Mammagreier

Kvinnefiendtlig, jeg? Tanker om likestilling

Norge er et av verdens beste land på likestilling. Det skal vi være takknemli­ge for, men vi har fortsatt en kamp å kjempe når det gjelder like­verd og re­spekt. Når mødre som velger å være hjemme, blir fortalt at de er bakstreberske og kvinnefientlige, er det noe som er galt.

Jeg en fiende av likestilling?

Jeg har selv opplevd å få slike kommentarer, og blitt fortalt at jeg er en trussel mot likestillingen. Jeg tror dette skylles mine valg, og mine meninger om likestilling. Jeg valgte et tradisjonelt kvinneyrke, og da jeg ble mamma begynte jeg å jobbe deltid. Nå er jeg firebarns mor, og hjemmeværende mamma. Jeg mener at likestillingen er gått for langt på enkelte områder, og at kvinnekamp handler for mye om likestilling, på bekostning av likeverd.

I dette arbeidet med dette innlegget har jeg spurt mødre i forskjellige mødre grupper på Facebook, om de har tanker omkring dette med likestilling, mødre som velger å være hjemmeværende og hvorfor det ikke er sosialt akseptert å jobbe deltid eller være hjemmeværende.

Med dette innlegget ønsker jeg å sette fokus på likeverddelen av likestilling. Likeverd inngår i loven som en del av likestilling, men er det slik i praksis?

Likestilling er ikke som før

Likestillingskampen startet med kampen om stemmerett, og siden den gang har feministene vunnet mange seire, som vi drar nytte av i dag. Dette er selvfølgelig jeg også takknemlig for. Jeg setter pris på at kvinner i dag tar høyere utdannelse, og får lederstillinger. Formelt har vi likestilling i dag.

likestilling
Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

I kvinnekampen har det ikke vært rom for å snakke om likeverd. Det har vært fokus på like rettigheter og like muligheter, og vår mulighet til å kunne velge hva de vil med livet sitt. Siden vi i dag har oppnådd det meste av dette, regnes Norge som et av landene som er best på likestilling. Nå er vi kommet dit at menn må begynne å kjempe for å bli likestilt med kvinner i endel saker.

Jeg mener for eksempel at menn bør kjempe for sin rett til å tjene opp sin egen barselpermisjon. Da kan far få være hjemme med barnet, selv om mor er student eller hjemmeværende av andre grunner. Et annet eksempel er saker der kvinner kvoteres inn på bekostning av bedre kvalifiserte menn. Det er diskriminerende. Der det er få kvinner, er det om å gjøre å sette inn tiltak. Der det er få menn, skjer det ikke like mye.

Likestilling eller likeverd?

Likestilling handler om at det skal være lik fordeling av makt og innflytelse mellom kjønnene. Menn og kvinner skal ha samme muligheter til økonomisk uavhengighet, like muligheter i yrkesvalg, arbeid og utviklingsmuligheter i arbeidslivet. Gutter og jenter skal ha samme rett til utdannelse, samme mulighet til å utvikle personlige interesser. Mødre og fedre skal ha delt ansvar for hjem og barn, og vi skal ikke ha kjønnsrelatert vold. Alt dette synes selvfølgelig jeg også er riktig og viktig.

Jeg mener imidlertid at dette ikke nok. Selv om likeverd nevnes i likestillingsloven, er det lite innarbeidet forbindelse med likestilling. Jeg mener at det også er viktig å snakke om likeverd og respekt. Dette er parametre som ikke er så lett å måle, sammenlignet med innfrielse av formelle rettigheter.

Det handler om mennesker

Mange, og først og fremst menn, har lett for å se på tall og det som er målbart, da er det lett å glemmer at det er mennesker det handler om. I samfunnet vårt er det ofte de maskuline verdiene, det målbare, som veier tyngst. Mer feminine verdier som ikke produserer noe konkret og håndpåtakelig, er derfor ikke like verdifull i vårt samfunn.

Jeg mener at likestillingskampen her til lands i for stor grad er bygd opp omkring tanken på at menn og kvinner er like. Jeg skulle ønske at det var mer fokus på at vi er forskjellige, men at alle er vi like mye verd. Kvinner er forskjellige fra andre kvinner, og menn er forskjellige fra andre menn. Størst forskjell er det mellom menn og kvinner. Vi er alle like viktige, og vi trenger både maskuline og feminine verdier.

Jeg tror vi er skapt som to kjønn, fordi vi trenger begge. Forskjellene utfyller hverandre, de uatkonkurereikke hverandre.

