Positiv disiplinering
Barna,  Mammagreier

Positiv disiplinering

Ordet disiplinering kommer fra latinsk, og betyr lære opp eller forme. Ordet har sitt utspring i disippel som betyr lærling. Denne koblingen har jeg ikke har tenkt på tidligere. Jeg har alltid tenkt på disiplinering som noe negativt, men det går an å bruke disiplinering på en positiv måte. Dette var en aha-opplevelse for meg.

Positiv disiplinering handler om å lære opp eller forme et annet menneske
Bildet er tatt av Aline Ponce fra Pixabay

I dag kom jeg over en blogg der positiv disiplinering ble beskrevet. Dette var på ingen måte nyheter. Jeg kjenner mye igjen i måten jeg jobber på som sykepleier, og jeg kjenner det igjen fra veiledningen vi får fra PPT i forhold til spesielt et av barna.

Hjelpekunst

Jeg er jo ingen pedagog, men som sykepleier er jeg vant til å hjelpe. Dette er ikke så ulikt. Vi må møte barnet i deres følelser og forstå barnet der barnet er for at vi skal kunne hjelpe barnet videre. Slik jeg forstår det, er det dette som er kjernen i positiv disiplinering.

Positiv disiplinering handler egentlig om å hjelpe
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Jeg liker Søren Kirkegaards tanker om hjelpekunst:

Hvis det i sannhet skal lykkes
å føre et menneske hen til et bestemt sted,
må man først og fremst passe på å finne ham der
hvor han er,
og begynne der.

Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver der ikke kan det,
er selv i innbilning,
når han mener å kunne hjelpe andre.

For i sannhet å kunne hjelpe en annen,
må jeg forstå mer enn han,
men dog vel først og fremst forstå
det, han forstår.

Når jeg ikke gjør det,
så hjelper min mer-forståelse han slett ikke.

Vil jeg likevel gjøre min mer-forståelse gjeldende,
så er det fordi
jeg er forfengelig eller stolt,
så jeg i grunnen
i stede for å gagne han,
egentlig vil beundres av han.

Men all sann hjelpekunst
begynner med en ydmykelse.
Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil
hjelpe
og derved forstå,

at det å hjelpe
ikke er å beherske, men det å tjene –

at det å hjelpe ikke er å være den herskesykeste,
men den tålmodigste –

at det å hjelpe
er villighet til inntil videre
å finne seg i å ha urett og ikke å forstå,
det den andre forstår.

Søren Kirkegaard
Photo by snapwire from  Pexels

Vi jobber mye med uønsket adferd hjemme hos oss. Vi ønsker jo at barna skal oppføre seg skikkelig, og ha en sosialt akseptabel måte å vise sine følelser på. Jeg antar at det er ikke bare vi som opplever uønsket adferd, og at det ikke er bare oss som sliter med disse tingene.

Kanskje kan positiv disiplinering være til hjelp for deg. Jeg har erfart hvor fort denne metoden virker og anbefaler å prøve denne formen for disiplinering:

Anerkjenn dine egne følelser

Jeg skrev tidligere et innlegg om det å være sint som mamma. Jeg har siden da prøvd å ikke vise ovenfor barna at jeg er sint, selv om jeg er det. Det er kanskje ikke riktig vei å gå. Det er viktig at du anerkjenne dine følelser, både for deg selv og ovenfor barnet. Sett heller ord på følelsene dine.

Dersom et barn sliter med å få uttrykk for følelsene sine på en sosial akseptert måte, kan det være godt å ha en rollemodell. Hos oss har vi gjentatte ganger sakt: «Det er lov å være sint, men det er IKKE lov til å slå, bite, klore, sparke……osv»

Anerkjenn dine egen følelser
Bildet er tatt av David Garrison from  Pexels

Dersom du holder igjen sinnet du føler, viser du da barnet at det er OK å være sint? Navngi heller følelsene dine: «Nå kjenner jeg at jeg blir sint!», og ta en time ut om du trenger det; «Jeg trenger å være litt alene»

Anerkjenn barnets følelser

Samtidig som du anerkjenner dine følelser, skal du også anerkjenne barnets følelser og navngi de. Det er ikke årsaken til følelsen du skal anerkjenne eller handlingen barnet utførte. Det er følelsen i seg selv. Speil følelsen for barnet ved å bruke ord og kroppsspråk. Da lærer barnet gjennom opplevelse at det er OK å føle disse følelsene. For eksempel: «Uff, nå ble du lei deg» med trist stemme og kroppsspråk, «Ja, nå ble du sint!» med sint stemme og kroppsspråk eller » Åhh, så irritert du ble nå» med irritert stemme og kroppsspråk.

