Panikkrydding, har du noe forhold til det? Her er et tenkt senario; Du får en telefon fra en slektning eller venn: «Vi er i nærheten, passer det at vi kommer innom? Vi er hos deg om ca 20 minutter.» Du ser deg rundt… og får panikk!!!! Du har 20 minutter på deg. Du må ty til panikkrydding!!
Her er noen tips og triks til effektiv panikkrydding
Sett på musikk!
Vad å sett på musikk med litt tempo, vil det hjelpe til å holde på motivasjon og fokuset. Det handler om å øke effektiviteten.
Åpne vinduene
Selv om det er kaldt ute, er det lurt å åpne vinduene. Frisk luft får hjemmet ditt til å føles luftig og friskt.
Involver flest mulig
Jo flere jobben kan deles på, jo fortere går det.
Prioriter
Finn ut hvilke rom som er mest kritiske. Hvilke rom skal gjestene innom? De rommene gjestene ikke skal innom hopper du over. Prioriterer du der gjestene skal være først, kan du droppe det mindre viktige om du ikke rekker mer. Så får du heller styre gjestene unna resten av huset.
Gangen
Trappa og gangen handler om førsteinntrykket, her bør du prioriterre å bruke litt ekstra tid.
Badet
Et innbydende toalett er viktig
Et udelikat bad er ikke hyggelig. Gå over speilet, servanten og toalettet. Heng opp rene håndklær. Pass på at det er toalettpapir og håndsåpe. Gå ut med søppelet. Avslutt med å spraye litt luftfriskere i rommet.
Stua
Legg på plass alt som er i uorden. Rett på puter og pledd. Slå av TV, og sett heller på deilig bakgrunnsmusikk. Lukk skapdører og skuffer. Fjern alt som kan fjernes fra bord og sidebord.
Demp belysningen. Da synes det ikke så godt om det ikke er helt rent. Levende lys gir hygge, og det er vel det viktigste? Sett gjerne frem noen skåler med godsaker.
Kjøkkenet
Ta hånd om oppvask og overflater, og en kjapp feiing av gulvet så er det værste i boks på kjøkkenet.
Sett skitne kopper i oppvaskmaskinen eller i vasken. Tørk over kjøkkenbenker og kjøkkenbord. Heng opp rene kjøkkenhåndklær. Gå ut med søppelet.
Rydd vekk
Ta alle rommene du må ta i rask rekkefølge. Ikke ta pauser. Ta vekk alt som ikke hører til i rommet. Rydding er viktigere enn vasking. Et ryddig rom ser renere ut, enn et rotete.
Er det mye rot utover, kan det være mer hensiktsmessig åm samle rotet, enn å rydde alt på plass. det er tidsbesparende, men du utsetter bare ryddingen. du må forholde deg til det på et senere tidspunkt. Samle alt rot, og alle hjemløse ting i en boks, tøyskurv, en eske, en pose eller lignende. Sett denne et sted gjestene ikke skal. Jeg setter den gjerne på senga vår, eller på boden og lukker døra.
Tørk støv og vask
Tørk støv av alle lett synlige overflater. Prioriter hyller med bilder. Gjestene vil kanskje se på bildene. TVskjermen og speil bør få en runde også om de er skitne. Ikke glem gulvet, konsentrer deg om der det er mest skittent. Du trenger ikke vaske hele gulvet.
Konsentrer deg om overflater, spesielt de i øyehøyde. Tørk over disse med en fuktig klut. I nøden en våtserviett, men tenk på miljøet vårt også. Jeg anbefaler at du da bruker en komposterbar variant.
Lukt av såpe
Ta en skvett grønnsåpe i en kjele sammen med vann, la det stå å småkoke mens du rydder. Du kan også sette en skål med litt grønnsåpe under sofaen.
Siste utvei
Panikkrydding er ikke en god måte å rydde på. Det beste er jo om huset alltid er klart til å ta imot gjester. Hus oss er det ofte leker og ting utover. Vi jobber mye med dette i vår familie for tiden. Spesielt med at vi prøver å redusere de tingene vi eier.
Er du i en situasjon der du må velge panikkrydding må du ikke glemme at de tingene du velger å ikke rydde skikkelig på plass, må også tas hånd om senere. Ute av syne, bør ikke være ute av sinn, iallfall ikke så veldig lenge!
Oppfølging kommer
Det kommer snart ep oppfølgingsinnlegg her, der Jeg gir tips til hvordan håndtere kurven, posen eller hva du valgte å rydde vekk rotet i. Det innlegget vil handle om hvordan du kan rydde kaosstedene i huset. Hos oss er det flere slike kaossteder ennå. Vi har fått ryddet ferdig 2 av bordene. Det hjalp mye, men det er ennå en bod igjen. Det kan være en skuff, et skap, en pose, ei eske eller kanskje et rom?
Har du vært i situasjoner der du har hatt behov for panikkrydding? Eller har du funnet på en unnskyldning til å ta imot gjester fordi det ikke har vært rydding hjemme? Er panikkrydding fullstendig ukjent for deg?
Bruk gjerne kommentarfeltet og kom med dine betraktninger om dette temaet!
Ved midnatt løper påmeldingsfristen ut for Tour de Frøya. Er du påmeldt? Jeg har meldt meg på. Formen er nok ikke der den burde vært ennå, så jeg håper å få til noen sykkelturer til denne uka før rittet.
Været på rittdagen
Værmeldingen (YR) lover greit vær. Det kunne iallfall vært værre:
Om været er avgjørende for at du skal bli påmeldt? Ta en titt her!
Varslet gjeler Hamarvik (Hammervik som YR kaller det). Jeg er glad vindvarslet er veldig usikkert, hadde vært greit med litt roligere vindforhold.
