Sliten, men verdt det!

Endelig kom dagen vi hadde ventet på. I nydelig solskinn, skyfri himmel og 12 grader på gradestokken, våknet vi og hilset 17. mai, nasjonaldagen vår! For en start på barnas store festdag! Jeg har tenkt å dele med deg hvordan dagen har vært for oss her i residensen. Sett fra en sliten mammas perspektiv.

Lite søvn

Dagen startet kl 6.00. Da kimte det i flere vekkeklokker. Vi kunne ikke risikere å forsove oss. Jeg holdt det gående til kl 03.00, før jeg sliten kunne krabbe til sengs! (Her kan du lese om forberedelsene mine til 17. mai) Så stolte ikke på at jeg våknet uten betydelig hjelp i dag.

Den første timen, halvannen, ble brukt på å få alle opp av sengene og innom badet. En badet og tre dusjet, de to andre gjorde seg ferdige med det i går. Ganske hektisk når alle skal ut døra på samme tid, og spesielt lang tid tar det jo når mamma skal godkjenne påkledning og frisyre.

Vi startet med hverdagstøy i dag. Vi gjør alltid det for at barna ikke skal søle på finstasen under frokosten. Et godt tips faktisk, som du gjerne må kopiere. Kl 8 «heiste» vi balkongflaggene, også samlet vi alle til felles frokost. Det er ikke ofte vi spiser frokost sammen alle 6. Derfor var det en ekstra hyggelig ting å gjøre.

Balkongflagg
Balkongflagget vaier i vinden

På med finstasen

Etter frokost, var det på tide å få på finstasen. Selv om de to store kler på seg selv, måtte alt kontrolleres. Har du husket svarte sokker? Har du tatt på beltet? Hvor har du lagt fra deg slipset? Nå må du få kledd på deg! Jeg maser vistnok mye! De to yngste klarer ikke å kle på seg bunaden selv, så de måtte ha hjelp begge to i dag.

Selv om de burde vært gode på å vente på tur, de som er to, kan det bli mye utålmodighet på en slik dag. Spesielt siden de begge er avhengige av min hjelp for å bli klare. Også mistenker jeg at de kanskje var litt slitne i dag. Lillebror startet dagen kl 5.00 og snuppa har vært syk denne uka. De pleier å være slitne mot slutten av uka.

I dag føles det som at jeg har kledd opp 5 stykker!!!!

Vi tapte kampen mot klokka

Balkongflagg på dukkestua
Balkongflagg på dukkestua

Da alle var kledd, og alle hadde håret på stell, kom vi oss ut i bilen. På dette tidspunkt var vi 15 minutter forsinket i forhold til oppsatt skjema. Det bød oss på litt utfordringer, men ikke verre enn at det lett lot seg løse.

Vi måtte endre på planen. Guttene måtte rekke skoletoget. Pappa skulle gå sammen med speiderne i flaggborgen først i toget. Jeg måtte rekke å levere «kaken» til Misjonskirka før toget. Den ville ikke tåle varmen i bilen mens vi gikk i toget. Derfor måtte vi dele oss, slik at vi fikk gjort alt.

Vi rakk toget

Mannen min og guttene ble sluppet av i sentrum, mens jeg tok med de små for å levere kake. Så kjørte vi tilbake til sentrum og parkerte. Vi rakk frem til der toget startet i tide, og fikk sett speiderne med pappa i flaggborg. Vi så guttene sammen med sine klasser. Vi så mange andre kjente også, før vi hoppet inn i toget sammen med barnehagen.

Jente som ser på 17. mai toget
Lillesøster hilser 17. mai toger ved å vinke med flaget og rope Hurra

Barna var veldig flinke i toget, selv om mor ble sliten av å holde styr på de. En alltid ved min side og en aldri ved min side. Enten lagt foran eller langt bak. Jeg ropte mer på barna enn jeg fikk ropt Hurra føltes det som. Jeg er ganske sikker på at barn koste seg med å gå i tog sammen med barnehagevennene og deres foreldre. Skulle ønske jeg kunne vært litt mer sosial med de andre foreldrene i toger og ikke alltid på leting etter et savnet barn.

