Ukategorisert

Annerledes unntakstilstand

Det er lenge siden jeg skrev i bloggen nå. Ikke fordi det ikke har vært noe å skrive om, men fordi det har vært en veldig hektisk tid, og en merkelig tid. Unntakstilstand har vi hatt siden 12. mars, men i ResidensSimonsen har en en annerledes unntakstilstand vært gjeldende den siste måneden. Nyoperert mann, og barn som vender tilbake til en hverdag som ikke er helt som den pleier…. Jeg som trodde at alt ville bli bedre bare vi fikk barna tilbake i normal gjenge….. Men normalt gjenge, er jo ikke normalt gjenge.

Unntakstilstand hjemme

Forrige innlegg handlet om min manns kommende operasjon. Den ble gjennomført 7. mai med særdeles godt resultat. Med nyoperert mann i hus fikk jeg også anledning til å praktisere litt som sykepleier. Noe jeg har satt veldig stor pris på.

Unntakstilstand hjemme har latt meg praktisere som sykepleier igjen. Bildet er tatt av Yerson Retamal fra Pixabay

Det har handlet om små ting som sårskift og fjerne sting, skaffe til veie nødvendige hjelpemidler og tilrettelegge best mulig for å sikre at han ble mest mulig selvhjulpen.

Vi har flyttet TV-en fra loftstua ned i stua, slik at han kan slippe å gå i trapper. Vi har spist på stua igjen slik vi gjorde mens kjøkkenet ble pusset opp, siden det var vondt for mannen min å sitte på barkrakkene vi har på kjøkkenet. Den siste tiden har vi også laget et provisorisk hjemmekontor i stua, slik at han har et sted å jobbe fra.

Uten dusj i to uker

Vi fikk problemer med dusjkabinettet på badet, rett etter at han kom hjem fra sykehuset. Det ble opprettet en forsikringssak på kabinettet. Det tok tid, så vi var uten dusj i to uker. Heldigvis har vi badekar, men det er i kjelleren. Han som var nyoperert måtte derfor ty til gamlemåten.

Det er veldig lite gunstig å mangle dusj, når samtidig alle offentlig bad og garderober er stengt. Ikke var det muligheter for ungene å dusje etter gymmen, ikke kunne jeg stikke til treningsstenteret og ta en dusj der før jeg dro heim. Ikke kunne vi ta en tur i bassenget og avslutte med en deilig dusj.

Unntakstilstand for barna

Samtidig som min mann var nyoperert, skulle skolene åpne igjen. Vi skulle sende barna tilbake til en skolehverdag som også bar preg av unntakstilstand. Å leve i en unntakstilstand er krevende for alle, men ekstra krevende for en med Asperger. At barna har fått komme tilbake til skolen, har derfor ikke ubetinget vært en positiv greie i vår familie.

Tilbake til en skole i unntakstilstand.
Tilbake til skalen. Bildet er tatt av Innviertlerin fra Pixabay

Nest eldste hos oss syntes imidlertid det var deilig å komme tilbake til skolen. Selv om de ikke har hatt lekser etter at de kom tilbake på skolen har han valgt å være igjen på «Study hall» (Leksehjelp, uten hjelp) to ganger i uka, for å spille Minecraft med venner. Han syntes det var veldig godt å ha omgang med noen andre, utenfor familien.

Småtrolla våre ble også sendt tilbake i barnehagen. Det var ikke lengre noen helsemessig grunn for å holde de tilbake. Jeg skal innrømme at jeg var veldig ambivalent i forhold til dette. Jeg har kost meg med å ha de små hjemme, og har tenkt mye på at denne muligheten får jeg aldri tilbake. Fra høsten har jeg fire skolebarn, og muligheten til å ha en mamma-dag blir da begrenset til ferier og planleggingsdager.

Samtidig var det også viktig at barna fikk en skikkelig avslutning i barnehagen. Å avslutte barnehagetiden med en slik unntakstilstand, som den vi har vært i i forbindelse med Korona, er heller ikke heldig.

Unntakstilstand i barnehagen

Å komme tilbake i barnehagen var heller ikke bare bare. Der var det også unntakstilstand. Avdelingen var delt i to kohorter (grupper), og det var ingen kontakt mellom gruppene. Det var ikke lett å ikke kunne leke medhvem de ville. Barna går i en naturbarnehage, og har base i skogen. Det er ingen gjerder der, og barna beveger seg fritt over et stort område.