Forberedelser
I morgen har jeg planlagt å levere sykkelen, for å få en gjennomgang på den. Siden sykkelen er ny, har jeg gratis service ut neste år. Greit å benytte seg av det. Jeg hadde litt girproblemer da jeg syklet rundt Frøya sist helg. Det fungerer, men ikke helt som det skal.
Jeg må også få noen andre ting på plass før rittet:
Sørge for fullladet mobil, slik at jeg kan bruke endomondo.
Fikse spidometeret
Ha med proteinbar i lomma, tilfelle jeg hår næringstom.
Ullsokker i joggeskoene
Vurderer sykkeljakke
Sykkelhansker
Sist hadde jeg lydbok på øret mens jeg syklet. Jeg antar at det var grunnen til at jeg gikk tom for strøm på mobilen. Det var imidlertid deilig å ha propper i ørene når jeg syklet, med tanke på vinden. Vurderer derfor å ha propper i ørene, men kun endomondo på. Jeg liker å få rapport for hver km. Det hjelper å holde fokuset, og motivasjonen når jeg sykler.
Endelig påmeldt
Nå er jeg altså påmeldt, og det er for sent å snu. Jeg gleder meg, fordi dette har vært målet mitt siden januar. Samtidig gruer jeg litt fordi jeg hadde ønsket at formen var ennå litt bedre!
Sykkelen jeg skal sykle tour de Frøya med.
Er du påmeldt?
Er du påmeldt? Det er ikke lange tiden å gjøre det på nå. Ved midnatt er det for sent. Her er linken for å melde seg på! Håper å treffe deg til start!
Deltar du i Tour de Frøya i år? Eller et annet ritt? Kanskje du deltar i et mosjonist løp? Del noen tanker i kommentarfeltet om hvorfor deltar/ eller ikke deltar og hva du eit deltar i. Jeg er så spent på å få høre.
Har du opplevd bestikkstriper på serviset ditt? Jeg har ergret meg over det mange ganger. Jeg trodde det var serviset som var årsaken til ripene, men har fått forklart at det er bestikket. Jeg har vært der at jeg har lett etter annet servise, på grunn av at dette serviset var blitt så oppstripet. Le Creuset ligger øverst på ønskelista om jeg skal bytte ut serviset. Dersom stripene kan fjernes, sparer jeg mye penger.
Her er en tallerken som har endel striper fra bestikk.
Hvordan oppstår bestikkstriper?
Det er slik at noen typer bestikk lager striper på tallerkner. Det skjer når stålet i bestikket er for mykt. Gnir du to ting mot hverandre, som i dette tilfellet; stål og porselen, vil den svakeste gi seg. Dersom stålet er mykere enn overflateporselenet, blir det striper. Dersom stålet derimot er hardere enn overflateporselenet, kan du få en ripe i overflaten.
Dette kan skyldes:
selve metallet
innholdet av nikkel
utformingen av knivens skjæretagger
Alle disse tre faktorene kan lage grå strekene på porselenet ditt.
I tillegg kan man få riper selv med bra bestikk. Dette kan oppstå dersom:
du vasker porselenet med for sterke vaskemidler. Da vaskes glasset i glasuren bort. Du får en matt overflate fordi du komme ned på leira.
du skyller porselenet ditt i for varmt vann før det settes i oppvaskmaskinen. Eggehvitestoffene kan da feste seg til overflaten. Det gir også en matt og grå overflate. Så husk at oppvasken alltid skal skylles i kaldt vann, før den går i oppvaskmaskinen. Det beskytter porselenet ditt.
Det går an å få bort bestikkstripene
Har du vært uheldig og fått slike striper og spor etter bestikk, er det ingen grunn til å fortvile. Det går an å få de bort!!! Det er ingen grunn til å kvitte deg med porselenet.
Her er et smart tips for å bli kvitt stripene:
Du trenger:
Mr Muscle Kjeramikrent
en svamp.
Kjeramikrent og svamp er det du trenger for å fjerne stripene.
Slik gjør du:
Finn frem serviset som har fått riper. Ta litt Mr Muscle på svampen, og begynn å gni der merkene er. Gni og puss, vær lett på hånden. Merkene forsvinner overraskende lett.
Med kjeramikrent på svampen kan du med lett hånd gni på stripene og se de forsvinne.
Før og etter bilder, Bestikkstripene er borte!
Prøv du også. Jeg blir veldig glad om du også kan legge inn før og etter bilder på facebook siden min. Gøy å vise at dette faktisk fungerer.
Jeg har også hørt at noen bruker samme metode men med Jif skurekrem eller tannkrem. Så du får prøve deg frem, for å se hva som fungerer best. Lykke til!
Endelig kom dagen vi hadde ventet på. I nydelig solskinn, skyfri himmel og 12 grader på gradestokken, våknet vi og hilset 17. mai, nasjonaldagen vår! For en start på barnas store festdag! Jeg har tenkt å dele med deg hvordan dagen har vært for oss her i residensen. Sett fra en sliten mammas perspektiv.
Lite søvn
Dagen startet kl 6.00. Da kimte det i flere vekkeklokker. Vi kunne ikke risikere å forsove oss. Jeg holdt det gående til kl 03.00, før jeg sliten kunne krabbe til sengs! (Her kan du lese om forberedelsene mine til 17. mai) Så stolte ikke på at jeg våknet uten betydelig hjelp i dag.
Den første timen, halvannen, ble brukt på å få alle opp av sengene og innom badet. En badet og tre dusjet, de to andre gjorde seg ferdige med det i går. Ganske hektisk når alle skal ut døra på samme tid, og spesielt lang tid tar det jo når mamma skal godkjenne påkledning og frisyre.
Vi startet med hverdagstøy i dag. Vi gjør alltid det for at barna ikke skal søle på finstasen under frokosten. Et godt tips faktisk, som du gjerne må kopiere. Kl 8 «heiste» vi balkongflaggene, også samlet vi alle til felles frokost. Det er ikke ofte vi spiser frokost sammen alle 6. Derfor var det en ekstra hyggelig ting å gjøre.
