Trist kvinne i seng med stor bamse
Mammagreier

Rett til å sørge?

Har du noen ganger satt spørsmål ved om du har rett til å sørge? Rett til å kjenne på følelsene du har? Har du noen gang hatt dårlig samvittighet for å sørge? Eller opplevd at andres velmenende trøst har blitt mer sten til burde enn til trøst?

Sorg er en naturlig, følelsesmessig reaksjon på et tap. Noen tap er mer opplagte enn andre. Det forventes at man sørger om man for eksempel har mistet noen som sto en kjær. Det finnes også sorg som ikke er like opplagt, like lett å forstå, eller like lett å anerkjenne. Har man rett til å sørge om man opplever annerledes tap?

Hadde jeg rett til å sørge over barnet vi ikke fikk?

Da vår, den gang, yngste sønn var omtrent to år gammel (2009), begynte vi å snakke om at vi ville ha et tredje barn. Vi begynte å prøve, vi prøvde og prøvde, men det lyktes ikke.

I 2013 gjennomførte vi utredning. Da hadde vi prøvd i fire år å få vårt tredje barn, uten å lykkes.

Legen mente at muligheten for å lykkes med å lage et barn selv var liten, men ikke utelukket. Han mente at prøverørsmetoden var den beste måten for oss for å få vårt etterlengtede barn. Skulle vi derimot ikke ønske barn, var vi ikke trygge uten prevensjon.

Har jeg rett til å sørge?

Tiden som fulgte var en veldig vanskelig tid for meg. Jeg kunne begynne å gråte når familien satt til bords, fordi jeg følte at det manglet noen ved bordet vårt. Familien var ikke fulltallig, i mine øyne. Jeg sørget!

Har jeg rett til å sørge? Trist kvinne på brygge.
Har jeg egentlig rett til å sørge? Foto av Pixabay via Pexels.com

Av og til kan det føles som at det ikke er greit å sørge. Du klandrer kanskje deg selv for at du sørger. Jeg har både venner som har mistet et barn, og venner som har mistet et ufødte barn. Jeg har venner som har strevd i årevis med å få barn, og venner som ikke har lyktes med å få barn i hele tatt.

Jeg hadde to barn. Jeg hadde ikke mistet noen… Allikevel sørget jeg, og det ga meg dårlig samvittighet. Hadde jeg ikke rett til å sørge?

Velmenende, men sårende

Etter utredningen chattet jeg med en tidligere kollega, og fortale henne hva legen hadde sakt til oss. Siden hun var sykepleier som meg, forventet jeg støtte i sorgen min. Her er svaret hun ga meg:

Klippet fra messenger:

Så trist da:) men du vet jo aldri…Vi vet jo ikke hva Gud og sjebnen har få oss…Du har jo du flotte barn, så du har jo MYE…

Og du har jo en snill mann, jeg også har en snill man…men for eksempel andre ikke har det…

Tidligere kollega

Det tok litt tid før utsagnet sank inn. Da det hadde sunket inn, ble jeg sint. Ja, jeg hadde mye, og har fortsatt mye. Hun hadde rett i det. Jeg hadde to nydelige gutter, og verdens snilleste mann. Jeg hadde vært så heldig! Ikke hadde jeg mistet noen, og på den tiden virket det som om ungene mine var friske og raske. Jeg hadde alt å være takknemlig for.

På tross av det, var sorgen jeg opplevde over å ikke kunne få det barnet jeg ønsket, like reell. Sorgen var ikke mindre på grunn av det jeg hadde. Jeg ble sint fordi jeg opplevde at mine følelser over det jeg ikke kunne få, ikke var noe verdt. Drømmen min om et tredje barn var ikke verdt noe.

Rett til å sørge!

Jeg opplevde en sterk sorgreaksjon over at jeg ikke skulle få lov til å oppleve å gå gravid igjen, at jeg aldri skulle få oppleve å få kjenne et barns bevegelser inni meg. Jeg skulle aldri mer få oppleve det mirakelet det er å få føde et barn. Jeg skulle aldri mer oppleve de gode stundene mens jeg ammet barnet mitt…. Mest av alt sørget jeg over at det alltid ville være noen som manglet i familien vår.

Rett til å sørge?
Sorgen over drømmen som brast! Foto av Pixabay via Pexels.com

Ingen kan bestemme over deg, eller sorgen du kjenner. Ofte kan velmenende forsøk på å trøste oppleves som at du egentlig ikke bør, eller trenger, å sørge. Heter noen andre eksempler: En kvinnen som sliter med sorg og skyldfølelse etter at hun tok abort får høre; «Hvorfor sørger du? Du valgte det jo selv.» Eller kvinnen som mistet barnet i 10. uke, som blir fortalt; «Du vet, det var sikkert noe galt med det fosteret. Det var nok til det beste.»