Etter at toget var slutt vanket det is til alle barna. Mens tvillingene koste seg med is, forsøkte vi å samle troppene igjen. Alle var spredd etter barnetoget! Etterhvert fikk vi samlet troppene, og vi kom oss til bilen.

Vi kom ca 30 minutter for sent

Da vi ankom bilen var vi over 30 minutter forsinket. Siden vi er foreldre på mellomtrinnet har vi ansvarsoppgaver under tilstelningen i kirka. Mannen min og jeg skulle bytte på å stå på «katta i sekken». Vi ankom kirka mer enn 30 minutter etter at aktiviteten skulle ha startet.

Både mannen min og jeg hadde begge behov for medisiner rundt lunsjtid. Disse hadde vi glemt hjemme. Så jeg slapp av mann og barn og alle kontantene mine ved kirka, og kjørte hjem for å hente de nødvendige medisinene. Da jeg ankom Misjonskirka igjen denne gangen, var jeg nesten en time forsinket. Jeg ankom midt i elevrådslederens 17. mai tale. Det var stappfull kirke!. Ikke en ledig stol.

Dugnad og full kirke

Jeg avløste mannen min fra «katta i sekken» da jeg kom. Han er relativt nyoperert ennå, og var sliten allerede da jeg kom. Jeg ble stående her. De store guttene var flinke til å hjelpe til med å passe på de små, og hjalp de så de fikk seg mat og drikke. Det var ikke ledige sitteplasser så barna sto i gangen, og spiste maten sin. Det var trist å se at så mange snudde i døra fordi det ikke var ledige plasser. Trist for de barna som hadde gledet seg til å feire 17. mai her, sammen med klassekamerater og venner. Samtidig veldig kjekt å se så mange mennesker.i kirka vår. På tide med nytt bygg (er under planlegging) så vi kan romme flere!

13 åringen kjedet seg i kirka. Det var vist ikke så mye leker og konkurranser, og ikke var det noe sted og sitte. Til slutt lot jeg ham få nøkkelen til bilen, så satt han der og spilte på mobilen.

Uten mat og drikke…

Siden jeg ankom så sent, var det ikke glutenfri mat igjen i kafeen. Det var rett og slett ikke noe jeg kunne spise der. Der og da angret jeg på at jeg ikke hadde med meg matpakke. Det skal jeg tenke på til neste år. Vanligvis har jeg litt mat liggende i bilen i slike tilfeller, men i forbindelse med at bilen ble vasket til 17. mai, ble nødprovianten fjernet, og glemt erstattet i farten!

Borgertoget

Borgertoget begynte kl 15.00. Denne gang med både sønn og ektefelle i flaggborgen først i toget. Russen går alltid bakerst i toget. De pleier å kaste de siste russekortene sine på veien når de går i toget. Derfor ble jeg igjen der sammen med tvillingene og 13 åringen. De plukket og plukket russekort. Store mengder!

Her kommer borgertoget
Politi og flaggborg kommer først i toget

Etterhvert flyttet vi oss, og fant et sted å stå det vi kunne se hele borgertoget når det passerte. Gøy å få sett når 11 åringen bar flagget! Stolt men sliten! Borgertoget avsluttet i Kimenparken utenfor kulturhuset i Stjørdal; Kimen. Her ble nasjonalsangen sunget ogdet var tid for taler. Vi valgte å avslutte dagen her. Snuppa var sliten og la seg i gresset. Alle tre brødrene satte seg ned i gresset, de var også slitne alle tre. De to minste hadde det nok også ganske varmt i bunadene sine. Selv hadde jeg ikke spist siden frokost, og med lite søvn siste natt, så jeg kjente jeg var sliten, og så virkelig frem til å komme hjem.

Festmiddag

Hjemme tilberedte jeg sodd. Enkel og god festmat her i Trøndelag. Deilig også at det er noe alle barna våre liker. Akkurat det er ikke en selvfølge i vår familie, men også særlig viktig på en dag som 17. mai.

Etter ønske fra lillebror spiste vi ute. Det vil si lillesøster sovnet på sofaen, hun var sååå sliten. Vi lot henne få sove. Hun har vært mye syk denne uka, og trengte en hvil. De to store guttene tok med seg maten inn da det dukket opp veps ute. Lillebror syntes det ble litt i varmeste laget, så han søkte tilflukt i skyggen, men nøt å spise maten ute slik han hadde ønsket. Så satt vi der da, to voksne helt mutters alene med festmiddagen på 17. mai. Det blir helt sikkert ikke siste gang heller!