Balkongflagget vaier i vinden
På med finstasen
Etter frokost, var det på tide å få på finstasen. Selv om de to store kler på seg selv, måtte alt kontrolleres. Har du husket svarte sokker? Har du tatt på beltet? Hvor har du lagt fra deg slipset? Nå må du få kledd på deg! Jeg maser vistnok mye! De to yngste klarer ikke å kle på seg bunaden selv, så de måtte ha hjelp begge to i dag.
Selv om de burde vært gode på å vente på tur, de som er to, kan det bli mye utålmodighet på en slik dag. Spesielt siden de begge er avhengige av min hjelp for å bli klare. Også mistenker jeg at de kanskje var litt slitne i dag. Lillebror startet dagen kl 5.00 og snuppa har vært syk denne uka. De pleier å være slitne mot slutten av uka.
I dag føles det som at jeg har kledd opp 5 stykker!!!!
Vi tapte kampen mot klokka
Balkongflagg på dukkestua
Da alle var kledd, og alle hadde håret på stell, kom vi oss ut i bilen. På dette tidspunkt var vi 15 minutter forsinket i forhold til oppsatt skjema. Det bød oss på litt utfordringer, men ikke verre enn at det lett lot seg løse.
Vi måtte endre på planen. Guttene måtte rekke skoletoget. Pappa skulle gå sammen med speiderne i flaggborgen først i toget. Jeg måtte rekke å levere «kaken» til Misjonskirka før toget. Den ville ikke tåle varmen i bilen mens vi gikk i toget. Derfor måtte vi dele oss, slik at vi fikk gjort alt.
Vi rakk toget
Mannen min og guttene ble sluppet av i sentrum, mens jeg tok med de små for å levere kake. Så kjørte vi tilbake til sentrum og parkerte. Vi rakk frem til der toget startet i tide, og fikk sett speiderne med pappa i flaggborg. Vi så guttene sammen med sine klasser. Vi så mange andre kjente også, før vi hoppet inn i toget sammen med barnehagen.
Lillesøster hilser 17. mai toger ved å vinke med flaget og rope Hurra
Barna var veldig flinke i toget, selv om mor ble sliten av å holde styr på de. En alltid ved min side og en aldri ved min side. Enten lagt foran eller langt bak. Jeg ropte mer på barna enn jeg fikk ropt Hurra føltes det som. Jeg er ganske sikker på at barn koste seg med å gå i tog sammen med barnehagevennene og deres foreldre. Skulle ønske jeg kunne vært litt mer sosial med de andre foreldrene i toger og ikke alltid på leting etter et savnet barn.
Etter at toget var slutt vanket det is til alle barna. Mens tvillingene koste seg med is, forsøkte vi å samle troppene igjen. Alle var spredd etter barnetoget! Etterhvert fikk vi samlet troppene, og vi kom oss til bilen.
Vi kom ca 30 minutter for sent
Da vi ankom bilen var vi over 30 minutter forsinket. Siden vi er foreldre på mellomtrinnet har vi ansvarsoppgaver under tilstelningen i kirka. Mannen min og jeg skulle bytte på å stå på «katta i sekken». Vi ankom kirka mer enn 30 minutter etter at aktiviteten skulle ha startet.
Både mannen min og jeg hadde begge behov for medisiner rundt lunsjtid. Disse hadde vi glemt hjemme. Så jeg slapp av mann og barn og alle kontantene mine ved kirka, og kjørte hjem for å hente de nødvendige medisinene. Da jeg ankom Misjonskirka igjen denne gangen, var jeg nesten en time forsinket. Jeg ankom midt i elevrådslederens 17. mai tale. Det var stappfull kirke!. Ikke en ledig stol.
Dugnad og full kirke
Jeg avløste mannen min fra «katta i sekken» da jeg kom. Han er relativt nyoperert ennå, og var sliten allerede da jeg kom. Jeg ble stående her. De store guttene var flinke til å hjelpe til med å passe på de små, og hjalp de så de fikk seg mat og drikke. Det var ikke ledige sitteplasser så barna sto i gangen, og spiste maten sin. Det var trist å se at så mange snudde i døra fordi det ikke var ledige plasser. Trist for de barna som hadde gledet seg til å feire 17. mai her, sammen med klassekamerater og venner. Samtidig veldig kjekt å se så mange mennesker.i kirka vår. På tide med nytt bygg (er under planlegging) så vi kan romme flere!
13 åringen kjedet seg i kirka. Det var vist ikke så mye leker og konkurranser, og ikke var det noe sted og sitte. Til slutt lot jeg ham få nøkkelen til bilen, så satt han der og spilte på mobilen.
Uten mat og drikke…
Siden jeg ankom så sent, var det ikke glutenfri mat igjen i kafeen. Det var rett og slett ikke noe jeg kunne spise der. Der og da angret jeg på at jeg ikke hadde med meg matpakke. Det skal jeg tenke på til neste år. Vanligvis har jeg litt mat liggende i bilen i slike tilfeller, men i forbindelse med at bilen ble vasket til 17. mai, ble nødprovianten fjernet, og glemt erstattet i farten!
Borgertoget
Borgertoget begynte kl 15.00. Denne gang med både sønn og ektefelle i flaggborgen først i toget. Russen går alltid bakerst i toget. De pleier å kaste de siste russekortene sine på veien når de går i toget. Derfor ble jeg igjen der sammen med tvillingene og 13 åringen. De plukket og plukket russekort. Store mengder!