Når barnet blir litt større kan du spørre barnet: «Jeg så det som skjedde. Ble du lei deg?», «Jeg hørte hva han sa, ble du sint?» eller «Jeg ser at du strever med dette. Er du irritert?» På denne måten inviterer du barnet til å snakke om følelsene, og du lytter til barnets hjerte! Målet er jo at barnet synes det er trygt å vise sine følelser til deg. Du støtter på denne måten barnets emosjonelle intelligens, og hjelper det til å regulere seg.

Koble sammen med barnet

Foruten å anerkjenne dine og barnets følelser, er det viktig å koble fysisk sammen med barnet. I veiledning snakket vi mye om speiling. Det er ikke lett å speile sinne synes jeg. Det er noe som heter at sinne avler sinne, så det krever selvbeherskelse. Det er lett å reagere med sinne selv.

Å koble seg på barne der barnet er i sin emosjonelle tornado er ikke alltid lett. Fysisk kontakt har stor effekt på kroppen vår (Anbefaler å lese denne artikkelen som viser viktigheten av fysisk kontakt) En klem kan være en måte koble fysisk med barnet. Klemmer har stor makt, de motvirker stress. En klem fra mamma betyr ekstra mye. Et klapp på skulderen, å bli strøket på ryggen, få sitte på fanget er alle måter å koble fysisk med barnet.

Å oppdra handler om å disiplinere
Photo by Josh Willink from Pexels

Utløp for følelser

Når du kobler deg på barnet fysisk gir du på en måte barnet mulighet til å få lufte følelsene gjennom deg. På en måte kanaliserer du følelsen for barnet ditt. Anerkjennelse og kontakt henger tett sammen. Ofte gjør du begge deler samtidig!

Frustrasjon og sinne kan man også få utløp for ved å bruke kroppen. Hugg ved, boks på en boksebag, tramp som en dinosaur, stå ute å rop ut mot vinden, bygg en steinmur er alle fysiske metoder for å få utløp for sinnet eller frustrasjon. Om barnet har behov for å få ut følelser kan du hjelpe barnet til å finne en passende måte å få ut følelsene på. Kanskje kan dere trampe som dinosaurer sammen?

Noen ganger er ikke barnet tilgjengelig for innspill før det har roet seg. Da kommer vi over på det neste punktet.

Lære opp barnet

Når barnet har opplevd å få anerkjennelse for følelsen, og har fått en fysisk kontakt med deg, har barnet fått kanalisert sinnet. Det vil etterhvert roe seg ned. Først når barnet er rolig igjen, er barnet mottakelig for å ta imot noe som appellerer til fornuften. Skal barnet lære må du appellere til barnets fornuft.

Det handler egentlig om å presentere det du vil at barnet skal lære på en slik måte at barnet får lyst til å endre adferd. Det handler altså ikke om tvang, frykt eller trusler. Det handler om at barnet selv skal finne en indre motivasjon til å endre adferd, heller enn at det blir motivert av ytre krefter.

Forhandling og resonnement

Forskning viser at det som fungerer best er forhandlinger og resonnement, disse strategiene fungerer i de aller fleste tilfeller. Det er ønskelig at barnet forhandler, heller enn å vise motvilje eller å nekte.

Positiv disiplinering for å lære nye ferdigheter
Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Gi barnet valg eller inngå kompromiss, samtidig som du setter grenser. Du lærer opp barnet, samtidig som du gir deg. Dette er metoder som fungerer her og nå, og som er bra for barnets utvikling på lengre sikt.

Eksempler

I praksis kan dette gjøres ved at du setter grenser samtidig som du lar barnet få et siste valg. Du kan også resonere sammen med barnet, ved å spørre barnet hva som kan skje, og på den måten hjelpe barnet til å forstå konsekvensen av adferden.

Å lære barnet alternative måter, som er akseptable måter å få ut frustrasjon på kan være nyttig. For eksempel kan du si; «når du er frustrert og får lyst til å slå vennen din, kan du heller trampe som en dinosaur». Eller «Neste gang du blir sint på søsteren din kan du slå i sofaputene i stedet for å slå søsteren din.»

Høres dette fornuftig ut? Bruker du noen av disse metodene ellerede? Kommer du til å teste ut noe av dette?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.