Bare en liten hvil…

Siden alle var spredd for alle vinder besluttet vi å drøye desserten litt. Kransekake og is. Jeg kjente at jeg trengte litt fred og ro,jeg var nok mer sliten enn jeg ville innrømme , og søkte inn på soverommet, ikke fordi jeg var så trett egentlig, men dette er det svaleste rommet når sola står på slik den har gjort i dag. Der på senga ble jeg overmannet av tretthet, og sovnet!!!

Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg duppet av. Mannen min vekket meg. Da var klokka allerde 18.45!!!

Steinvikholmen

I hui og hast pakket vi unger, kveldskos og dessert (ikke isen, bare kransekaka) i bilen. Vi dro til Steinvikholmen. En nydelig plass, sammen med fantastiske mennesker og flere av mine nærmeste venner. Deilig med et pusterom, for det er det for meg…. når jeg får være sammen med de rette menneskene. Det gir meg energi og påfyll.

Vi ble der i ca halvannen time: Hyggelig så lenge det varte. På tide å avslutte dagen for slitne smårollinger, og for såvidt også sliten 11 åring og 13 åring også.

17. mai pyntet inngangsparti
pyntet til 17. mai

På tampen av dagen…

Nå sitter jeg i kosekroken min, med macbooken på fanget og skriver dette. Jeg har slengt opp slitne bein på fotskammelen. Det er stilt i huset, iallfall nesten. De to minste sover. Guttene har også lagt seg. 11 åringen overnatter hos 13 åringen. De småprater. De overnatter ofte hos hverandre når de har fri neste dag.

Mannen min er ikke helt i form, og har brukt all sin energi i dag. Han er også sliten, og har lagt seg…

Dagen har vært travel for mor. Det har vært verdt det, alt sammen. Så takknemlig over å få bo i dette fantastiske landet. Så takknemlig for Eidsvoll og det de karene den gang gjorde for landet vårt. Så takknemlig for at vi kan få lov til å løfte nasjonalsymbolet vårt, flagget, og for full hals synge: Ja vi elsker dette landet!!

Gratulerer med dagen til alle slitne mødre!

Turglede for hele familien

I dag har vi vært på tur hele familien. Mannen min ble operert på onsdag, og er ikke helt i form ennå. Derfor valgte vi en enkel tur i dag, men ikke dårlig av den grunn. Vi har mange fine runder vi kan gå her på Hamarvik. Noen har vi gått i årevis, helt tilbake i min barndom. Andre er nyere. Det har blitt bygd mye, og byggefeltene har vokst. Der vi tidligere plukket blåbær, er det nå hus og hager. Litt rart er det jo, men fint også at bygdene vokser.

4 barn på tur bortover en grusvei
Barna er ivrige når vi går denne turen, og de kjenner veien godt. De løper gjerne i forveien.

En tur til dyrene

Vi gikk forbi en bondegård. Der er det alltid hyggelig å gå. Frittgående høns, griser og hester. Disse hvite hønene var helt spesielle. Jeg måtte bare ta et bilde av en av de.

Forbi geitene

I dag var det veldig gøy å stoppe opp å hilse på geitene. De to små elsket å gi de grønt gress og løvetannblader. Det var nesten ikke mulig å få de med videre derfra .

Tur og matauk

Når jeg er på tur i min barndoms paradis, vekkes også andre minner fra barndommen. Børudgjengen var store for meg på den tiden. En av deres sanger het «En del syns», i den sang de blant annet om løvetann:

«og svært mange avskyr løvetann, som skinner omtrent som en lykt.»

Børudgjengen
Løvetann i nærbilde, natur.
Løvetann- Den skinner omtrent som en lykt.

Mamma plukket løvetann, men hun laget ikke bukett. Hun plukket løvetannhoder i en brødpose. Lillesøster hjalp ivrig til, helt til vi kom til geitene. Derfra måtte bestemor plukke selv. I ettermiddag, etter at vi dro laget hun løvetannsirup av av de. Jeg er spent, og håper på en smak når jeg kommer utover om to uker.