Politi og flaggborg kommer først i toget
Etterhvert flyttet vi oss, og fant et sted å stå det vi kunne se hele borgertoget når det passerte. Gøy å få sett når 11 åringen bar flagget! Stolt men sliten! Borgertoget avsluttet i Kimenparken utenfor kulturhuset i Stjørdal; Kimen. Her ble nasjonalsangen sunget ogdet var tid for taler. Vi valgte å avslutte dagen her. Snuppa var sliten og la seg i gresset. Alle tre brødrene satte seg ned i gresset, de var også slitne alle tre. De to minste hadde det nok også ganske varmt i bunadene sine. Selv hadde jeg ikke spist siden frokost, og med lite søvn siste natt, så jeg kjente jeg var sliten, og så virkelig frem til å komme hjem.
Festmiddag
Hjemme tilberedte jeg sodd. Enkel og god festmat her i Trøndelag. Deilig også at det er noe alle barna våre liker. Akkurat det er ikke en selvfølge i vår familie, men også særlig viktig på en dag som 17. mai.
Etter ønske fra lillebror spiste vi ute. Det vil si lillesøster sovnet på sofaen, hun var sååå sliten. Vi lot henne få sove. Hun har vært mye syk denne uka, og trengte en hvil. De to store guttene tok med seg maten inn da det dukket opp veps ute. Lillebror syntes det ble litt i varmeste laget, så han søkte tilflukt i skyggen, men nøt å spise maten ute slik han hadde ønsket. Så satt vi der da, to voksne helt mutters alene med festmiddagen på 17. mai. Det blir helt sikkert ikke siste gang heller!
Bare en liten hvil…
Siden alle var spredd for alle vinder besluttet vi å drøye desserten litt. Kransekake og is. Jeg kjente at jeg trengte litt fred og ro,jeg var nok mer sliten enn jeg ville innrømme , og søkte inn på soverommet, ikke fordi jeg var så trett egentlig, men dette er det svaleste rommet når sola står på slik den har gjort i dag. Der på senga ble jeg overmannet av tretthet, og sovnet!!!
Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg duppet av. Mannen min vekket meg. Da var klokka allerde 18.45!!!
Steinvikholmen
I hui og hast pakket vi unger, kveldskos og dessert (ikke isen, bare kransekaka) i bilen. Vi dro til Steinvikholmen. En nydelig plass, sammen med fantastiske mennesker og flere av mine nærmeste venner. Deilig med et pusterom, for det er det for meg…. når jeg får være sammen med de rette menneskene. Det gir meg energi og påfyll.
Vi ble der i ca halvannen time: Hyggelig så lenge det varte. På tide å avslutte dagen for slitne smårollinger, og for såvidt også sliten 11 åring og 13 åring også.
pyntet til 17. mai
På tampen av dagen…
Nå sitter jeg i kosekroken min, med macbooken på fanget og skriver dette. Jeg har slengt opp slitne bein på fotskammelen. Det er stilt i huset, iallfall nesten. De to minste sover. Guttene har også lagt seg. 11 åringen overnatter hos 13 åringen. De småprater. De overnatter ofte hos hverandre når de har fri neste dag.
Mannen min er ikke helt i form, og har brukt all sin energi i dag. Han er også sliten, og har lagt seg…
Dagen har vært travel for mor. Det har vært verdt det, alt sammen. Så takknemlig over å få bo i dette fantastiske landet. Så takknemlig for Eidsvoll og det de karene den gang gjorde for landet vårt. Så takknemlig for at vi kan få lov til å løfte nasjonalsymbolet vårt, flagget, og for full hals synge: Ja vi elsker dette landet!!
Er du klar til 17. mai? Det er ikke jeg. Mannen min har vært syk, med innleggelse på sykehus og operasjon. Dattera har vært syk, og jeg har hatt henne hjemme fra barnehagen. Første dag i dag denne uka at hun er i barnehagen…. Unnskyldninger… Jeg er god på de! Uavhengig av årsak. Jeg er IKKE klar til i morgen ennå!!!
17. mai er på mange måter forbundet me stress. Det er så viktig at dagen blir perfekt for barna!
17. mai-klær til alle
Tvillingene skal ha bunad. Vesla skal ha sørtrønderbunad. Den har vi prøvd og vet at den passer i år også. Den må sys ut igjen til neste år. I går kjøpte vi hårpynt, strømpebukse og nye sko. Kun bunadsskjorten som mangler nå, også må jeg finne frem søljene!
Lillebror arver bunad og bunadssko etter storebrødrene sine. Hans har vi ikke prøvd på ennå. Men med bunad tilgjengelig i både 4 og 6 årsstørrelse skal ikke det by på problemer. Jeg er mer spent på om vi har bunadssko som passer. De må prøves etter barnehage tid i dag. Eventuelt må vi ta en liten tur i butikken, og håpe at det fortsatt finnes bunadssko i riktig størrelse til ham.
Junior fikk nytt antrekk i går. Han skal også gå i borgertoget med speiderne. Derfor skal skal spevderskjorta vaskes og strykes i dag. Ellers har han alt på stell nå.
Storebror fikk skjorte og genser i går. Bukse og sko hadde vi i boks fra før.
Mannen min kjøpte ny dress for et år siden. Jeg har bedt ham om å prøve den. Aner ikke om han har gjort det eller ikke. Både mannen min og jeg har gått ned mye i vekt siste året. Derfor er det ikke en selvfølge at den passer. Akkurat den biten overlater jeg til ham.
Jeg selv må ha noe alternativt til 17. mai i år. Jeg kan ikke bruke bunaden min. Jeg kjøpte en enkel kjole på H&M i går, jeg må se etter om jeg har sko og tilbehør som passer til. Så det blir muligens en handletur der også.
Flagg, 17. mai-sløyfer og fløyter
Da ungene var yngre kjøpte jeg noe nytt hvert år. Nå tar jeg vare på det som er brukbart fra år til år. Det er like stor stas, om ikke mer, å få igjen de gamle greiene. Jeg gikk gjennom 17.mai utstyret i går kveld. Flagg og sløyfer må strykes. Ellers ser det greit ut.