Selv om vi kvinner i dag har fulle for­mel­le ret­tig­he­ter, ska­per ikke rettighetene like­stil­ling alene. Vi må inkluderer likeverd og respekt. Respekt for likhet er ingen prestasjon. Likeverd, som betyr å respektere og håndtere ulikhet, er mye mer krevende.

Vi er forskjellige

At menn og kvinner er biologisk forskjellig er det ingen tvil om, dette kommer særlig til uttrykk i forhold til svangerskap, fødsel og amming. Jeg mener at menn og kvinner er forskjellige, ikke bare når det gjelder fysikk, men også når det kommer til måter å være på, verdier og hvordan vi kommuniserer.

I likestillings sammenheng jobbes det med å utjevne forskjellene mellom kjønnene, ut ifra et fokus på likhet. det gjør at jeg undrer meg over hvorfor vi er så redde for de medfødte forskjeller mellom menn og kvinner? Har det sammenheng med at vi i Norge har higet etter likhetsidealet å sterkt, at likeverdet etter hvert står svakt. Vi er også gode på lydighet i forhold til janteloven, og vi vil ikke at noen skal stikke seg ut.

Verdier

Kvinner og menn har forskjellige verdier i sitt arbeid. Mens menn måler vellykkethet i effektivitet, rasjonalitet og måltall, er kvinner mer opptatt av omsorg, kommunikasjon, nærhet, kontakt med egne følelser og å stole på egne instinkter. Dessverre ser vi at effektivitet, rasjonalitet og måltall også inntar omsorgsyrkene. Noe som fører til dårligere kvalitet på tjenesten våre pasienter får. For eksempel gjennom bruk av normtider i hjemmetjenesten.

Er det god kvinnesak å neglisjere tradisjonelle feminine verdier? Bør vi ikke heller verne om det feminine i stedet for å prøve å bli som menn? Å bli tvunget ut i arbeid fordi samfunnet og kanskje familieøkonomien krever det, er det med på å styrke kvinnenes frigjøring? Bør ikke kvinner og menn få like muligheter til å ta valg for seg og sin familie, uten å bli «hetset» for det?

Norsk statistikk om likestilling bygger på en tradisjonell, mannlig tankegang om hva som oppleves verdifullt for et menneske, for eksempel å jobbe hundre prosent, i fast jobb. Det mest ettertraktelsesverdige livet man kan leve, er det typiske mannlige livet; Det livet kvinner gjennom likestillingskamp har kjempet for å oppnå.

Kommunikasjon

Når kvinners livsverden i mange samfunn forties, skyldes det ikke nødvendigvis at vi kvinner ikke snakker, men at vi ikke uttrykker oss innen den dominerende koden. Vi uttrykker oss gjerne med følelser, det gjør at vi oppfattes som irrasjonelle. Dermed blir vi ikke lyttet til på samme måte som menn. Vår versjon av virkeligheten får ofte en underordnet status, og våre utsagn tas ikke på alvor.

Er det likestilling når kvinner ikke kommer til ordet?
Bildet er tatt av Christopher Ross fra Pixabay

Skal vi godta at vi må uttrykke oss, og vår mening på menns måte? Er det riktig at kvinner må gå på bøllekurs for å lære seg å snakke slik at de blir hørt? Rød ungdom arrangerer bøllekurs for jenter over hele landet. Selv fikk jeg bøllekurs som en del av videreutdanningen min. Jeg mener at så lenge det er behov for bøllekurs for jenter, er det et tegn på at menn og kvinner ikke er likeverdige. Det er et uttrykk for at kvinner fortsatt må tilpasse seg en mannsdominert verden, i stedet for å bli møtt med respekt og likeverd.

Er likestilling blitt en ny form for undertrykkelse?

Mange unge mødre sier at de opplever en ny form for undertrykkelse, ved å ikke bli anerkjent for valgene sine om å være hjemmeværende eller jobbe deltid mens barna var små. Mødre som velger kontantstøtte eller andre ordninger, må i større grad forsvare valget sitt, enn de som velger å la barnet begynne i barnehage ved ettårsalder. Selv om forskning påviser stress hos små barn som begynner tidlig i barnehage. Mange mødre opplever det de kaller ”barnehagepresset”, og ”det evige gnålet om pensjonspoengene”.

Feministen Simone de Beauvoir skrev tidlig på 1900-tallet at moderskapet var grunnlaget for all kvinneundertrykking og kvinnens underordnede stilling. I dag er vi i den andre grøfta. Kvinner i dag opplever det å bli mamma som frigjørende, mens samfunnssystemene rundt morsrollen oppleves som undertrykkende.