Løvetannhoder høstes og legges i en brødpose.
Bestemor kombinerer tur og matauk.

Mamma har blitt veldig eksperimentell på kjøkkenet i det siste. Hun fikk diagnosen cøliaki ca 3 måneder før meg. Jeg vet ikke, men tror det var etter det at hun virkelig begynte å teste ut alternative ting. Hun har alltid vært glad i å bake og stelle på kjøkkenet. Nå har hun alltid noe spennende hun har eksperimentert seg frem til, som hun vil vi skal smake.

Stranda

Skyet himmel speiler seg i sjøen, og vi ser sjøhus. I forgrunnen er det strand, med steiner og tang.

Denne turen er ikke lang, men den er allsidig. Vi går også ned på ei lita sandstrand. i dag var det lavvann. Da var det gøy å lete etter krabber, men vi fant ingen i dag. Vi kastet stein i vannet, og noen av oss har ikke glemt gamle kunster, men imponerte med flyndresprett.

En tur i barndommens minner

Jeg avslutter dagens innlegg med disse to bildene. Som en sammenføyning av det gamle og det nye i Hamarvik:

Har ditt hjemsted forandret seg mye siden du var barn? Hva vil du vise barna dine fra ditt hjemsted, og din barndom?

Jeg har lovet barna at neste gang vi skal til Frøya skal vi fiske krabber. Så håper vi får fint vær om to uker. Følg med!

Vansker med taleflyt

Et av våre bar har vansker med god taleflyt. Når et barn har problemer med taleflyten kommer det oftest av storting, som er vanlig opp til 4 års alder. Stamming er en annen, og mer alvorlig form for taleflytvanske.

Bekymret for taleflyt

Som mamma bekymrer jeg meg kanskje litt for mye. Spesielt med disse små, som jeg er fostermor for. Jeg er ekstra redd for å gjøre noe galt med de. Min bakgrunn som sykepleier kommer ofte godt med, også er jeg flink til å google. (En gøy link for deg som også er en google mamma). Google kan imidlertid ikke erstatte fagfolk. Heldigvis!

Ofte er det slik at å ta en prat med en fagperson kan roe oss ned. Vet ikke hvordan det er med deg, men jeg tror ofte at det er værre enn det det egentlig er. Jeg hadde lest at storting var mest vanlig opp mot fire års alder. Når tvillingene nærmet seg og vi fortsatt opplevde at barnet hadde problemer med å få taleflyten på plass, tok jeg det opp.

Tematikken hadde før dette vært belyst i samtaler i barnehagen, fra min side. I barnehagen var de mye mer avslappet enn det jeg var. De er jo fagfolk.

Ekspertisen ble koblet inn

Over jul ble logoped koblet på. Hun var i barnehagen ang et annet barn og skulle samtidig observere vårt barn over tid. Samtidig ble hun med på et møte der barnehagen og vi foreldre var representert. Det var nyttig. vi fikk mange gode konkrete tips som vi kunne jobbe med hjemme.

Slowly hjelper oss

Et av tiltakene logopeden anbefalte oss, når barnet slet med taleflyt var å tenne et lys, et «s n a k k e – s a k t e» lys. Lyset kunne brenne i ca 10 minutter daglig, gjerne i forbindelse med et måltid. Så lenge lyset brant, måtte alle konsentrere seg om å snakke sakte. En sann prøvelse for noen.

Slowly
Lys som minner oss på å snakke sakte. Et tiltak mot vansker med taleflyt.

Jeg fant denne karen på Wish, og måtte bare ha ham. Selv om han nok er beregnet for en miniplante, bruker vi ham med et telys. Vi har gitt ham det passende navnet Slowly. Det er ikke hver dag vi husker å tenne ham, men han står på bordet og minner oss på å ta livet litt mer med ro.

Vi trenger alle å skru ned tempoet

Det kan man jo ha nytte av noen og enhver, enten man har problemer med taleflyt eller ikke. Livet går stort sett altfor fort. vi skynder oss alltid til noe. Da er det viktig å minne hverandre på å senke tempoet. Ekstra viktig blir det når, det å senke tempoet også er til hill for de vi er glade i.

Har noen du kjenner vansker med taleflyt? Da har du kanskje andre gode tips? Jeg blir veldig glad om du skriver noen ord i kommentarfeltet om dine erfaringer. Det er godt å lære av hverandre.

