Sengevæting - når barnet ufrivillig tisser i søvne
Barna,  Husarbeid

Sengevæting

Et av våre barn er sengevæter, og vi har et barn som er forhenværende sengevæter. Det er alltid utfordrende forbundet med sengevæting. Det er utfordringer for barnet, og det er utfordringer for oss voksne. I dette innlegget om sengevæting, vil jeg derfor dele egne erfaringer som tidligere sengevæter og som mor samt kunnskap jeg ellers har om tematikken.

Hva er sengevæting?

Sengevæting er ufrivillig vannavgang fortrinnsvis på natt. Det er mer vanlig hos gutter, enn hos jenter. Det er også større sjanse for at barnet sliter med sengevæting dersom sneller begge foreldrene hadde samme problem som barn.

Sengevæting - når barnet ufrivillig tisser i søvne
Den som sover, synder ikke.

Det er normalt at barnet blir tørr omkring 1 1/2- 5 års alder. Sengevæting etter 5 års alder omtales på fagspråket som Enurese. Oftest skyldes det forsinket utvikling av normale kontrollmekanismer.

Jeg var en sengevæter

Jeg var selv sengevæter som barn. Jeg husker ikke så mye av det, annet enn at da jeg overnattet hos bestemor hadde hun plast under lakenet. Jeg husker at jeg syntes dette var flaut. Jeg hadde ikke, så vidt jeg husker, uhell når vi var hos henne. Jeg husker ingen av uhellene mine….

Jeg husker at jeg syntes det var flaut at bestemor trodde at jeg kom til å tisse meg ut. Nå trodde hun helt sikkert ikke det, hun tok bare forhåndsregler.

Jeg husker også hvor ubehagelig det var å sove på plastikken. Lyden av plast som raslet under meg hver gang jeg rørte på meg i senga.

Jeg husker også at jeg ble satt på bleier etter at jeg hadde sluttet med bleier. Jeg var blitt storesøster, så jeg vil tro at jeg var rundt 3 år. Jeg husker ikke så mye av det, men jeg har et minne av at jeg sitter under salongbordet og er ganske lei meg fordi jeg må ha bleie på igjen. Dette var slik jeg husker det, ikke snakk om sengevæting. Jeg begynte å tisse meg ut på dagtid, etter at jeg ble storesøster.

Jeg var og er mamma til sengevætere

Barn er forskjellig. Vi ser stor forskjell på de to barna våre som er/var sengevætere. Det som fungerte for det ene barnet kan ikke overføres til det andre barnet.

Den ene sengevæteren

Et av barna våre sluttet å være sengevæter omkring ved 5 års alder. Vi fikk mye veiledning og gode tips på helsestasjonen til å håndtere dette. Her er noen av tiltakene vi brukte:

Opprinnelig dusjet vi barnet, og lot vedkommende sove i vår seng resten av natta. Dette var viktig for at vi voksne også skulle få mest mulig søvn. Helsesøster mente at dette var en dårlig pedagogisk løsning. Hun mente at barnet ville bli belønnet med å komme opp i vår seng.

Nødvendig med den dusj.
Barnet dusjet selv på natta.

Vi begynte da med å ha en dyne klar i klesskapet, ferdig til bruk med dynetrekk på. Barnet vekket oss, dusjet selv mens en av oss gjorde klar senga. Så kom alle seg fort tilbake i senga.

Vi ble enige om å premiere de nettene det gikk bra. Et kryss for hver tørre natt, og en større premie etter 10 tørre netter. Det tok under en måned før barnet var helt tørr, hver natt.

Den andre sengevæteren

Barnet som sliter med sengevæting nå, våkner ikke selv av at senga er våt. Det gjør at tiltakene blir veldig annerledes. Vi har prøvd mange tiltak, men det er sikkert mange som fortsatt er uprøvd.

Disse tiltakene har vi testet ut:

  • Redusere veskeinntak i 2 timer før legge tid.
  • Gå på do før sengetid
  • Vekkes og følges på WC før vi legger oss.
  • Tisselaken fra IKEA. Disse nye tisselaken er veldig gode. Da de eldste var små hadde vi stretchlaken som var vanntette. De var også greie, men jeg liker disse bedre.
  • Belønning – barnet får en liten ting h*n samler på hver gang h*n er tørr hele natta.
  • Vi er veldig oppmerksomme på å gi mental støtte, og ikke på noen måte gi barnet skamfølelse i forhold til uhellene.
Skyldfølelse ved sengevæting må forebygges
Å forebygge skyldfølelse hos barnet er viktig.
  • Lenge vurderte vi å starte på med bleier igjen. Dette er imidlertid ikke tilrådelig, fordi det bare opprettholder problemet.

Andre tiltak mot sengevæting?

I April hadde vi en konsultasjon hos helsesøster, men hun hadde ikke flere råd, enn de vi allerede benytter. Så jeg vurderer nå andre metoder for å hjelpe barnet vårt.

Alarm?

Vi vurderer nå alarm, slik at barnet lærer å våkne om natta. Dette må vi søke på via fastlegen. På grunn av at vi har vært midt i et fastlegebygge for flere i familien, har vi avventet litt denne legetimen. ca 50-75% av barna som bruker alarm har effekt av det.

Alarmen virker slik at den vekker barnet når hun tisser seg ut. Det skal på sikt føre til at barnet lærer å våkne før det tisser seg ut. Utfordringen med alarmen er at hele familien våkner og ikke barnet. Det betyr at en voksen bør sove på hennes rom når hun bruker alarmen. Vanligvis bruker man alarmen i pen periode på 8-14 uker. Etterfulgt av registrering aveventuelle uhell.

Kiropraktor?

I dag har vi vært hos kiropraktor. Jeg fikk et tips fra en venninne som opplevde at sønnen ble fri sengevætings utfordringene, etter behandling av kiropraktor. Jeg tenker at det er verdt et forsøk.

Kiropraktor har i dag undersøkt barnet, og tatt røntgenbilder. Barnet har hevelse i bekkenet og klassiske låsninger som er forenelige med de symptomer jeg beskriver. Barnet har dessuten flere andre låsninger i ryggen.

Kiropraktoren tok Røntgenbilder

Vi skal tilbake på mandag, til da skal han undersøke røntgenbildene litt nærmere, og vi er spente på vurderingen han gjør da. Han manipulerte bekkenet til barnet i dag. Det er sjeldent en opplever at det blir momentant bedring sier kiropraktoren, selve om det forekommer. I de fleste tilfeller trenger kroppen til å modnes etter behandlingen.

Hormonbehandling?

Som sykepleier burde jeg sikkert være for denne type behandling. Jeg er imidlertid veldig usikker, og har lyst til å prøve alt først. Det er jo en normal modningsprosess som trolig er forsinket. Jeg vil heller prøve å hjelpe modningen enn å redusere urinproduksjonen.

Blir dette et vedvarende problem, må det selvfølgelig vurderer etterhvert.

Enklere tiltak:

Jeg leste nylig at det også kan være n fordel å ha to truser på seg. Det fører til mindre urin i sengen og det fører til at barnet lettere kjenner ubehaget av å være våt. Så den tror jeg vi skal teste ut.

Jeg har også lest at å presse barnet til å holde seg litt lengre før toalett besøk på dagtid, kan hjelpe barnet i å trene blæra slik at det også blir lettere å holde seg på natt. Skal dette testes ut, er det viktig at det eventuelt testes ut sammen med barnehagen.

Har du erfaringer med sengevæting, og har andre gode tips og råd til meg?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.