

Jeg har aldri gledet meg så mye til å vaske ned kjøkkenet som jeg har gjort denne uka, og jeg har aldri før gledet meg så mye til å ta oppvasken som jeg gjør nå. Å være uten denne type fasiliteter i så lang tid som vi har vært nå, har vært krevende, og en tankevekker. Jeg ser hvor privilegerte vi er, hvor mye jeg tar for gitt og hvor mye vi har å være takknemlige for. Når jeg ser det nye kjøkkenet, så har det definitivt vært verdt det.

Skal du pusse opp kjøkkenet, vil jeg nok anbefale å gjøre det om sommeren. Vi hadde ikke noe valg, dette kunne ikke vente. På sommeren har du litt større mulighet til å tilberede, og spise mat utendørs. Det hadde nok avhjulpet oss mye!

Jeg tenkte å dele litt fra vår midlertidige tilværelse. Kanskje kan du finne noen tips, om du trenger et midlertidig kjøkken for en kortere eller lengre periode. Her er iallfall noen av de tingene som har gjort midlertidigheten vår overkommelig:

IKEAs FJÄLLBO Denne hyllen hadde vi fra før. Ungene har hatt tegnesaker, perler, leire mm i denne hylla. De kaller den for «Kjede- seg hylla». I anledning oppussingen har de hatt sine ting i kasser og bokser på gulvet. Og vi har hatt matvarer og det mest nødvendige av kjøkkenutstyr i den.

IKEAs FÖRHÖJA Trancherbordet som nesten er som en klassiker å regne, kjøpte vi inn i anledning prosjektet. Jeg hadde en plan om å beise det, og bruke det i det nye kjøkkenet etterpå. Nå ser jeg at det trolig blir for trangt slik jag hadde tenkt det. Så denne blir trolig solgt igjen. Den har vært fantastisk å ha i det midlertidige kjøkkenet. Den har fungert som kjøkkenbenk, og var i tillegg genial med skuffer og hyller.

IKEAS TILLREDA har også vært genial i denne perioden. En bærbar induskjonskoketopp, som passet perfekt på trancherbordet. Eneste ulempen var at det bare var én kokeplate. Kunne ha ønsket meg en dobbel, men det har fungert. Vi har spist mye suppe de siste to månedene.

Foruten disse tingene har brødrister og toastjern vært mye brukt, og i forrige uke kjøpte vi en airfryer. Microbølgeovnen fra det gamle kjøkkenet brukte vi de første ukene, men så sa den takk for seg. Den ble dypt savnet. Engangsutstyr har vært veldig praktisk i denne fasen, og da var det praktisk med søppelsekk på stua.

Hos Biltema kjøpte vi en sekkeholder som den på bildet under. Den er praktisk og blir etterpå brukt i garasjen til plastavfall. Vi kjøpte to, så en brukes til plastavfall og en til panteflasker. Fint at det kan bidra til orden i garasjen også. Jeg vurderer å kjøpe en til slik at vi kan ha en til svensk pant også. Det hender vi harryhandler, og da blir det gjerne handlet bruker med diverse brus og Ramlösa.

I dag er jeg takknemlig for at midlertidigheten er over, og at jeg kan begynne å flytte inn i kjøkkenet. Hva er du takknemlig for i dag?