TSF denne helgen

TSF står for Trønderspeider i friluft. Hvert år samles NSF og KFUK-KFUM speidere fra Trøndelag krets til konkurranser og leirliv i TSF. Ca 500 speidere treffes til denne stormønstringen hvert år. Vår 11 åring er en av de.

Vi kjørte ham dit på fredag, også henter vi ham igjen i morgen. I mellomtiden følger vi leiren via bilder speiderlederen deler via Facebook. Ikke bare bare å sende bort barnet sitt på Speidertur. Vår speider har vårt med flere ganger. De har flott vær, også er de så flinke til å ta vare på hverandre.

Norges Speiderforbunds film fra 2015

De gjør det godt

Stjørdal stiller med to patruljer i år. Etter første dag med konkurranser ligger de på 1. og 8. plass. av totalt 37 patruljer. Det er veldig bra!

I morgen fortsetter konkurransene, også avsluttes det med premieutdeling kl 14.30. Vi har invitert til familie og venner selskap for å feire småtrolla våre som ble 5 år i påska, rett etter TSFen. Flere av familiene som kommer i selskapet har speidere som deltar på TSF.

Har du vært speider? Eller har du barn som er speidere?

Hvordan få barna til å være med på familieaktiviteter?

Etterhvert som barna er blitt eldre, er det vanskeligere å få de med på familieaktiviteter. Spessielt er 13 åringen som også har asperger, vanskelig å motivere til slike ting. Vi har derfor innført en regel om minst 50% deltakelse.

50% deltakelse etter tips fra Hab.

Regelen kom på plass etter at mannen min og jeg fikk veiledning, relatert til vår eldste sønn. Han har asperger og det medfører visse utfordringer for oss i oppdragerrollen. Da er det godt å få hjelp fra fagfolk. Det var i veiledningen tipset om 50% deltakelse kom.

Vi startet med at han måtte delta på 50% av familieaktivitetene i helg. Skulle vi noe både lørdag og søndag, kunne han velge bort en av de.

Familieaktivitet; Dame på tur i skogen med barn i bæremeis på ryggen
En tur i marka er en typisk familieaktivitet hos oss. Illustrasjonsfoto av Josh Willink on Pexels.com

Fungerer på alle

Regelen fungerte bra, og vi inkluderte også 11 åringen i denne regelen. Så kom ferien, lange dager med mye fri. Vi går ofte turer, og vi liker å ha kosekvelder på kvelden med brettspill eller annet gøy. Vi innførte at barna måtte delta på minst 50% av familieaktivitetene pr. dag i ferier. Skal vi bare en ting, må de være med på den. Skal vi to ting, kan de velge. Skal vi tre ting kan de velge bort 1 osv.

Vi har praktisert denne regelen nå i påskeferien. Vi har hatt flere hyggelige turer sammen, hele familien (f.eks her og her). Vi har spilt masse spill. Noen på dagtid sammen med de små, og andre på kveldstid, bare vi store. Det er ingen diskusjon. Alle vet hva regelen er om familieaktiviteter. Vi voksne slipper å mase, og barna slipper å trygle seg til å få spille dataspill eller lignende i stedet.

Kinne som står ved ei veiskille og må velge kurs videre
Noen ganger er valget enkelt, andre ganger er det vrient for barna å velge. Photo by Burst on Unsplash

Paralelle familieaktiviteter

Noen ganger passer det ikke med familieaktiviteter. Da hender det at vi lar de velge mellom to parallelle aktiviteter. Slik som på tirsdag i påsken: Mannen min følte seg ikke i form, og orket ikke bli med til Steinkjer. Jeg hadde flere ærender og måtte avgårde.

5 åringene ble med meg på shopping, og de store guttene valgte å bli igjen. Pappaen fikk god hjelp til opprydding rundt hytta. Etterpå sendte han de ut på tur, med krav om fotodokumentasjon. Jeg har fått tillatelse til å dele noen av guttenes bilder, men ikke ansiktene deres. Her er noen av bildene de har tatt:

Vi har aldri tidligere sendt de ut på oppdrag som dette. Det var imidlertid tydelig at de hadde det gøy. Jeg fikk bildene tikkende inn på mobilen, mens jeg var på shopping, og viste ikke at de var på tur alene.

