Høstferien

Det er søndag morgen. Siste dagen av høstferien. Jeg sitter i bobilen, utenfor leiligheten til svigerforeldrene mine, og prøver å få ferdig dette blogginnlegget. Jeg har jobbet med det i flere dager nå. Som nevnt har det vært høstferie denne uka. Det vil si ungene har hatt ferie hele uka, mens både mannen min og jeg har vært på jobb deler av ferien deres. I dette innlegget har jeg tenkt å dele litt om hva denne siste uka har bragt i vår vei.

Høstferien på hytta

Vi startet årets høstferie med langhelg på hytta, fredag til onsdag.

Ikke alle har høstferie….

I denne perioden hadde både jeg og mannen min noe arbeid som måtte unna. Søndag måtte jeg tilbake på jobb i kirka, siden jeg hadde ansvar for søndagsskolen. Sånn er det å være barneleder i en menighet, søndagsskolen er en viktig del av jobben min. Så jeg jobber ofte på søndager.

Mannen min jobbet fra hytta både mandag og tirsdag. Det er ikke så lett å finne arbeidsro på hytta, vi ikke har et didekert arbeidssted, som et kontor. De to yngste er tidlig oppe, og de liker å se på TV til det blir liv i huset. Så å ha hyttekontor med to småbarn som sitter og ser på TV, er ikke optimalt for konsentrasjonen. Mandag skulle han ha noen møter så da tok jeg med meg de tre yngste på shopping i Steinkjer. Det hjalp endel. Tirsdag måtte han prøve så godt han kunne med alle tilstede, og onsdag dro han tidlig fra hytta, og jobbet fra kontoret i Stjørdal.

Fornyelse på hytta

Hytta vår er innredet i en maritim stil, noe som er veldig sommerlig. Vi bruker imidlertid hytta hele året, og jeg har i flere år snakket om at vi må gjøre noen grep for å gjøre hytta lunere og koseligere på vinterhalvåret. Så da jeg handlet inn til hytta denne uka, (mandagens handletur) kjøpte jeg flere puter, gardiner og gardinoppheng. Vi har tidligere hatt bare plisségardinene, så å få opp vanlige gardiner gjorde en stor forskjell.

Jeg har bevist valgt tynne lette gardiner, fordi vi har begrenset med oppbevaringsplass. Derfor er det viktig å ha gardiner som fungerer hele året. Det synes jeg vi oppnådde med disse gardinene. (Se bildet under.) Det gjorde mye for hytta å få dette på plass, men jeg er usikker på om jeg er ferdig med prosjekt «gjøre hytta koseligere» helt ennå.

Onsdag vasket jeg og ungene ut hytta, og dro tilbake til Stjørdal. Da ungene endelig var lagt onsdag kveld, skulle jeg nok ha ønsket at vi hadde hatt litt kortere høstferie på hytta, og at vi heller dro hjem en dag tidligere. Det var mye som skulle på plass hjemme før jeg kunne ta kvelden, siden vi skulle dra videre tidlig neste morgen.

Høstferien på vestlandet

Torsdag måtte vi stå opp og vekke barna kl 04.00. Neste fase av høstferien, hvor faktisk jeg og mannen min også kunne starte ferien, skulle ta til. 05.00 var vi alle ute av huset, på vei inn i bilen, også avgårde til flyplassen.

Siste del av høstferien skulle tilbringes på vestlandet, i bobil.

Når foreldrene blir eldre og skrøpeligere

Min manns foreldre begynner å komme litt opp i åra. De nærmer seg 80 år begge to. På grunn av korona har det ikke vært lett å få truffet dem. Før korona var det nok ikke så ofte vi kom hele familien på besøk, men mannen min har jobbet med et prosjekt i nærheten, og har derfor kunnet kombinere forretningsreiser med et besøk hos foreldrene. I korona-tiden har han kun hatt hjemmekontor, og møter over nettet, som alle andre.

Det har vært tøft for min mann at han ikke har kunnet treffe foreldrene så ofte som han skulle ønske, særlig når de har hatt sviktende helse. På grunn av helsen, kom de heller ikke oppover i anledning konfirmasjonen til vår eldste som fant sted i september.

Planen for ferien var å være litt nærmere, over tid. At vi kanskje kunne bistå med tips, råd og veiledning. Det betyr mye for mannen min å også kunne bistå sine foreldre med praktisk hjelp, særlig siden vi bor så langt unna. Jeg husker godt hvordan jeg selv opplevde at det var vondt og vanskelig å bo så langt unna da min far ble syk. Så jeg har stor forståelse for min mann. Vi er kommet i den alderen der vi bekymrer oss for både foreldrene våre og barna våre. Kan hende det er noe du som leser også kan relatere til? (Legg gjerne igjen en kommentar dersom du ønsker at jeg skal skrive mer om denne utfordringen i et senere innlegg.)