Glattstrøkne flagg skal vaie i morgen på 17. mai.
Pynte hjemme
Jeg pleier å pynte hjemme med balkongflagg. De skal jeg finne frem og sette klar i kveld. Det er hyggelig med blomster ute også. Her har det vært en periode med mye dårlig vær nå, derfor har jeg satt litt på vent å plante sommerblomster ute. Jeg må nok ta meg en tur på plantasjen i dag.
Servietter til frokosten og middagen er jo veldig hyggelig, og gjerne noe bordpynt for å markere nasjonaldagen. Jeg fant det meste av det jeg trengte i kjelleren. Både servietter, duker og sløyfebånd.
Skolens 17. mai-arrangement
Hos oss samles alle elevene, med familier i Misjonskirka, etter toget. Der er det foreldrene til mellomtrinnet som har ansvar for arrangementet. Siden vi har to barn på mellomtrinnet, er vi begge med på oppgaver i forbindelse med arrangementet. Skulle gjerne hatt mer familie å spille på på en slik dag.
Alle bidrar med litt
Alle foreldre skal dessuten ha med en festkake eller et fat med snitter, og alle elevene skal ha med to gaver til «katta i sekken» hver. «Katta i sekken»- gavene er ordnet, men kake gjenstår. Siden jeg har cøliaki, er jeg jo opptatt av at det finnes et glutenfritt alternativ. I fjor hadde jeg med en glutenfri kake, men siden kaken havnet på kakebordet turde ikke jeg spise av den. En smule fra en annen kane er nok til at en med cøliaki kan bli syk. Jeg har i år bestemt meg for å lag noe som kan mosjoneres og pakkes i cellofan, slik at det er garantert glutenfritt også helt frem til den skal spises.
Festmiddag hjemme
Etter borgertoget, der speideren vår er med i flaggborgen først i toget, skal vi hjem og spise middag.
Middagen hos oss på 17. mai er Inderøysodd. Det er blitt fast tradisjon. Vi serverer med kokte poteter, gulrot, skjenning og ingefærøl. Noe av tilbehøret mangler ennå, så det må bli en tur i kolonialen. Desserten blir is og kransekake. Siden det er meldt fint vær, må jeg også få fylt opp fryseren med småis.
Jeg ønsker deg og dine en nydelig 17. mai i morgen; GRATULERER MED DAGEN!!!
Hyggelig kveld med gode venner
På kvelden skal endel venner av oss treffes på Steinvikholmen for å nyte det fine været og solnedgangen sammen. Vi må vurdere formen til de to som ikke har 100% helse, før vi bestemmer oss endelig for å dra eller ikke. Dagen i morgen er krevende nok for den som er frisk!
Da er det bare å sette i gang!
Det skulle vel være alt! Nå må jeg bare få satt i gang med rydding, stryking, handling og baking!
Som du forstår er det mye jeg ikke har klart til 17. mai ennå, men jeg har oversikt og jeg har en plan. Jeg pleier å komme i havn. Er du i rute til nasjonaldagen? Hva gjenstår hos deg ennå?
Kjære mamma! Føler du noen ganger at du ikke strekker til i mammarollen? Du er ikke alene. Vi er mange som føler på tilkortkommenhet i denne rollen.
Sosialt press på mammarollen
Mange viser sitt perfekte hjem, de perfekte barna, den perfekte middagen, den perfekte kroppen og den perfekte kaka – alt det perfekte i sosialemedier og i blogger. Man kan jo bli motløs av mindre. Vi som blogger og deler på sosialemedier, vi deler jo alle det vi er mest fornøyd med. Det er bare det at det vi deler, er skjeldent hele sannheten.
Mamma med baby. Photo by Julie Johnson on Unsplash
Ingen er perfekte
Ingen mødre er helt perfekte, selv om det kanskje fremstilles slik. Noen tror at vi er superforeldre, siden vi har tatt til oss to ekstra barn. Jeg er også bare en vanlig mamma, det er sikkert mange som er bedre og flinkere enn meg. Jeg føler meg ofte tilkortkommen.
Følelse av å ikke strekke til som mamma
Jeg får ikke gjort alt det jeg skulle, barna hører ikke etter, jeg burde fulgt opp leksene bedre, jeg burde engasjert meg ennå mer i barnas fritidsaktiviteter. Jeg burde laget mer mat fra bunnen av, tatt med barna på flere turer og passet på at de hadde en ennå mer aktiv fritid. Mindre tid med skjerm. Noen ganger undres jeg om jeg har misset fullstendig i oppdragelsen av barna mine.
Av og til kan det nesten virke overveldende å skulle bli mamma. Skremmende å skulle ha ansvar for et annet menneske. Så lite og så avhengig av deg. cristian-newman-285818-unsplash
God nok!
Av og til må vi akseptere at godt nok, er helt greit. Kanskje er du for streng med deg selv også, fordi du har lagt lista så veldig høyt? Det er på tide at vi kvinner og mødre reiser oss imot det sosiale presset , og de usunne forventninger om å være vellykket på alle områder i livet.
Du er en god mamma!
Det er viktig at vi ikke bare tenker på det vi ikke strekker til med, men at vi også tenker på alt det vi faktisk gjør med barna våre:
Men det å være mamma er også så mye mer: Samtaler der barna deler sine innerste tanker, en klissete omfavnelse når jg kommer til barnehagen for å hente de to små på en regnfull og sølete dag. Når vesla krabber opp på fanget og vil kose. Når hele familien sitter samlet ved middagsbordet og alle lytter til hva de andre har opplevd denne dagen. Når vi spiller stigespill, ryktet går eller Yatsy sammen. Samtaler og lesestund på sengekanten. Når vi synger sammen i bilen for å få tiden til å gå. Når vi leker 20 spørsmål i bilen for å få den lange kjøreturen til å gå.