Planlegg familieaktiviteter

Regelen fungerer ganske godt. Den krever at vi planlegger hvilke familieaktiviteter vi skal ha den dagen, slik at barna kan velge. Det er ikke alltid like lett. Både mannen min og jeg er litt spontane, noe som ikke alltid passer godt. Vi har erfart at å inkludere barna i planleggingen er en god hjelp.

Planlegge familieaktiviteter; Åpen almanakk med penn.
Planlegging er viktig. Inkluder gjerne barna i dette. Photo by Renáta-Adrienn on Unsplash

Barna våre har lært at det ikke er noen vits i å protestere dersom vi har bestemt tur. Vi har lært de at det er bedre å være med å bestemme hvor vi skal gå tur, for tur blir det. 13 åringen er blitt flinkere til engasjere seg i familieaktivitetene, og er den som kommer med mest innspill om hva og hvor vi skal på tur.

Oftest er ikke målet for turen det viktigste for oss. Det er turen som er målet.

Kan anbefales!

Regelen om 50% fungerer ganske godt hos oss. Synes du det er vanskelig å få samlet familien, anbefaler jeg denne regelen. Det er lurt å inkludere barna i planleggingen av aktivitetene. Det gjør også at det er lettere å få de med. Vi bruker regelen på begge de store guttene (11 og 13 år) men ikke på tvillingene som nå er 5 år.

Synes du det er vanskelig å få med større barn og tenåringer på familieaktiviteter? Har du andre tips som fungerer?? Del de gjerne med mine lesere! Det er alltid godt å ha litt flere verktøy i verktøykassa!!

Påskeharen har vært her

I går kveld da vesla skulle legge seg, ville jeg trekke ned rulle gardinene som vi pleier. Jeg fikk klar beskjed: «Mamma, du må ikke trekke for. Da ser jeg ikke når påskeharen kommer!»
Hun sovnet med rullegardinene oppe! I løpet av natten har det vist skjedd noe mystisk…

I dag tidlig fant iallefall alle 4 hver sitt egg med godsaker. Jeg er glad for at pappaen i huset er A menneske!
God påske!!!
Hvilken dag pleier dine barn å få påske egg? Hvordan får de egget? Hva har du inni? Når slutter man med påskeegg??
Del gjerne noen tanker om dette i kommentarfeltet!!

På handletur med to 5 åringer

De små trenger nye joggesko, og når det er meldt opp mot 20 grader her i påsken, er det best å få ordnet det. Så i går måtte jeg lagge opp til en handletur i Steinkjer. Mannen min var ikke helt i form og valgte å bli hjemme. Det ble derfor kun meg og de små, mamma satt også på til togstasjonen.

Takk for besøket!

Mamma har vært sammen med oss i nesten en uke. Hun venter besøk i påsken og måtte dra i går slik at hun kunne rekke å handle og ordne huset før gjesten kom. Vi kjørte derfor først til Røra stasjon.

Lillesøster synes avskjeder er vanskelige, og det ble felt noen tårer da toget kjørte avgårde. Lillebror syntes det var litt rart å ringe bestemor når vi nettopp hadde snakket med henne, men for lillesøster var det godt å få si: «Jeg savner deg bestemor»

Amfi i Steinkjer
Shopping på Amfi i Steinkjer

McDonalds

Vi måtte videre, og kjørte til Steinkjer og amfiet. Lillebror var sulten så vi startet hos McDonalds. Det er ikke så ofte, så hvorfor ikke. Barna fikk hver sin happymeal, selv tok jeg en kaffelatte og en søtpotetfries.

Søtpotetfriesen var faktisk overraskende god, og kaffen var overraskende dårlig. Jeg kommer aldri mer til å kjøpe kaffe der. Den smakte så surt at selv ikke 4 poser sukker gjorde kaffen drikkende. Det er veldig sjeldent jeg ikke spiser opp/drikker pågå det jeg kjøper, men denne kaffen klarte jeg ikke å få ned.

På tross av kaffen, har McDonald med dette besøket gått forbi BurgerKing etter min mening. Det er ikke så lenge siden jeg hadde med ungene på BurgerKing. Det endte med at jeg så på at de spist. Det glutenfrie tilbudet var elendig. McDonalds fikk plusspoeng for glutenfrie alternativer på menyen! Sånt kan glede en med cøliaki.