Likestilling eller undertrykkelse?
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Det er ikke politisk vilje for at kvinner skal kunne gå hjemme. Vi kan man få kontantstøtte mens barna er små, men der stopper det. I iveren etter at Norge skal være verdens beste likestillingsland, virker det som man har glemt at likestilling egentlig handlet om å gi alle kvinner valgfrihet.

Forventninger til mor

Du skal for eksempel fort ut av sykehuset etter fødselen. Ikke alle kommer i gang med ammingen før hjemreise. Når barnet er bare seks måneder gammel, forventes det at pappa tar over hjemme. Mange nybakte mødre opplever å må sitte på jobb med brystspreng og hjemlengsel. Når barnet er et år skal barnet i barnehage. Det forventes at både mor og far har fast jobb og 100% stilling. Du blir presset inn i et system, hvor du blir fortalt hva som er riktig.

Det var iallfall ikke dette jeg så for meg da jeg ønsket meg barn, gikk gravid, eller etter fødselen da jeg lå og betraktet det lille nydelige nurket som lå ved siden av meg i sengen. Jeg tror heller ikke dette er det andre vordende og nybakte mødre lengter etter heller.

Som nybakte mødre opplever vi å bli møtt med forventninger om at vi skal ignorere våre instinkter ovenfor barnet vårt. Hvis barnet hyler når vi går fra det i barnehagen, skal vi bare smile og vinke. Er vi på jobb med melkespreng og hjemlengsel, seks måneder etter fødselen, skal vi gå på toalettet og pumpe oss. Vi skal bare venne oss til den nye situasjonen, være selvstendig, og la barnet få bli det samme. Er dette kvinnefrigjørende? Hvor er respekten i å møte kvinner med en slik holdning?

Fedrekvoten

Innføringen av fedrekvoten er blitt beskrevet som en milepæl for likestillingen. Mer ansvar på hjemmebane til far skulle gi mor mer kapasitet til å yte i arbeidslivet. Jeg mener at utvidelsen av kvoten til far er en reversering av likestillingen.

Flere mødre opplever det som undertrykking å måtte dele permisjon likt med far. Å sitte på jobb seks måneder etter fødsel, med melkespreng og hjemlengsel, når du ikke har valgt det selv, er ikke kvinnefrigjørende. Andre mødre opplever det som befriende å gå tilbake til jobb, men friheten får en besk bismak, nemlig at de føler at de ikke er gode nok mødre. Det er heller ikke kvinnefrigjørende!

Ikke alt kan likestilles
Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Kvinne­fri­gjø­ring må om­fat­te ret­ten til å or­ga­ni­se­re sitt eget liv. Jeg tror mange kvinner føler seg presset til å ta valg de ikke er fortrolige med. Er det slik det skal være å bli mamma i verdens beste land å bo i? Hvor er det blitt av valgfriheten våre mødre og bestemødre kjempet for?

Jeg mener at det ikke er det offentliges oppgave å bestemme kjønnsrollefordelingene i de norske hjem. Det er flott at det legges til rette for valg, men beslutningen er det ikke politikerne som skal ta!

Likestilling påvirkes av samfunnets verdier

Vi som har valgt å være hjemme får ofte høre at vi ikke må gjøre oss økonomisk avhengige av mannen. Det fokuseres også på hvor viktig det er for kvinner å tenke på pensjon, og at vi må kunne stå på egne ben i tilfelle et samlivsbrudd. Vi må tenke på fremtiden. Vi kommer til å angre!

Men hva med å se det helt motsatt?

Jeg har jobbet mange år i eldreomsorgen, men har aldri truffet en kvinne som har uttrykt anger for at hun var for mye sammen med barna sine da de var små. Ofte er det tvert om: De som har gitt hele livet sitt til karrieren, har en tendens til å angre. Karrieren kommer dessuten ikke på besøk på sykehjemmet. Noen få er heldige å få besøk av kollegaer.

Jeg tror at det du investerer i barna dine av omsorg, kjærlighet og tid, vil betale seg tilbake. Kanskje vil det ikke betale seg i maskuline verdier, som kroner og ører, men jeg tror det finnes noe som er langt mer verdifullt enn det.

Kvinner hetser kvinner

Du har sikkert hørt om «mamma-politiet»? Vet du hva det er? Mamma-politiet er en betegnelse på mødre eller en gruppe mødre som ut fra et verdisyn kritiserer andre mødres handlinger og oppførsel. Mamma politiet opptrer særlig aktivt i sosialemedier.