Mammaer, støtt hverandre!
Det er viktig at vi mødre støtter hverandre. Klapper hverandre på skuldra, og oppmuntrer hverandre. Det har jeg lyst til å gjøre i dag. Jeg kom over denne filmen på Facebook, delt av magasinet Kamille.
Jeg syntes den var så bra at jeg bare må dele den med deg. Ga filmen deg noe? Ikke hold den for deg selv. Del den med andre mødre!
Dersom du tenker at det er flere mødre som trenger å høre at de er gode nok, kan du jo evt dele dette innlegget med de?
Det er mye snakk om hva vi prioriterer for tiden. Enklere liv, og minimalisme er trendy. Vi ønsker oss mer ukomplisert liv. Vi skal rydde og kaste, fordi vi skal eie mindre. Opprydning er sunt for kropp og sjel.
Det er viktig å priortiere, så du ikke drukner i alt du skulle ha gjort. Bilde av energepic.com fra Pexels
Forenkling
Minimalisme handler ikke bare om å eie mindre. Det handler om hvordan du prioriterer. Hva er viktig i livet ditt for at du skal være glad? Fjern det i livet ditt som ikke gir livet ditt noen verdi; Edet kan være konkrete ting, men like gjerne aktiviteter, rutiner, relasjoner og lignende.
Hvordan vi forenkler
I familien vårprioriterer vi å jobbe med forenkling i 2019. Vi går ikke så drastisk til verks som de mest ekstreme minimalistene. Allikevel finner jeg mye inspirasjon på nettet hos nettopp disse. Så får jeg så prioriterer jeg hva som kan passer meg og oss.
Etter at vi begynte å fokusere på forenkling, synes jeg at jeg er blitt flinkere når det kommer til innkjøp. Selv om vi har brukt mye penger grunnet oppussing av kjøkkenet, og investeringer som skibakke og sykkel til meg, har forbruket ellers gått endel ned etter at vi begynte å fokusere på forenkling.
Vi prioriterer å jobbe med:
å eie mindre
mer strukturert og forutsigbar hverdag
mer nøkternt forbruk, både når det gjelder økonomi og produksjon av avfall
bedre helse
mer tid til det vi har lyst til
lær å si nei
Hvordan bruker vi tiden vår? Prioriterer du vennene eller mobilen? Bilde av rawpixel.com fra Pexels
Hvorfor ble det viktig hva vi prioriterer?
Vi som familie har vært gjennom to spesielt krevende år. Livet gikk i turbofart og plutselig sa det pang og alt, hele tilværelsen slik vi kjente den, bråstoppet. Vi har hatt masse sykdom, og vi har hatt flere nære dødsfall i denne perioden.
Vi måtte stable oss på beina. Vi innså at vi må gjøre noen grep, og vi ville prioritere annerledes i forhold til hva som er viktig i våre liv. Vi innså at vi ikke kan ta god helse, og de vi er glade i som en selvfølge. Vi må prioritere å tilbringe tid sammen med de vi er glade i mens vi og de har helse til det, og mens vi har de hos oss.
Hva prioriterer du?
Du beveger deg den veien nesa di peker, enten du er det bevist eller ikke. Derfor er det lurt å stoppe opp og spørre seg selv: Så hvor vil jeg? Hva er viktig for meg og min familie? Er vi på vei dit jeg ønsker? Handler livet først og fremst om å eie ting, ha en bedre jobb, finere hus eller dyrere bil?
Det perfekte?
Det er et stort press på å være perfekt i dag. I sosialemedier florerer det av poster av det perfekte, mens det bare er en del av sannheten. Hvor mange av oss publiserer kaoset? Den mislykkede kaka? Eller eller andre ting i livet du ikke er fornøyd med? Det vi publiserer er ikke usannheter, men det er heller ikke hele sannheten.
Det er kjøpepress, for vi skal helst overgå hverandre i interiør og om Hvam som har den fineste bilen. En treningstur som ikke er delt på Facebook, har ikke funnet sted.
Når du som 80-90 bringe ser tilbake på livet ditt, vil du være fornøyd med de prioriteringer du har gjort? Eller vil du angre på noen? Tidligere sambygding av meg, Cecilie Tunem-Saanum har inspirert meg til å tenke på denne måten. (les gjerne boka hennes, kan bestilles fra nettsiden hennes) Vil jeg som 80 åring være fornøyd med de prioriteringene jeg har gjort for dagen i dag? Det blir straks litt mer spennende å prioritere om du får ting i riktig perspektiv.
Psykisk helse
Når vi poster ensidig alt det som er bra i livet vårt, bidrar vi til illusjonen av at alle andre er perfekte, og vi kappes om å overgå hverandre. I takt med presset om å være perfekt ser vi at stress, depresjon og angst er blitt halt vanlige sykdommer i befolkningen, og betegnes som folkesykdommer. Den oppvoksende generasjon kalles for generasjon perfekt, og opplever dette ennå sterkere enn det vi gjør.
Mange blir deprimerte fordi de opplever tilkortkommenhet i jaget på det perfekte. Bilde av Engin Akyurt fra Pexels
Hvorfor gjør du som du gjør?
Du vet vi har alle vaner i livet vårt som ikke engang er beviste. Derfor er det lurt å ta et dypt åndedrag, og tenker over hvorfor ting er som de er.
Du har kanske hørt historien om den unge fruen som skulle lage stek for første gang. Ektemannen iakttar henne kjærlig, mens hun jobber på kjøkkenet. Da han ser at hun skjærer bort begge endene på steka undres han hvorfor hun gjør det. Ungfruen blir svar skyldig. Hun vet egentlig ikke, hun har bare sett at mamma gjør det på den måten. Så da er det vel riktig?