Doturer til besvær

Etter ta vi hadde spist ble det endelig shopping, og dorunder! Vi var innom toalettet 6 ganger på dagens handlerunde. Det er ganske frustrerende med små barn som ikke klarer å holde seg så veldig lenge. Du må liksom bare slippe det du har i hendene, og løpe til nærmeste toalett.

Når det skjer 6 ganger… For å si det slik, det forlenger handlerunden endel.

Is og labyrint

Vi kom etterhvert i havn med dagens gjøremål ved Amfiet. Vi syntes at vi fortjente en is hver, før vi skulle til neste butikk. Vi tok oss tid til å rusle rundt i labyrinten – avbrutt av nok et behov for toalett. Godt det ikke var tettere vegetasjon, og vanskeligere å finne veien ut av labyrinten. Da kunne det ha gått galt!

Dette er første gang vi er inne i labyrinten. Kan hende det blir litt vanskeligere når det kommer blader på trærne!

Da lillesøster utbasunerte behov for toalett besøk for 4. gang… Plumpet det ut av meg; «Seriøst?» «Ja, mamma det er helt seriøst!», fikk jeg passende til svar. Så var det bare å sette fra seg handlevogna, og løpe med to 5 åringer på slep.

Tilslutt ble det en dotur som tilslutt satte en stopper for tålmodigheten min. Selv om jeg ikke hadde fått tak i alt på handlelista, måtte jeg si meg fornøyd. Vi gikk i bilen og dro hjem til hytta.

Flinke barn!

Det er sjeldent jeg har med begge to på en så lang handletur som denne gangen. Jeg unngår normalt å dra alene med de. De oppførte seg imidlertid veldig fint, og fortjente virkelig isen. Du kan lese litt om hvordan vi vanligvis gjennomfører handleturer her.

Hender det at du sliter med tålmodigheten når du har med barna på handletur? Har det hendt at du har dratt fra butikken uten å gjøre deg ferdig? Del gjerne din historie!

Vårtur rundt Kjerknestangen

Våren er en fantastisk årstid. Det er så deilig å se naturen våkne til liv etter vinterdvalen. Det er nesten så en våkner til liv selv også. Både palmesøndag og mandag i påskeuken var vi på familieutflukt ute i det deilige vårværet.

Grøftekantens egen sol, hestehoven.

Snuppa vår er blitt litt forkjølet. Det kan en fort bli i den skarpe vårlufta, om en kler for lite på seg. Når gradestokken stadig kryper oppover, og sola varmer, er det jo også fristende!

Kjerknestangen

Mandag kjørte vi inn til Kjerknesvågen. Vanligvis pleier vi å parkere nede på brygga. Der er det toaletter og lekeplass også. I sommerhalvåret er det ofte åpen kiosk på brygga, der en får kjøpt nystekte vafler, is, kaffe mm. Ofte går vi dit inn og tilbringer noen timer før vi går hjem. Nå er det imidlertid arbeider på gang med marinen der, og hele området er avsengt.

Vi parkerte derfor ved Coop markedet. Derfra gikk vi tur rundt Kjerknestangen. Dette er favoritt turen vår. Vi har gått runden mange ganger, men aldri på våren. Vi har flere ganger hatt med besøkende. Denne gangen er det mamma som er på besøk, og vi ville vise henne favoritt turen vår.

Blåveis

Både mamma og jeg ble gledelig overrasket over alle blåveisene.

Et nydelig vårtegn.

Blåveis har rykte på seg å være fredet, men har vist aldri vært det. Du kan lese mer om det her. Jeg liker å overføre myten til mine barn. Så på mandag fikk disse skjønnhetene stå i fred for våre ivrige blomsterplukkere. Jeg skal tilstå at jeg fra tidligere har flyttet blåveis inn i blomsterbedet hjemme. De står i skyggen, og blomstrer nok ikke på en stund.

Se på dette nydelige været! Knall blå, skyfri himmel!!!

Coop markedet

Vi handlet på Coop markedet før vi dro hjem. Denne butikken som ble etablert i 1870, er en severdighet i seg selv. Dette er det eldste bestående samvirkelaget i Nord Trøndelag. Vi er veldig glad for at vi har en kolonialbutikk så nær hytta.