Nært, men med avbrekk

Vi fløy via Gardermoen, og ankom Haugesund lufthavn tidlig torsdag formiddag. Siden svigerforeldrene mine bor i leilighet med bare et ekstra soverom, er det ikke enkelt når vi kommer med en stor familie på seks. Min manns bror med familie bor i samme kommune som svigerforeldrene mine, men denne gangen ønsket vi å bo helt i nærheten. En genial ide kom derfor opp. Så vi har leid bobil! Vi har derfor hatt både leiebil og overnatting i samme løsning.

Det har vært viktig for oss å ta med barne ut på forskjellige aktiviteter slik at besteforeldrene får litt fred og ro innimellom. I går var vi en tur i Haugesund sentrum der vi blant annet var innom Cupcakehuset. Der hadde de til og med glutenfrie cupcaces!! Så der gjekk jeg på en liten sprekk! Anbefales virkelig om du er i området! Totalt usponset anbefaling der altså!

Bobil-testing i høstferien

For noen år siden eide vi egen bobil, og jeg har savnet den siden vi solgte den for omkring seks år siden. Pengene fra salget av bobilen gikk inn i hyttedrømmen vår. Hele familien har sett frem til å teste bobil-livet igjen denne høstferien. De to yngste husker ikke så mye av bobilen. De var bare et år gamle da vi solgte bilen. Så de har kanskje gledet seg aller mest til denne høstferien.

—-> her kan du lese om hvordan vi ble fosterforeldre.

Denne bobilen som vi nå leier er den eneste vi har funnet på markedet med seks faste sengeplasser. Genial til vår familie. Det vi er redde for er nyttelasten, så vi må kjøre en tur på vekten før vi reiser så vi kan vite hvor mye eller eventuelt lite vi kan ha med oss i bobilen. Nå har vi ikke umiddelbare planer om å kjøpe bobil, men det kan bli aktuelt å leie bil igjen for eksempel for en ferie, kanskje ei uke eller to på sommeren eller som nå i høstferien.

Første gang vi så på en bil av denne typen, var før vi solgte vår egen bobil. Vi var på vei hjem fra ferie, vår siste ferie som bobil eiere, og kom over denne geniale bilen. Vi likte den veldig godt da også, men vi var usikre på trafikksikkerheten med tanke på å få festet barnesetene godt nok. Spesielt til de yngste som fortsatt satt bakvendt og skulle ha høye seter en stund til.

Det har vært fint med disse dagene i bobilen. Jeg er glad for at vi hadde denne nærheten til svigerforeldrene mine, og jeg er glad for at vi har hatt tilgang på bil som har plass til oss alle seks. Vi har kunnet låne svigerfars bil innimellom i tillegg, når ikke alle skulle være med. Det er ikke alltid like greit å kjøre med denne store bobilen, den er tross alt syv og en halv meter lang. Den har heller ikke ryggekamera.

Når man bor trangt i bobilen

Akkurat nå sitter jeg nede i salongen i Bobilen, det er søndag morgen som sakt. I dag skal vi levere bilen og reise hjem til Stjørdal.

Mannen min og de to yngste har stått opp og gått opp i leiligheten. Svigermor ringte ned og etterlyste oss. Ungene har sovet litt lengre i dag, så vi har egentlig nytt en rolig morgen. De oppe i leiligheten ble bekymret, de har nok hørt mye om gass-uhell, og lignende i forbindelse med bobil.

De to eldste sover i sine køyer bak meg. Vi har funnet ut at puljer er praktisk når vi er mange på liten plass. Så i og med at første pulje er ute av bilen, er det også mer plass for oss siste å kle oss, stelle oss og lignende. Nå skal ikke jeg bli her til de våkner, men bare avslutte dette innlegget, for så å ta veien opp i leiligheten for en koselig frokost sammen med svigers, min mann og de to yngste. Tenåringene skal få sove litt lengre i fred og ro. Noe jeg vet de setter stor pris på!

Har du og din familie høstferie? Hvordan tilbringer dere eventuelt ferien?? Legg gjerne igjen en kommentar! Ønsker du å lese mer om erfaringene vi har med bobil, eller hvordan det oppleves å være generasjonen i midten med bekymringer for både de som er eldre enn oss og de som er yngre enn oss? La meg få høre!