meg etter målgang
Aktivitet og trening

Så har jeg debutert i sykkelritt

Mitt aller første sykkelritt

I hele formiddag var jeg nesten ikke til å være i hus med. Jeg gruet meg så veldig, og var super stresset over at jeg skulle delta for første gang i sykkelritt.

Mannen min syklet sammen med meg til startstedet. Jeg tror at både min mor og mine 4 barn var glade for at jeg endelig hadde kommet meg avgårde! Jeg må advare at det er brukt mange lokale stedsnavn i dette innlegget. Beklager det for deg som ikke er lokalkjent på Frøya.

Det var veldig godt å ha med meg mannen min bort til Sistranda, der rittet startet. Han har deltatt i rittet flere ganger og er kjent med hvordan alt fungerer. Han var veldig lei seg for at han ikke fikk deltatt i årets sykkelritt.

Målene mine for dagens sykkelritt

Jeg satte meg tidlig i vinter et mål for rittet. Dette målet var så ambisiøst for meg at jeg torde ikke si det til noen andre enn mannen min. Offisielt hadde jeg tre mål;

  1. Jeg skulle sykle opp alle bakkene
  2. Jeg skulle ikke bli sist i mål. Jeg startet i siste pulje, så det var jo en viss sjanse for nettopp det!
  3. Jeg skulle slå tiden min fra forrige runde rundt Frøya, den turen for to uker siden. Da syklet jeg på ca 3 timer.

Det uoffisielle målet, la jeg fra meg da jeg innså hvor dårlig formen min var. Det opprinnelige målet var: å sykle på mellom 2 t og 2.20 t.

Klar for start

Jeg glemte å starte endomondo, så syklet uten sekundering på øret. Leste du innlegget om sykkelturen for to uker siden, så vet du at jeg hadde problemer med å få speedometeret til å fungere. I dag virket det som det skulle. En stor takk til mannen min som fikset det for meg.

Klar til dyst!

Før start leste speaker opp en limrik mannen min har skrevet om meg:

Ei utfløtta kjerring fra Frøya
Tar utfordringa så på med trøya
Sinna på turbinar
Går trøa så det vinar
Satser på medvind rundt hele øya

min kjære

Forholdene under sykkelrittet

Det regnet fra start, og det blåste litt. Tungt å sykle på våt asfalt. Opp Skarsvårbakken kom vi i le for været, det var godt. Dette er en av de tøffeste stigningene på runden. Nå må jeg skyte inn at ingen bakker på denne runden kan måle seg med med bakken fra sentrum og hjem i Stjørdal. Der er det snakk om ca 150 høydemeter på ca 2 km. Litt avhengig av hvilken trase man velger opp.

Sist gang jeg syklet hadde jeg brukt 1 time og 15 minutter til Espneskrysset. Da jeg kom dit i dag, hadde jeg brukt en time. Jeg var fornøyd med å ligge 15 minutter foran forrige tur, før det gikk opp for meg at jeg hadde syklet 5 km lengre i dag, ved denne passeringen. Så jeg lå bedre hadde syklet fortere enn jeg først antok.

Jeg opplevde det som om vi hadde motvind fra Storhallaren til Hellesvik, men det var spesielt tungt fra Klubben til Hellesvik.

Engasjert publikum langs løypa

Det var mye engasjement langs løypa. Jeg var veldig imponert over alle som holdt ut i så mange timer! Det var elendig vær i dag med regn og blåst. Det var nok ikke bare, bare å være heiagjeng i dag. Som nevnt syklet jeg i siste pulje, så jeg er imponert over hvor mange som holdt ut enda da jeg kom syklende. Det var veldig motiverende, spesielt de som heiet på meg i oppoverbakkene.

