Ukategorisert

Jeg er en moderne husmor

Jeg er hjemmeværende. Om noen spør hva jeg jobber med, svarer jeg at jeg er daglig leder for familien Simonsen. Jeg kunne svart husmor, men det er så lite respektert, og mange ser sikkert for seg ei kone med oppsatt hår, skaut og forkle på 50 tallet. Husmor på 50 tallet og husmor i 2019 arter seg ganske forskjellig.

Ikke sosialt anerkjent å være husmor

I vårt likestilte norske samfunn, blir man gjerne sett ned må om man velger å «bare gå hjemme». Det er ikke noen sosial anerkjennelse knyttet til tittelen husmor. Det er mye nedlatenhet knyttet til rollen som husmor. Vi blir sett på som kvinner uten ambisjoner, uinteressante, uproduktive, uopplyste og dovne. Det synes jeg egentlig er veldig trist. For er det ikke viktig å ta vare på familien?

Det er provoserende å bli møtt med uttalelser som at jeg motarbeider kvinnesaken, fordi jeg velger å være hjemmeværende. At jeg dermed støtter opp om et tradisjonelt kvinnesyn.

Kvinnekampen handlet en gang om kvinnelig frigjøring. Er vi kvinner frigjorte, om vi blir presset inn i en hverdag vi ikke ønsker? En hverdag med en hjemmesituasjon og en jobbsituasjon, som ikke er forenelig? Er ikke frigjøring å kunne ta sine egne valg, uten å presses til det man ikke vil av samfunnet?

«Ei husmor utfører husarbeid (husstell) og er ofte overhode for hjemmet.» 

Wikipedia

Betegnelsen dagligleder er mer betegnende for de ansvarsoppgavene jeg har i hjemmet og familien vår, enn husmor tittelen. Det fører også til at jeg blir møtt med nysgjerrighet og interesse i forhold til hverdagen min.

Illustrasjonsfoto. Photo by Lisa Fotios on Pexels.com

Ikke en gjennomsnittsfamilie

Nå skal det sies at vår familie ikke er en gjennomsnitts familie. Familien vår startet med at to mennesker ble glade i hverandre. Vi giftet oss, og fikk etterhvert to barn. Jeg var på dette tidspunkt i jobb som sykepleier. Da eldstemann var omkring 4 år merket vi at ikke alt var normalt. Rett før han ble 6 år fikk han diagnosen Asperger.

Sommeren 2012, før han begynte på skolen, flyttet vi fra Rogaland til Trøndelag. Guttene var da 6 og 4 år gamle. Vi hadde da allerede gått PRIDE kurs i regi Bufetat i Stavanger. Det tok litt tid før familien vår landet.

Etter 1,5 år i Trøndelag tok vi kontakt med Bufetat i Trondheim, og sa at vi var klare til å bli fosterforeldre. Selv om vi allerede hadde gått kurs og var godkjente, ble det noen runder her i Trøndelag, før vi fikk plassering 1. desember 2014. Et tvillingpar på 7 måneder ble en del av familien vår.

Illustrasjonsfoto. Photo by Guduru Ajay bhargav on Pexels.com

3 av barna våre har nå spesielle behov, og behov for tettere oppfølgning enn jevnaldrende. Fra 1. desember 2014 og ut 2017 har jeg vært helt eller delvis frikjøpt fra barnevernet for å dekke barnas behov.

Da jeg høsten 2017 begynte å jobbe igjen som sykepleier, så vi at dette medførte betydelige utfordringer for barna og familien vår for øvrig. Etter noen måneder valgte vi å si stopp.

Vi måtte finne en løsning som passet bedre for vår familie. Barnevernet ville ikke gi ytterligere frikjøp. Så vi bestemte til slutt at vi ville klare oss på en inntekt, med meg hjemme som husmor. Iallfall for en periode.

Husmor gjør husarbeid

Ungene svarer nok at det er pappa som er sjefen hjemme. Sannheten er nok heller slik at vi har hver våre områder. Han styrer med økonomi, bilene og det meste utendørs når det gjelder huset og hagen. Jeg har hovedansvaret for det som skjer inne, for innkjøp av mat og klær og for organiseringen av familien.

Nå er det klart at det meste av husarbeidet faller på meg, siden jeg er hjemme på dagtid. Dessuten har mannen min en jobb som innebærer endel reising, og da er jeg alene med hjem, fire barn og alt som følger med.

Likestilling handler ikke for meg om hvem som gjør hva. Det handler om at vi har gjensidig respekt for at hverandres jobb, og en gjensidig forståelse for at vi begge er like viktige for at familien vår skal fungere.

Husmor-sysler og ansvarsfordeling

Man kan også halle meg «logistikkminister». Det er jeg som har overblikket. Selv om mannen min deltar i husarbeid, og deltar mye i det som angår barna, er det jeg som har kontrollen og overblikket. Det er jeg som koordinerer og administrerer hjemmet og familien.

Illustrasjonsfoto Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Det er jeg som har kontroll på når barna trenger nye sokker (eller har jeg det? Se dette innlegget), eller ny jakke. Jeg har kontroll på når barna skal i bursdager, og handler inn gaver. Jeg skriver handleliste, barnas «to do» lister og mine egne lister.

Jeg planlegger bursdags- og julefeiring. Jeg har regien på innkjøp til familiemiddager osv. Jeg planlegger, administrerer hverdagen og koordinere alles aktiviteter, inkludert henting og kjøring hit og dit.

Mannen min har sine ansvarsområder, jeg har mine. En moderne husmor har mye mer administrasjon i hverdagen, enn den tradisjonelle husmoren med skaut og forkle. De tradisjonelle huslige syslene har endret seg.

Selve husarbeidet er nok lettere i dag, med så mange fikse maskiner vi ikke klarer oss uten. I vårt forbrukssamfunn har vi mange flere plagg som skal vaskes, flere kopper og kar som skal vaskes. Klær er billigere så vi kjøper i stedet for å sy eller strikke, og vi kaster i stedet for å stoppe eller lappe.

Tar mødre mer ansvar hjemme?

Jeg er sikker på at det er mange mødre som kjenner seg igjen i hvilke oppgaver jeg har ansvar for. Kjenner du deg igjen i rollen som den som planlegger, administrerer og koordinerer i din familie og i ditt hjem, selv om du kanskje er i full jobb også.

Jeg tror at vi mødre har noe å lære av hverandre. Jeg har iallfall lært mye av andre mødres erfaringer.

Illustrasjonsfoto. Photo by rawpixel.com on Pexels.com

Det er dette som er bakgrunnen for at jeg ønsker å skrive denne bloggen. For å dele mine erfaringer, og for å få tilbakemelding fra deg som har denne rollen i ditt hjem og din familie. Selv om våre hjem og våre familier er ulike, selv om jeg er husmor og kanskje du er i jobb, tror jeg vi har mye å lære av hverandre.

Hvem påtar seg det største ansvaret med å administrere disse ansvars- og omsorgsoppgaver hjemme hos dere? – alle behov, aktiviteter og begivenheter? Er dette et ansvar vi kvinner liker å gi fra oss? Bruk gjerne kommentarfeltet for å dele dine tanker!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.