Mammagreier

Slekt

I sommer har jeg møtt en god del slekt og familie. Jeg har truffet familien, men jeg har også vært på søskenbarnfreff på Frøya. Det var ikke mine søskenbarn denne gangen, selv om jeg også ønsker meg det. Denne gangen var det mammas søskenbarn, mormor og henne søstres etterkommere.

Tidlig interesse for slekt

Jeg har alltid vært opptatt og interessert i slekt og slektshistorie. Derfor var det ekstra hyggelig å få lov til å bli invitert med på søskenbarntreff sammen med mamma.

slekt i bilder
Bildet er tatt av Scottish Guy fra Pixabay

Fra jeg var lita har jeg elsket å høre besteforeldre fortelle om sin barndom, sine foreldre og livet de levde. Jeg har intervjuet besteforeldre, tanter og onkler for å finne ut mest mulig. Hver sesong av «Hvem tror du at du er?» på NRK, har jeg fulgt med stor interesse.

Slektstreff

På 80-tallet hadde vi slektstreff med utgangspunkt i min oldemor, mammas farmor. Jeg var ikke gamle jenta, men husker godt at jeg syntes det var veldig spennende. Alle hadde vi samme opphav.

Jeg husker spesielt godt fra det slektstreffet at det var en kar der som skilte seg ut fra de andre. Han hadde langt hår og som gikk i skikkelig trange bukser. Det gikk mange år før brikkene falt på plass, og jeg forstod at det var Dag Ingebrigtsen. (Jada, vi er i slekt, men det er langt ute…. typ femmenning med mine barn.)

Gransking av slekt

Slektsinteressen har utviklet seg fra å intervjue gjenlevende slektninger, til å studere folketellinger, kirkebøker, sende mail til andre instanser for å få informasjon om mine forfedre og det livet de levde. For det er det som er spennende, å høre om livet de levde. Hvem var de, disse forfedrene mine?

Det er gøy å vite navnene på de som levde før meg, men det er mer spennende når jeg klarer å finne ut ting om livet deres. Hvordan hadde de det? Noen ganger tenker jeg at jeg er født for sent. Jeg skulle så gjerne ha møtt disse personene. fått høre deres livshistorie slik de selv ville like å gjenfortelle den.

En kvinne som jeg har stor beundring for er min oldemor, pappas formor. Jeg møtte henne aldri, og det var ikke så mye å få vite om henne i barndommen. Hun var enke før bestefar ble født, og levde et vanskelig liv, både før og etter det. Henne skulle jeg likt å møte. For en kvinne hun må ha vært! Jeg kunne nesten ha skrevet et eget innlegg i bloggen om henne… Spørs bare om det ville vært spennende for andre enn meg.

Ønsker du at jeg skal fortelle hennes gripende historie? La meg få vite det i kommentarfeltet under innlegget!

Søskenbarstreff

Da mamma og jeg var på søskenbarntreff i sommer, var det nettopp dette som var så spennende. Jeg fikk være flue på veggen, og jeg kunne få lytte til minner de delte og historier og opplevelser fra livet sammen med mine oldeforeldre. Oldeforeldre jeg aldri har møtt.

Slekt skal følge slekters gang. Mine oldeforeldres gravstein.
Krans ble lagt ned på mine oldeforeldres grav.

Mamma var attpåklatt, og var bare jentungen da besteforeldrene døde. De eldste søskenbarna hennes var omkring 20 år eldre enn henne. De hadde helt andre minner å fortelle om. Samtidig ble mammas minner stimulert av mimringen, og jeg fikk høre historier jeg aldri hadde hørt før, fra henne også.

Er det sært med interesse for slekt?

Ingen av mine to søsken hadde interesse av å delta på søskenbarntreffet. I heletatt var det få av oss tremenningene som var med. Selv om vi var invitert. Nå hører det med at søskenbarntreffet fant sted midt i fellesferien, og i en tid der vi er oppfordret til å unngå større forsamlinger og til å holde avstand til hverandre. Så det er mange faktorer som spiller inn.

Det kan godt hende at jeg er sær som er så interessert i slekt. Jeg har kanskje litt innrykk av at slektsinteressen hos folk kommer med økende alder.

Det kan ha sammenheng med at de over oss forsvinner, og med dem deres historier. Plutselig er det for sent å spørre? For sent å få vite det de viste, det du ikke hadde interesse for å spørre om….

Jeg vet ikke. Jeg har iallfall opplevd at det ikke har vært mange på min alder med denne interessen for slekt og slektshistorie. Jeg kan ikke en gang huske hva det startet med…

Hva med mine barns slekt?

Min interesse for slekt kan fort gå videre til barna. Jeg har skrevet ned det jeg vet, så om de ikke spør, vil det finnes etter meg om interessen skulle komme.