Det er noen heiagjenger jeg har lyst til å nevne spesielt:

  • Hamarvik – Her sto mamma, mannen min og barna med norske flagg og heiet. Det var så oppmuntrende å se de!
  • Nessadalen – en relativt øde strekning, men etterhvert godt kjent fra media. Det er her Frøyværingene aksjonerer mot utbygging av vindmøller. Her var det en skokk med folk. Disse folka betyr mye for meg. Du har kanskje sett de på nyhetene, hvordan de kjemper imot ødeleggelse av naturen på Frøya. Jeg syklet med sørgebånd i dag, som en stilltiende markering av hva jeg mener om det som skjer med naturen her. For en gjeng!!!!!
  • Hellesvikkrysset – Ei enslig dame sto her i krysset. Hun var en av de som virkelig ga meg nytt mot, i dag. Etter å ha syklet et langt strekk i motvind, hvor jeg hadde vært nødt til å gå ned på ganske lave gir, viste jeg at det ventet en lengre motbakke. Jeg gruet litt, men i svingen før bakken sto denne kvinnen og heiet. Det ga meg nytt mot, og da det også ble slutt på motvinden gikk bakken unna som en lek. Tusen takk til deg som sto der!

Tusen takk til alle andre, som også har stått langs veien og heiet. Ingen nevnt ingen glemt. (Ta gjerne en titt på Frøya.nos bilder)En ekstra takk til dere som hadde plassert dere i motbakkene, der var det ekstra godt å få støtte.

Frøyas ordfører, og min tidligere kollega, Berit Flåmo, var eksosrype i dag. Hun tok tempen i grendene. Da min mor og snuppa på 5 satt å så på bildene på Frøya.no, utbrøt 5 åringen:

Mamma, æ trur du sykla så fort at a Berit ikke rakk å ta bilde tå dæ.

Min datter, 5 år

Noen deltar i sykkelritt med assistanse

Flere av de startende valgte delta med el-sykkel. En av de i min pulje kom opp på siden av meg etter ca 5 minutter, og han var nok ekstra fornøyd med sitt eget valg av sykkel. I forbifarten ropte han til meg:

Hei, er du sliten?

Stolt syklist på el-sykkel

Nei, ikke ennå!

Jeg prøvde å henge på en annen motorisert deltaker, men i bakken ned mot Skarsvågen, fikk jeg så stor fart at jeg måtte ligge å bremse. Jeg valgte å slippe bremsene og rullet forbi. Midt i motbakken på den andre siden, tok han meg igjen, og måtte selvsagt gjøre et nummer av det med en kommentar i forbifarten.

Jeg synes det er flott at så mange stiller på el-sykkel. Det kan være menge grunner til det. Det er bedre å komme seg ut på el-sykkel enn å ikke komme seg ut på sykkel i hele tatt.

Siste delen av sykkelrittet

Jeg hadde gledet meg til å passere Klubben. Derfra til Hellesvik er det relativt lett å sykle, men ikke i dag. Her var det vi virkelig fikk motvind i dag. Jeg gruet for Hellesvikbakken, men det gikk ganske så bra og da jeg var på toppen og ennå ikke hadde syklet i 2 timer, innså jeg at det opprinnelige målet, det uoffisielle målet mitt faktisk var realistisk. Jeg snakket til meg selv, oppmuntret meg selv; Dette klarer du, du kan nå målet, trå på! Det motiverte så mye at jeg begynte å hente inn sykelister foran meg, og det motiverte ennå mer.

Målgang

Det var en stor fornøyelse å passere målstreken på 2.15.55. Å bli hilset i mål i mitt første sykkelritt av min egen onkel, som var speaker for rittet, var ekstra hyggelig.

50 meter etter målpassering, var den aller første jeg traff: kusina mi, Monica, og hennes datter. Jeg var så fornøyd med egen innsats, etter å ha perset med 45 minutter. Jeg overøste de med min begeistring! Monica tok dette Bildt av meg rett etter målgang:

Du kan nå dine mål!

Husk at å sette seg mål er viktig! Jeg nådde mitt! Jeg gikk hardt ut da jeg i januar delte at jeg skulle sykle Tour de Frøya. Det forpliktet, jeg kunne ikke trekke meg. Jeg gjennomførte, og nådde målene!!!

Hvilke mål har du? Det trenger ikke å delta i sykkelritt, det kan være andre ting du vil oppnå. Kanskje har du lyst til å dele?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.