Hun er blitt nysgjerrig og besøker sin mamma, og spør: «Hvorfor skjærer du egentlig av begge endene på steka, mamma?» Mor blir som sin datter svar skylding. Nei, det har hun ikke tenkt på. Hennes mor gjorde det slik, så da er det vel riktig? Den unge husfruen blir nå ende mer nysgjerrig, og ringer sin mormor.
Mormor kan forklare: Det gjør jeg vennen fordi jeg har ikke stor nok form til å steke hele staka.
Ettertanke
Hva er viktig i ditt liv? Hva vil du se tilbake på med stolthet når du blir 80 eller kanskje 90 år? Er det noen av prioriteringene dine du vil angre på?
Det hadde vært fint om du la igjen en kommentar, men tanker omkring dette.
I dag har vi vært på tur hele familien. Mannen min ble operert på onsdag, og er ikke helt i form ennå. Derfor valgte vi en enkel tur i dag, men ikke dårlig av den grunn. Vi har mange fine runder vi kan gå her på Hamarvik. Noen har vi gått i årevis, helt tilbake i min barndom. Andre er nyere. Det har blitt bygd mye, og byggefeltene har vokst. Der vi tidligere plukket blåbær, er det nå hus og hager. Litt rart er det jo, men fint også at bygdene vokser.
Barna er ivrige når vi går denne turen, og de kjenner veien godt. De løper gjerne i forveien.
En tur til dyrene
Vi gikk forbi en bondegård. Der er det alltid hyggelig å gå. Frittgående høns, griser og hester. Disse hvite hønene var helt spesielle. Jeg måtte bare ta et bilde av en av de.
Vi så griser på tur mot oss.
Hestene tok livet med ro
Denne høna er ute på tur
Forbi geitene
I dag var det veldig gøy å stoppe opp å hilse på geitene. De to små elsket å gi de grønt gress og løvetannblader. Det var nesten ikke mulig å få de med videre derfra .
Plutselig dukket det opp geiter, som kom løpende ned berget.
En uredd lillebror håndmatet geitekillingene
Det var trygt med støtte fra bestemor til å begynne med
Begge koste seg med å mate geitene etterhvert.
Det var vanskelig å få barna med seg bort derfra.
Tur og matauk
Når jeg er på tur i min barndoms paradis, vekkes også andre minner fra barndommen. Børudgjengen var store for meg på den tiden. En av deres sanger het «En del syns», i den sang de blant annet om løvetann:
«og svært mange avskyr løvetann, som skinner omtrent som en lykt.»
Børudgjengen
Løvetann- Den skinner omtrent som en lykt.
Mamma plukket løvetann, men hun laget ikke bukett. Hun plukket løvetannhoder i en brødpose. Lillesøster hjalp ivrig til, helt til vi kom til geitene. Derfra måtte bestemor plukke selv. I ettermiddag, etter at vi dro laget hun løvetannsirup av av de. Jeg er spent, og håper på en smak når jeg kommer utover om to uker.
Bestemor kombinerer tur og matauk.
Mamma har blitt veldig eksperimentell på kjøkkenet i det siste. Hun fikk diagnosen cøliaki ca 3 måneder før meg. Jeg vet ikke, men tror det var etter det at hun virkelig begynte å teste ut alternative ting. Hun har alltid vært glad i å bake og stelle på kjøkkenet. Nå har hun alltid noe spennende hun har eksperimentert seg frem til, som hun vil vi skal smake.
Stranda
Denne turen er ikke lang, men den er allsidig. Vi går også ned på ei lita sandstrand. i dag var det lavvann. Da var det gøy å lete etter krabber, men vi fant ingen i dag. Vi kastet stein i vannet, og noen av oss har ikke glemt gamle kunster, men imponerte med flyndresprett.
En tur i barndommens minner
Jeg avslutter dagens innlegg med disse to bildene. Som en sammenføyning av det gamle og det nye i Hamarvik:
En gammel traktor på et jorde, et pust fra gamle dager.
Ved siden av mamma kommer det enda en ny nabo.
Har ditt hjemsted forandret seg mye siden du var barn? Hva vil du vise barna dine fra ditt hjemsted, og din barndom?
Jeg har lovet barna at neste gang vi skal til Frøya skal vi fiske krabber. Så håper vi får fint vær om to uker. Følg med!
I helgen har vi tatt turen til Frøya, for å besøke mamma, men også for å teste sykkelformen til Tour de Frøya. Det er bare 2 uker til rittet, så det var viktig å ta turen for å teste traseen, og ikke minst formen.
Jeg har tatt med sykkelen min til Frøya.
Jeg har syklet rundt Frøya
Jeg brukte 3 timer på turen i dag, men vet at jeg har mer å gå på. Jeg hadde et uhell med kjedet, og slet noe med girene etter det uhellet. Fint at jeg har gratis service på sykkelen, der jeg kjøpte den. Får nok ta en gjennomgang når jeg kommer hjem. Ble litt tungt å sykle når girene ikke fungerte optimalt. Deilig å kjenne at formen ikke er verre enn at jeg klarte å sykle opp alle bakkene.
Dette var siste bakken på dagens økt, men det er den første når jeg skal sykle Tour de Frøya om 2 uker.
Frøya er jo relativt flatt så de lengste og bratteste bakkene, finner man ikke her ute. Etter å ha hatt noen demotiverende treningsøkter hjemme var dagens runde en positiv opplevelse.
Erfaringer jeg gjorde i dag
Teknisk
Jeg bruker Enodmondo, og så frem til å registrere runden nå. Dessverre gikk mobilen tom for strøm, ved Espneset, etter 1 time og 15 minutter. Spidometeret på sykkelen fungerte heller ikke, så jeg følte at jeg syklet litt i blinde på tiden. Disse tingene skal jeg få fikset før rittet.