Takk for besøket Mamma!

Det er deilig på tur, spesielt når været er som dette. I dag er det tirsdag, og vi skal på tur igjen, men i dag blir det til Steinkjer. Vi skal kjøpe joggesko til de to minste, også skal vi kjøre mamma til togstasjonen. Hennes opphold på Stjørdal og Inderøy er over for denne gang. I påskedagene får hun besøk av broren min og hans familie.

Vi takker for besøket for denne gang mamma. Vi er glade for at vi har fått lov til å vise deg noen av våre favorittsteder her på Inderøy; Kjærknesvågen, Coop Markedet der, Berg gård, Muustrøparken og tidevannsstien.

Hvordan tilbringer du påsken? Er været bra? Blir det noen utflukter? Legg gjerne igjen en kommentar!

Bursdag

I dag har vi hatt en travel dag her i residensen. Vi har 2 som har blitt 5 år i dag.
Jeg deler litt bilder fra gårsdagen, da vi feiret med vennene i barnehagen.
Jeg viser ingen bilder av våre barn, eller gjestene.

Vi feirer to 5 åringer

På lørdag fyller våre to yngste, tvillingene, 5 år. I dag skal de feire dagen sammen med vennene fra barnehagen. Vi har invitert hele avdelingen hjem til oss i formiddag! 13 barn og tre voksne er ventet nå, hvert øyeblikk!

Partytime. Tvillingene fyller 5 år. Photo by freestocks.org on Unsplash

Utebursdag

Vi planlegger å være ute, og værmeldingen ser lovende ut! Ikke de høyeste temperaturene, men strålende sol og relativt vindstille. Barna går i en naturbarnehage, og de er vant med å være ut i all slags vær. En herlig gjeng!

Dette ser lovende ut – www.yr.no

Jeg skal fyre opp bålpannen, og sammen skal vi grille pølser og marshmallows på bålet. En popcornkjele har jeg også kjøpt inn, og jeg håper på å få testet den skikkelig i dag.

Vi gleder oss til bålkos. Photo by Leon Contreras on Unsplash

Dukkestuen

Ungene gleder seg til å vise frem dukkestuen. Den er ikke helt ferdig ennå. Arbeidet stoppet opp i høst da mannen min ble syk. Vi håper på å bli ferdige før vi tar sommerferie. Så får vi invitere på storslått innvielse av dukkestua. Kanskje vi inviterer barnehagen hjem til oss igjen da!

Hagen

Vi har ganske stor hage, men det er mye snø ute ennå. Verandaen er bar, og veiene er bare. Snøen smelter fort, nå som vi har så flott solskinn. Nede i hagen er det lekestativ med sandkasse, sklie, klatrevegg og disse. Trampolinen er ikke kommet opp ennå. Det er litt for mye snø ennå.

Parkeringsplassen

Jeg har kjøpt inn nye gatekritt. Så barna skal få lov til å tegne på asfalten i parkeringsplassen vår. Jeg har avtalt med naboen, og parkerer der for anledningen i dag. Så de får god plass til å tegne på.

Er det virkelig vår?

Vårbarn! Ikke lett å forstå at det er vår når det ennå er snø. Photo by Annie Spratt on Unsplash

Lillebror har ventet lenge på at det skal bli vår. Vi har snakket mye om at de har bursdag til våren. Han synes nok dette er litt vanskelig å forstå. Er det virkelig vår når det fortsatt er snø? Lillesøster reflekterer ikke så mye over det, hun bare gleder seg over at det snart er bursdag.

Jeg har hatt noen barneselskap etterhvert, men dette blir veldig annerledes. Ingen kake! Ikke brus! Ingen finpyntede barn! Ikke noe tema! Jeg tror allikevel dette blir veldig gøy.

Jeg får gjøre resten klart! Gleder meg til å ta imot de, og to av de er nok ekstra stolte når de kommer sammen med alle vennene sine. Familieselskapet får vi ta etter påske.

Hvordan var barneselskapene i din oppvekst? Hva husker du som det beste? Hvordan steller du i stan til bursdag for egen barn? Jeg er takknemlig om du deler noen tanker om bursdagsfeiring med meg.