Jeg tenker mye på hvordan det vil påvirke de yngste barna våre. De har et annet biologisk opphav enn oss. Jeg er spent på hvordan de vil tenke rundt dette når de vokser opp.

Hvordan vil de reagere når det går opp for dem at selv om vi har inkludert de i vårt familietre og de ansees som en naturlig del av vår slekt, har de selv et annet familietre. Et familietre som ikke er så enkelt å nøste bakover i. Hvilke tanker og refleksjoner vil det vekke i dem?

—–> Her kan du lese om vår vei til å bli en fosterhjem.

Vi har også mange gamle ting her hjemme, og på hytta. Ting som har tilhørt våre besteforeldre og oldeforeldre. Hvordan vil de små reagere når de forstår at vi ikke har gjenstander knyttet til deres slektshistorie? Vil det bety noe for de?

Ta vare på hverandre

Jeg skulle veldig gjerne hatt søskenbarntreff for mine søskenbarn, på begge sidene. Da vi var små møttes vi oftere. Noen møtte jeg på skolen, noen møtte jeg daglig, andre sporadisk eller i ferier. Nå bor vi spredt i landet, og også utenfor Norge. Vi har alle våre liv og vår hverdag. Når vi har ferie prioriterer vi å tilbringe tid med den aller nærmeste familien, våre foreldre og våre søsken med familier. Det er ikke like lett å få til å treffe storfamilien.

Vi har nådd en alder der vi er nest eldste generasjon, hvor det er i begravelser vi møtes. Det hadde vært mye hyggeligere å treffes i en hyggelig setting, hvor vi kan mimre om barndom sammen og om besteforeldrene våre. Dele historier fra det livet vi har levd siden sist, og det livet vi har. La ektefellene møtes og la barna bli kjent med hverandre.

Et hyggelig møte

Et godt eksempel på det har jeg fra sist helg. Vi besøkte min tante og onkel som bor på Alvdal. Det var bare en snarlig visitt, fordi vi var i området. Da var vi også så heldige å treffe et av mine søskenbarn, sammen med hans kone og to barn.

Mitt søskenbarns sønn møtte oss i døra da vi kom. Han var så lik sin far, akkurat slik han var som barn. «Du er lik pappen din du» sa jeg! Svaret kom kontant:

«Ja, jeg er jo sønnen hans»

Oliver, 6 år

Hverken mannen min eller ungene hadde møtt fetteren min eller familien hans før. Våre to yngste er på alder med hans barn, og de lekte så godt sammen. Jeg frydet meg. Jeg ønsker meg flere slike treff!

Familie og slekt er viktig

For meg betyr familie og slekt mye.

ta vare på hverandre, slekt og familie
Bildet er tatt av Sabine van Erp fra Pixabay
  • Forfedrene, de som jeg aldri har møtt, men som er blitt levende gjort gjennom det jeg har funnet ut om livet deres, gjennom fortellinger eller funn i diverse historiske oppslagsverk. Mennesker jeg så gjerne skulle ha møtt.
  • De nærmere forfedrene mine, de jeg selv har mange gode minner sammen med; mine besteforeldre og ikke minst min umistelige pappa! Vi sees igjen!
  • Like mye, og kanskje ennå viktigere er det å sette pris på de jeg har. Familien og slekta mi, tantene og onklene mine, søskenbarna mine. Vi er konektet, vi har noe felles og vi er bærere av en felles arv.

Det kan være lett å ta hverandre for gitt. Det finnes ikke noe viktigere enn å ta vare på hverandre, og den tid vi har sammen. Vi vet aldri hvor lenge vi får ha familien vår, og kanskje er neste gang vi møtes igjen en begravelse. Ingen har et løfte om dagen i morgen.

Treffe slekt og familie i korona tider

Jeg har veldig lyst til å ha både søskenbarntreff og slektstreff. I disse koronatider får man legge slike tanker til siden.Vi får heller treffe en familie om gangen.

I sommer har vi vært veldig heldige. Vi har truffet både mamma og svigers, vi har truffet alle våre søsken med ektefeller og samboere og alle våre nieser og nevøer. På tross av god geografisk spredning, lot det seg gjøre, midt i koronatiden.

Jeg har dessuten truffet halvparten av tantene og onklene mine. Jeg har også truffet tre av mine søskenbarn (av 27), to av de med hele familien. Jeg må si meg fornøyd i disse koronatider.

Den beste tingen å holde fast på i livet er hverandre.

Audry Hepburn

Hva med din familie og slekt?

Hva er ditt forhold til slekten din, forfedrene og de du fortsatt har her? Er jeg sær som er så opptatt av dette?

Del gjerne dine tanker og refleksjoner omkring slekt og familie ved å legge igjen en kommentar under her.

Følg meg på instagram og facebook.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.