Nå da de kom tilbake etter hjemmebarnehagen, hadde deres kohort fått tildelt et lite område. Den første tiden var dette veldig vanskelig å forholde seg til.

Tilrettelegging for værsykt barn

Åpningstidene i barnehagen ga også noen ekstra utfordringer, spesielt på regnværs dager. Barna måtte nå spise frokost hjemme, kles i yttertøy og leveres direkte i skogen. For oss som har et værsykt barn, som blir i ekstremt dårlig humør når det regner, ble dette kanskje det aller mest krevende momentet med en barnehage i unntakstilstand.

Tøft med regnværsdager for den som er værsyk.

Før pleide jeg å levere barna tidlig på slike dager, slik at de spiste frokost i barnehagen og kle seg sammen med de andre barna. Nå måtte vi ta en kamp om, først vinterklær (det ble jo vinter igjen) og senere regnklær og gummistøvler, hjemme. En kamp som ble veldig forsterket når den måtte kjempes på hjemmebane.

Her er hvordan vi løste det:

Ipadene som 6 åringene fikk til bursdagen sin i påsken ble mye brukt. Det ble oppdaget at det går an å spørre Siri om hvordan været blir. Barna er blitt veldig flinke til å lese værmeldingen nå. De kan selv finne ut hvordan været skal bli.

Dersom det kvelden før var varslet regn, måtte vi inngå avtale. Vi la i fellesskap frem de klærne vi var enige om at var mest egnet for det været Siri hadde spådd.

Vi inngikk an avtale om at dersom det ikke ble krangling om yttertøy når det var på tide å kle seg for å dra, ville det vanke en etterlengtet ekstra fridag. For både barna og jeg ønsket helst at de skulle vær hjemme med meg! Vi har hatt endel ekstra fridager, spesielt på fredager denne våren.

Jeg skal innrømme at selv om vi hadde en plan og en strategi, sov jeg dårlig de nettene det var meldt regn, fordi jeg gruet til det som kom neste morgen. En mamma som er B-menneske, er en dårlig kombinasjon med en værsyk unge som skal i barnehagen på en regnværsdag.

Normalisering av unntakstilstand

Hverdagen er i ferd med å normalisere seg, og ikke minst vi nærmer oss feriemodus – En unntakstilstand hele ResidensSimonsen ønsker velkommen. Mannen min er nå tilbake i 100% jobb. Foreløbig på hjemmekontor, og med krykker. Om noen uker er det kontroll på sykehuset, og forhåpentligvis kan han kaste krykkene da, og begynne opptreningen etter det! Det blir bra!

Småtrolla mine hadde siste dag i barnehagen i dag. Både vemodig og godt synes jeg! I morgen er det siste dag for skoleguttene. Så er det ferie!!

Samvær

Småtrolla starter ferien med å treffe sine biologiske foreldre i morgen, det som kalles samvær. Jeg skal komme tilbake til dette med samvær i et senere innlegg. Som følge av taushetsplikten må dette bli et litt mer generelt innlegg om dette med å ha samvær med biologisk familie.

Dersom du har tanker/spørsmål vedrørende dette eller andre sider ved det å være en fosterfamilie, så la meg få høre fra deg. Jeg prøve å få svart på det i innlegget som kommer, eller privat dersom du foretrekker det.

Hvordan har din familie taklet å leve i en unntakstilstand?

Hvordan har din familie taklet hverdagen den siste tiden? Har det å komme tilbake til skole og barnehage bydd på problemer, eller har det gått smertefritt?

Har tiden da Norge var stengt ført til at du og familien din har lagt til dere nye vaner, vaner der ønsker å ta med dere inn i fremtiden? Jeg har stilt spørsmålet i ei foreldre-gruppe på Facebook, og skal dele litt av svarene i et senere innlegg. Del derfor gjerne dine tanker om dette.

Legg gjerne igjen en kommentar under. Følg gjerne ResidensSimonsen på facebook og Instagram.

I sommer når jeg skal være hjemme med fire barn, håper jeg på å få til litt mer aktivitet på Instagram. Der vil det bli mulighet til å få med seg noen glimt som ikke kommer på bloggen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.