Denne typen utsagn nedtoner betydningen av det den sørgende sørger over. Min kollegas forsøk på å trøste meg faller i samme kategori. Jeg forstår at hun forsøkte å trøste meg, og at det var godt ment. Det traff bare ikke slik hun hadde tenkt.

Jeg hadde mistet noe. Jeg hadde mistet drømmen min om et barn til. En drøm jeg var helt sikker på at kom til å realiseres. Det tapet kunne ikke bagatelliseres.

Ikke bagatelliser følelsene mine!

Det er viktig å anerkjenne den sørgendes opplevelse, og følelser. Når du står ovenfor et menneske som sørger, forsøk aldri å bagatellisere følelsen. Sammenlign aldri det den sørgende sørger over med andres tragedier.

Da vår sønn, som 5 åring, i 2011 fikk diagnosen Asperger, sørget jeg også. Jeg fortalte det ikke til nærmeste familie en gang. Det tok år før vi begynte å snakke om diagnosen. Jeg sørget, og også den gang klandret jeg meg selv: «Hvorfor skulle jeg sørge? Det var så mange foreldre som opplevde verre ting.»

Jeg sørget over barnet som ikke ville være som alle andre, over fremtiden som med et ble så mye mer usikker. Hvordan ville denne diagnosen påvirke fremtiden hans?

Tips om du snakker med noen som opplever sorg:

Dropp lettvint trøst! Det kan være ment som trøst, men oppfattes som at det jeg sørger over ikke har noen verdi. Du trenger ikke si noe. dersom du ikke vet hva du skal si, er det greit å være taus også. Kanskje er det passende med en klem, uten andre ord. Å vite at du blir sett og hørt, gjør mer enn du tror. Du letter ikke sorgen ved å bagatellisere den, du letter den ved å være deg selv, og ved å være tilstede!

Trøste hverandre med tilstedeværelse
Tilstedeværelse er den beste støtten. Bilde av Tatiana Vavrikova fra Pexels

Er du den som sørger?

Anerkjenn dine egne følelser. Det er sikkert andre som har opplevd noe værre. Du er helt sikkert heldig på andre områder i livet. De følelsene du har er dine, og ikke du eller andre kan nekte for de.

Sorg er ingen konkurranse, du trenger ikke å sammenligne din situasjon med andres situasjon. Du har rett til å ha følelsene dine. Ingen kan nekte deg dem, eller bagatellisere de.

For meg hjalp det å si til meg selv:

Vet du hva, jeg har faktisk lov til å være trist og lei meg, for at ting ikke ble som jeg hadde tenkt. Jeg har faktisk lov til å sørge! Ingen kan nekte meg det, og jeg skal ikke nekte meg selv det heller!

Meg til meg selv

Sorg må bearbeides

All sorg må bearbeides. For meg var første skritt å anerkjenne de følelsene jeg hadde. Vi valgte å bli fosterforeldre, og er i dag foreldre til 4 barn. Du kan lese om hvordan prosessen frem til å bli fosterforeldre var i dette innlegget.

Ei hånd å holde i gir støtte på den vanskelige veien
Livet går videre, og man finner en måte å leve med sorgen.
Bilde av rawpixel.com fra Pexels

Jeg kan fortsatt bli lei meg når jeg tenker på svangerskap, fødsel og amming. Eller når jeg tenker på de 7 første månedene jeg gikk glipp av med tvillingene. Det vil alltid være der, men det er ikke like vondt som det en gang var. Nå vil vi ikke ha flere barn, og denne gangen er det en avgjørelse vi har tatt, ikke omstendighetene. Vi er velsignet med fire fantastiske barn, det er jo mer enn jeg drømte om!

Vi er forskjellige

Vi er forskjellige, og reagerer forskjellig når vi er i sorg. Ikke sikkert du er enig i det jeg skriver om hvordan det er godt å bli møtt når en er i sorg. Eller hvordan en selv kan anerkjenne sine følelser. Da håper jeg du deler dine tanker med meg. Om du synes det er for personlig å dele slikt i kommentarfeltet under kan du sende meg en melding på Facebook.

Har du opplevd situasjoner der du har hatt dårlig samvittighet over at du sørger? Eller har du opplevd, som meg at velmenende trøst har såret mer enn det hjalp? Husk at følelsene dine er ekte, det du sørger over betyr mye for deg. Det betyr ikke noe om andre ikke forstår det! Følelsene er ekte!

Del gjerne noen tanker dersom du har opplevd noe lignende! Bruk gjerne kommentarfeltet under.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.