Ukategorisert

Barkrakkenes historie

Etter at vi hadde skrevet under kontrakten for kjøkkenet, tok vi en runde hos interiørbutikkene her i Stjørdal. Det var Black friday, og vi håpte på å gjøre et kupp på barkrakker til kjøkkenet.
Vi hadde en liste betingelser som var viktige for oss. Samtidig var økonomi også noe vi måtte ta hensyn til. Vi hadde allerede gått over budsjett på kjøkkenet! Nå gjaldt det å spare inn der vi kunne.

Vi så etter barkrakker som-

  • ikke hadde rygg. Vi synes det er viktig å kunne skyve de under benken når de ikke er i bruk. Plassbesparelse er viktig i et lite kjøkken.
  • er enkle å rengjøre. De yngste barna våre er snart 5 når det mye kjøkkenet står klart! Søling må påberegnes! Krakker i stoff, skinn ol var ikke aktuelle.
  • har god sittekomfort. Vi sitter aldri så lenge tilbords på kjøkkenet, som ved spisebordet i stua. Det er allikevel viktig å sitte godt den stunden vi er tilbords.
  • passer inn stilmessig. Dette var nok noe jeg var mer opptatt av, enn mannen min. Jeg ønsker et mer rustikk eller industrielt uttrykk på det nye kjøkkenet, og da er det fint om barkrakkene også er i den stilen. En rød tråd er fint.

Vi var i ferd med å gi opp

Da vi nesten hadde gitt opp, fant vi disse:
img_0320
Vi fant de ved en tilfeldighet, stående ved kassa på Skeidar. Også så fin pris! Ulempen var at de bare hadde 3, og vi hadde behov for 6. Modellen var utgående, og det var ikke mulighet for å få inn flere.
I følge lagerbeholdningen i de andre Skeidar butikkene fantes det 2 i Trondheim, 1 på Sortland, 1 i Bodø og 1 på Stord. De to i Trondheim skulle vi nok klare å få tak i . Å få fraktet fra Sortland, Bodø eller Stord til Stjørdal, var heller ikke så enkelt,  det måtte vi selv organisere.
Jeg tok dette bildet, og håpte å finne samme barkrakkene i en annen kjede. Vi fant de ingen steder på nettet heller. Vi klarte ikke å slippe tanken på krakkene. Mannen min ringte til Trondheim, og fikk bekreftet at de hadde to stk, han spurte om de kunne holde de av for oss.

Hvordan skulle vi få tak i den siste?

Vi rotet gjennom tankene våre… Er det noen som kan hjelpe oss med den siste krakken? Så landet ideen. Svogeren min  (min manns bror) bor ca 1 time unna. Kunne det hende at han hadde mulighet til å hente en krakk for oss? Vi er veldig takknemlige for hjelpen!!!!
Så med litt organisering så har vi nå 5 barkrakker stående i garasjen, og en på Karmøy. Litt styrete, men absolutt verdt det! Den siste må vi nok nedover å hente selv… Så får vi se om det blir en tur nedover for å besøke familien for hele gjengen, eller om det blir at mannen min tar en tur alene!

Hva synes du om barkrakkene? Tror du de vil bli flotte til det nye kjøkkenet som har en litt mer rustikk stil?

Her kan du lese fortsettelsen på historien om barkrakkene.

No Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.