Ernæring
Jeg gikk også litt tom for næring på slutten. Må huske på ha noe påfyll, med meg under rittet.
Bekledning
Min hjelm og min manns hansker.
Jeg hadde også for mye klær på meg. Det var meldt vind, så jeg kledde meg i vann og vindtett. Det ble en klam fornøyelse. Jeg må vurdere om jeg skal kjøpe en sykkeljakke. Jeg frøs på tærne. Jeg tror jeg skal ha ullsokker på neste gang. Jeg har sykkelsko, av typen man klikker fast i pedalen. Jeg har aldri lært meg å bruke de, så i dag syklet jeg i joggesko. Jeg hadde også lånt min manns sykkelhansker, de er altfor store, men holdt meg varm i dag. Bør vel heller kjøpe mine egne.
Delta på Tour de Frøya?
Dersom du har lyst til å delta på rittet er påmeldingen åpen til 19. mai. Her er linken til påmeldingen.
Skal du delta på sykkelritt i år? Det er godt å ha et mål for treningen. Hva er ditt mål? Del gjerne noen tanker omkring dette i kommentarfeltet.
Single sokker er et evigvarende problem. I dag har jeg paret sokker i over en time. Sikkert over 200 par. Det slår meg er at vi har altfor mange par pr person her i residensen. Dette kan ha noe med å gjøre at jeg har en tendens til å kjøpe sokker… selv om det egentlig ikke trengs.
Et fjell av singlesokker møtte meg i dag.
Vi har prøvd forskjellige tiltak mot single sokker
I tråd med at vi i 2019 har fokus på forenkling, innså jeg i dag at dette må nå ned i skokkeskuffen også. over tid har jeg prøvd ut fler tiltak for å forebygge at sokkene ble single.
«Sokkefangere»
Jeg har kjøpt «sokkefangere», små plastdingser av forskjellige typer, som skal holde sokkeparet sammen fra det kastes i skittentøyet og til de tas ut av sokkeskuffen når du tar de på. 11 åringen vår var ganske flink til å bruke de, men det skal fort ut for alle, og problemet med de single sokkene vender tilbake. Er du interessert i slike «sokkefangere», kan du finne mange forskjellige varianter på for eksempel eBay eller Wish.
Denne anretningen forebygger single sokker!
Alle sorterer og parer sine egne sokker
Jeg har prøvd å sortere ut sokkene og putte de i den enkeltes kleskurv, slik at de selv måtte pare sine sokker. Det fungerte heller ikke. Det ble liggende mange uparede sokker på ungenes rom, og de fant ikke sokker når de skulle kle på seg.
«Sokkekaruseller»
Så kjøpte jeg seks småvaskhengere. Merket de med navn, en til hver. På hver hang jeg de uparede sokkene til den enkelte. Dette var faktisk ikke så dumt, det ble lettere å finne par når alle var sortert etter eier. Ungene spesielt de to yngste synes det er gøy å være med å finne like sokker.
Her er Veslas single sokker på sokkekarusellen hennes.
Fordelen med denne metoden er at du kan henge opp de uparede sokkene, de er lette å se og de er lett tilgjengelige når den andre single sokken dukker opp. Da er det lett å pare underveis. Ulempen er at jeg har seks slike, og at jeg ikke har noen plass til å ha seks sokkekaruseller hengende oppe. Derfor blir det skippertak, som i dag.
Nye mål og nye tiltak for å unngå single sokker
Jeg kan ikke fordra single sokker, for jeg liker ikke å pare de. Derfor blir det lenge mellom hver gang…. denne gangen over 200 par… Noe som sikkert tilsvarer at det er over en måned siden sist jeg gjorde dette. Jeg vet jo selvsagt at det ikke er lurt å vente så lenge.
Nye mål
Overordnet må er jo klart:
Å bruke mindre tid på å pare sokker
For å komme dit må jeg nok jobbe med noen delmål:
Vi må redusere sokkebeholdningen
Vi må ha bedre rutiner for paring av sokker.
Tiltak
Det blir ikke kjøpt sokker her i residensen før det trengs nå…. og det blir lenge til! I dag kastet jeg mange av de single sokkene. Jeg vet at det er flere i vasken som pågår, så jeg gikk ikke for drastisk til verks nå.
Endelig er jeg ferdig med å pare sokker for i dag.
Jeg tenker at det er tilstrekkelig at hvert medlem av husholdningen eier ca 15 par. Dersom alles 15 par er på vask samtidig, vil det uansett være snakk om mindre enn halvparten av alle de sokkene jeg paret i dag. Med gode rutiner for paring av sokker, vil det ikke bli nødvendig med skippertak, og da er det lettere å sette i gang med paringen også!
Jeg vet at noen kaster sokker i vaskenett, og slik holder sokkene samlet på vask. Kanskje det kan være ne metode som fungerer for oss?
Jeg synes også at ungene kan være flinkere til å bidra med paring av sokker. Jeg har tidligere nevnt at de yngste synes det er gøy. De større synes nok ikke det. Slik er livet ikke alt er gøy, men vi må gjøre det da også. Delt arbeid, er mindre på hver.
Ikke bare hos oss dette er et problem?
Jeg regner med at single sokker er et problem i de fleste hjem. Om du ikke har det så ekstremt som det var hos meg i dag, med omkring 400 uparede sokker, har du kanskje noen du ergrer deg over du også?
Skriv gjerne noen ord om hva du tenker om single sokker, bruk kommentarfeltet.
Har du funnet den perfekte metoden for å unngå sokkeskilsmisse? Da er jeg og mine lesere veldig interessert i å høre hvordan du gjør det.
Bruk gjerne kommentarfeltet og del noen ord om hvordan dere håndterer de single sokkene hjemme hos deg.