«Mamma-politiet» er ikke et særnorsk fenomen, men «mamma-politiet» er sterkere til stede i Norge, fordi janteloven står så sterkt her. Vi er flasket opp med at vi ikke skal skille oss ut, ikke stikke oss frem. Janteloven er med og forsterker likhetsidealet. Ingen skal skille seg ut. Når noen velger annerledes enn deg, er det en påminnelse om at du også kunne ha valgt noe annet. I det ligger det en mulighet for at det du valgte ikke var det riktige. Når hjemmeværende mødre opplever å bli møtt med aggresjon på grunn av sitt valg, skyldes det veldig ofte skyldfølelse.

Har du noen gang hørt om «pappa-politi»? Nei? Det er nok ikke tilfeldig. Vi mødre identifiserer oss i stor grad med oppdrageroppgaven. Vi kvinner knytter mer av vår selvfølelse til relasjoner, mens menn derimot knytter selvfølelsen til hva de presterer på jobb.

Mammapolitiet angriper også kjendiser

Mange kjendiser er åpne om at de har opplevd diskriminering, først og fremst fra andre kvinner, fra «mamma-politiet». Trude Mostue ble utsatt for syrlig bemerkninger og hets. Hun fikk til og med stygge brev i posten hvor det sto «få ungen din i barnehagen». Kritikken handlet mest om at hun ga mødrene dårlig samvittighet med sitt valg. Det var ingen som snakket om hva som var best for barna.

«Det er forferdelig at man blir sett ned på hvis man er hjemme med barna. Man føler seg rett og slett diskriminert og ikke respektert.»

Trude Mostue, Vetrinær og TV-personlighet

«Jeg er ikke en dårlig feminist, selv om jeg ikke velger karrière»

Karianne Gamkinn, forfatter og blogger

Vi lever i en travel tid hvor det er fokus på at alle skal jobbe, barna skal være i barnehage. Noen kvinner føler de blir diskriminert, fordi de har tatt andre valg. Det må jo være greit å ta andre valg for livet, og å velge å organisere hverdagen annerledes enn andre, uten å bli diskriminert på grunn av det?

Må forsvare sine valg

For noen tiår siden var det de yrkesaktive kvinnene som måtte forsvare sine valg. I dag er det valget om å være hjemme som må forsvares og forklares. De siste årene har vi sett en fornyet interesse for husmorrollen, blant annet gjennom historier om kvinner som har satt karrieren på vent noen år for å konsentrere seg om hjem og familie

Før ble kvinner undertrykket av menn, det er ikke mye bedre når kvinner undertrykker kvinner!

Om jeg er en feminist?

Jeg har aldri brukt betegnelsen feminist om meg selv. Jeg er imidlertid veldig opptatt av kvinners rettigheter, men mine meninger og valg er langt i fra politisk korrekte. Jeg skulle ønske at alle kvinner kunne få lov til å velge selv, uten å måtte forsvare valget for andre. Mødre og fedre er skikket til å avgjøre hva som er best for sin familie, uten statens innblanding. Feminist eller ikke, kvinnefientlig vil jeg iallefall påstå at jeg ikke er!

Jeg slutter meg til Kristin Clement, hun beskriver det så fint:

Jeg har aldri kalt meg feminist. Det er et begrep venstresiden har kidnappet og gitt et innhold jeg selv ikke har kunnet stå for. Nå ser jeg at unge liberale og konservative kvinner er i ferd med å ta begrepet tilbake, og det syns jeg er spennende.

Kristin Clement, politiker

Jeg ønsker meg et samfunn med større oppmerksomhet og be­visst­het om like­verd. Jeg tror det ville åpne for større forståelse og respekt for de av oss som gjør andre og utradisjonelle valg. Mødre som velger å være hjemme med barna sine, ville sluppet nedlatende bemerkninger.

Be­visst­het om like­verd kom­mer ikke av seg selv. Det må læres. Kla­rer vi å bygge en kul­tur med stør­re be­visst­het om like­verd, vil det være et uvur­der­lig red­skap til å be­kjem­pe kvinne­dis­kri­mi­ne­ring.

Hva mener du om likestilling?

Hva synes du om likestilling og at mange mødre ønsker å være hjemme? Ville du vært hjemmeværende dersom det ikke var et spørsmål om økonomi? Det ville vært veldig fint å høre andres meninger om dette!

Legg gjerne igjen en kommentar dersom du er enig eller uenig me meg. Jeg vet at mye av det jeg har skrevet kan virke provoserende for andre. Jeg håper at du allikevel kan være respektfull i dine kommentarer, enten du velger å kommentere her i bloggen eller på min Facebookside.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.